Jeg eller svigerfamilien som er rar?

[Anonym bruker]

Jeg og kjæresten har vært samboere og bodd sammen i 3 år nå. Og har sammen et barn på 7 mnd. Vi prøver så godt vi kan å gjøre de fleste avgjørelser sammen slik at den ene ikke overkjører den andre osv. 

 

Mine foreldre synes det er helt greit at jeg sier jeg bare skal høre med han om for eksempel en middagsinvitasjon, og at jeg ringer eller tekster tilbake om 5-10 min. Faren hans sin side synes også dette er greit, og praktiserer det samme selv. Men moren hans og den siden av familien er ikke i orden med dette. 

 

Seneste som i går ringte morfaren til samboeren for å snakke om et par greier med bilen. Morfaren skal fikse bilen for oss, noe som selvfølgelig er hyggelig. Han spurte om samboer hadde tid til å kjøre opp med bilen med engang (klokka var da 21.00 og tar 1,5t tur retur til morfaren), kjæresten svarte at han skulle høre med meg først for så å sende en sms hva vi bestemte oss for. Da får han tilbake at han må lære seg å ta avgjørelser selv og ikke la seg herse rundt av en kvinne på den måten. Akkurat på samme måte er moren hans også når vi/de skal avtale noe. 

 

Jeg trodde det var helt normalt å ta avgjørelser om middagsinvitasjoner og andre avtaler sammen med den de du bor sammen med jeg... Har opplevd før at hvis vi ikke snakker sammen om sånt kan vi fort dobbeltbooke eller ikke vite om den andre parten i det hele tatt vil. 

 

Er det jeg som har misforstått noe her? 

Anonymous poster hash: 03915...1d9

[Anonym bruker]

Høre med hverandre om middagsinvitasjoner, besøk osv er helt greit, og normalt..

 

men.. Det må ikke ta helt overhånd. Må han virkelig spørre og diskutere med deg om han kan kjøre en bil opp til morfaren som skal fikse den? Skjønner at det kan bli litt mye da.. Og i tillegg bruke 10-15min på å diskutere det.. Hadde blitt irritert om jeg måtte vente 15min på å få et svar om han kom, når det allerede var så sent..

 

Man behøver ikke diskutere alt. Menn er ganske enkle og, så skjønner godt morfaren her faktisk..

Anonymous poster hash: 0e4de...25e

[☆☆☆]

Diskutere i 10-15 min og sende svar er sært. Det normale er vel "vent litt, skal høre om xxx har planer." Og etter 5 sek svare i telefonen om det er ok eller ikkje.

[overlord]

Kl. var 21 på kvelden og dere hadde neppe andre avtaler så sent. Ser ikke hvorfor dere da skulle måtte diskutere dette og skjønner morfarens irritasjon.

[Anonym bruker]

Enig med stjerna. Normalt å høre med den andre, men ingen grunn til at det skal ta mer enn 5 sek.

 

Anonymous poster hash: 0dd74...885

[Anonym bruker]

Føler vi må få lov til å bruke 5-10 minutter da jeg jobber turnus... Det tar jo et par minutter å sjekke timelista. Ikke alltid vi har den i hodet, eller vet når man skal jobbe osv. 

 

HI

Anonymous poster hash: 03915...1d9

[Gjest Antarctica]

Svigerfar er ufin hvis han sier ting som "du må slutte å la deg herse rundt av en kvinne".

 

Helt uavhengig av om dere er sære eller ikke.

[Odine!]

 

Føler vi må få lov til å bruke 5-10 minutter da jeg jobber turnus... Det tar jo et par minutter å sjekke timelista. Ikke alltid vi har den i hodet, eller vet når man skal jobbe osv.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 03915...1d9

Kanskje en løsning at han neste gang presiserer at dere må sjekke om du jobber.

[Anonym bruker]

 

Føler vi må få lov til å bruke 5-10 minutter da jeg jobber turnus... Det tar jo et par minutter å sjekke timelista. Ikke alltid vi har den i hodet, eller vet når man skal jobbe osv.

 

HI

 

Anonymous poster hash: 03915...1d9

Men da samboer fikk spørsmål i går om å komme, trengte du vel ikke å sjekke turnusen? Du visste vel på sparket om du skulle på jobb de neste to timene eller ikke..

 

Anonymous poster hash: 0dd74...885

[Anonym bruker]

 

Jeg og kjæresten har vært samboere og bodd sammen i 3 år nå. Og har sammen et barn på 7 mnd. Vi prøver så godt vi kan å gjøre de fleste avgjørelser sammen slik at den ene ikke overkjører den andre osv.

 

Mine foreldre synes det er helt greit at jeg sier jeg bare skal høre med han om for eksempel en middagsinvitasjon, og at jeg ringer eller tekster tilbake om 5-10 min. Faren hans sin side synes også dette er greit, og praktiserer det samme selv. Men moren hans og den siden av familien er ikke i orden med dette.

 

Seneste som i går ringte morfaren til samboeren for å snakke om et par greier med bilen. Morfaren skal fikse bilen for oss, noe som selvfølgelig er hyggelig. Han spurte om samboer hadde tid til å kjøre opp med bilen med engang (klokka var da 21.00 og tar 1,5t tur retur til morfaren), kjæresten svarte at han skulle høre med meg først for så å sende en sms hva vi bestemte oss for. Da får han tilbake at han må lære seg å ta avgjørelser selv og ikke la seg herse rundt av en kvinne på den måten. Akkurat på samme måte er moren hans også når vi/de skal avtale noe.

 

Jeg trodde det var helt normalt å ta avgjørelser om middagsinvitasjoner og andre avtaler sammen med den de du bor sammen med jeg... Har opplevd før at hvis vi ikke snakker sammen om sånt kan vi fort dobbeltbooke eller ikke vite om den andre parten i det hele tatt vil.

 

Er det jeg som har misforstått noe her?

 

Anonymous poster hash: 03915...1d9

Du er rar.

 

Morfaren skal hjelpe dere, selvsagt visste mannen om du var på jobb eller ikke de neste to timene. Når noen skal hjelpe dere så takker man selvsagt ja og heller endrer/avlyser andre planer sent en kveld.

 

Forventer du morfaren, som er snill og hjelper dere (antagelig mye billigere enn feks verksted) skal sitte og vente på at det passer dere?

 

Enig med morfar, det høres ut som om mannen din ikke kan ta avgjørelser selv og at du bestemmer alt.

 

Anonymous poster hash: 77a9c...97d

[Anonym bruker]

Det er helt normalt at man sjekker med den man bor sammen med om noe passer.  

 

Akkurat i tilfeller der noen tilbyr seg å hjelpe med noe kan man forsøke å svare øyeblikkelig, men det er jo mulig at du f.eks. var ute med bosset, innom en nabo eller lignende.  

 

"Å la seg herse rundt av en kvinne" er jo bare teit.  Helt vanlig i et normalfungerende forhold at man snakker sammen.  Alternativet er jo å ringe tilbake etter fem minutter og forklare at det ikke passet likevel.  

Anonymous poster hash: 61b4e...586

[Anonym bruker]

Vi spør hverandre også om slike ting. Det er da bare fint å respektere hverandres tid og ta hensyn til hverandre. Og særlig med en liten baby. Det går jo begge veier. Idiot-svar av morfaren, høres ut som en gammeldags "sjef i huset". 1,5 timer er jo lenge, skjønner godt at man da hører at det passer! Men må si det er litt rart hvis du ikke vet om du skal på jobb om få timer. Han kunne bare spurt deg mens han var i telefonen, og så hvis dere måtte se på det kunne han så sagt at han ga beskjed. Men uansett hva, synes jeg en sånn kommentar er ufin. Stå på deres, og fortell heller den familiesiden neste gang hvor fint dere har det sammen og at dere tar hensyn til hverandre -og at det går begge veier. Steng ute det negative fra de som lever annerledes. Mye rart i eldre generasjoner..

 

Anonymous poster hash: c1927...9f3

[Pobie]

Greit nok at man sjekker angående middagsplaner, men om kvelden når dere ikke har planer og mannen vet at du ikke skal på jobb den kvelden, kunne vel mannen bare si "ja, kommer nå". Så sier han i fra til deg og kjører avgårde. Hvis du mot formodning trengte enten mannen eller bilen, ville du da sagt "du kan ikke reise nå, fordi xxx".

 

Skjønner ikke hvorfor mannen må sjekke med deg akkurat i dette tilfellet, eller hvorfor det skulle ta 10-15 minutter.

 

Man trenger da ikke å sjekke ALT. Selv om det skulle vise seg å ikke passe, er det ikke verre enn at man kan ringe opp igjen og si at det passer ikke likevel.

 

Men kommentaren om å la seg herse med var ufin, uansett.

Endret 29. mars 2016 av Pobie

[Anonym bruker]

Fint å sjekke det meste med hverandre, men unødvendig å diskutere den minste lille detalj. Om du skulle på jobb den kvelden burde vell både du og mannen vite kl. 21 om kvelden?  Sånne avgjørelser bør man kunne ta på 5 sekunder, mens man er i telefonen. Dere høres irriterende ut. Det må gå an å få et klart svar med en gang.

Anonymous poster hash: 73a7a...b92

[Anonym bruker]

Selvfølgelig pleier vi å la sånne småting gå med engang. Det som var spesielt med denne situasjonen var nok at jeg nettopp hadde kommet hjem, og samboer mest sannsynlig prøvde å gi meg et valg om jeg orket å være hjemme midt i tannfrembrudd etter flere timer på en jobb som er fysisk krevende, eller om jeg ville slappe av. Men endte jo opp med at han dro og at jeg ble igjen hjemme. 

 

Men han får liksom alltid kjeft eller gitt dårlig samvittighet hver gang moren sin side ringer til han. Enten skal de rakke på at vi ikke har tid til å få besøk akkurat den dagen, eller så rakker de ned på jobben hans, min og at vi studerer samtidig osv. Skjønner så klart at hvis vi vil ha hjelp må vi føye oss etter de som skal hjelpe oss, men det må da passe litt med oss også. Avtalen var egentlig at de skulle ta det i midten av denne uka, visste ikke at midten var mandag. Jaja...

Anonymous poster hash: 03915...1d9

[Anonym bruker]

 

Selvfølgelig pleier vi å la sånne småting gå med engang. Det som var spesielt med denne situasjonen var nok at jeg nettopp hadde kommet hjem, og samboer mest sannsynlig prøvde å gi meg et valg om jeg orket å være hjemme midt i tannfrembrudd etter flere timer på en jobb som er fysisk krevende, eller om jeg ville slappe av. Men endte jo opp med at han dro og at jeg ble igjen hjemme.

 

Men han får liksom alltid kjeft eller gitt dårlig samvittighet hver gang moren sin side ringer til han. Enten skal de rakke på at vi ikke har tid til å få besøk akkurat den dagen, eller så rakker de ned på jobben hans, min og at vi studerer samtidig osv. Skjønner så klart at hvis vi vil ha hjelp må vi føye oss etter de som skal hjelpe oss, men det må da passe litt med oss også. Avtalen var egentlig at de skulle ta det i midten av denne uka, visste ikke at midten var mandag. Jaja...

 

Anonymous poster hash: 03915...1d9

Ikke noe hyggelig å bli hakket sånn på. Prøv å si i fra hver gang de gjør det er mitt tips. Når det blir så mye at dere merker dere det. "Vet du, hvis du bare skal hakke og kritisere har jeg bedre ting å gjøre enn å snakke med deg". Ikke finn dere i det:)

 

Anonymous poster hash: c1927...9f3

[Anonym bruker]

Ikke noe hyggelig å bli hakket sånn på. Prøv å si i fra hver gang de gjør det er mitt tips. Når det blir så mye at dere merker dere det. "Vet du, hvis du bare skal hakke og kritisere har jeg bedre ting å gjøre enn å snakke med deg". Ikke finn dere i det:)

 

Anonymous poster hash: c1927...9f3

Konsekvensen blir jo ellers at dere skyver de fra dere og ønsker minst mulig kontakt, og det er leit for både dere og barnet deres, og sikkert for de, også. Kanskje dere bare må si det sånn. Og skjerper de seg ikke, er de kanskje ikke de man ønsker å bruke mest tid på, og det er helt greit.

 

Min erfaring er ellers at de som er fæle til å snakke negativt om/til andre har lav selvtillit, eller de er ikke så lykkelige selv. Så prøv å heve dere over de, og tenk heller "stakkars de".

 

Anonymous poster hash: c1927...9f3

[Anonym bruker]

Min mann var ikke vant med å måtte sjekke med den han bodde med, når han var gift gikk det meste bare via kona. Ting ble kaotisk, men han ga opp. Så ett år alene der han fikset alt når han hadde ungene ble det litt mer system i sakene.

Jeg flyttet inn og er vant med å sjekke ukelan og høre med de jeg deler hus med ble hel kræsj med han. Når jeg fikk ett ja eller nei av han, gikk ting inn på kalendern og jeg planla dager utifra det. Min mann var enda ikke der så han dobbelbukket seg, glemte å føre inn ting osv osv så det var totalt kaos. Han skjønte etterhvert at det var lurt det jeg dreiv med, for da husket jeg også på hans sine ting. Så nå sjekkes først kalenderen, der føres alt ungene skal på inn med engang vi får vite om det. Så kan vi føre inn ting vi avtaler sammen og deretter kan vi planlegge ting.

 

Han og alle ungene er veldig fornøyde med slik det er nå. For om ungene skal noe og trnger skyss kan de sjekke ukeplanen og se om taxien er ledig.

 

Anonymous poster hash: 9652b...237

[Gjest Antarctica]

 

Selvfølgelig pleier vi å la sånne småting gå med engang. Det som var spesielt med denne situasjonen var nok at jeg nettopp hadde kommet hjem, og samboer mest sannsynlig prøvde å gi meg et valg om jeg orket å være hjemme midt i tannfrembrudd etter flere timer på en jobb som er fysisk krevende, eller om jeg ville slappe av. Men endte jo opp med at han dro og at jeg ble igjen hjemme.

 

Men han får liksom alltid kjeft eller gitt dårlig samvittighet hver gang moren sin side ringer til han. Enten skal de rakke på at vi ikke har tid til å få besøk akkurat den dagen, eller så rakker de ned på jobben hans, min og at vi studerer samtidig osv. Skjønner så klart at hvis vi vil ha hjelp må vi føye oss etter de som skal hjelpe oss, men det må da passe litt med oss også. Avtalen var egentlig at de skulle ta det i midten av denne uka, visste ikke at midten var mandag. Jaja...

 

Anonymous poster hash: 03915...1d9

Men da er de jo noen negative energityver.

[Anonym bruker]

Vi spør hverandre selvsagt om sånne ting. Syns også man har rett til å ta den praten uten at den andre er på tråden, spesielt når dere har en liten en på 7mnd som kan trenge litt tilsyn og pass. I og med at du jobber turnus hadde jeg satt pris på om mannen spurte meg om det var greit, spesielt om jeg da f.eks skulle på dagvakt dagen etter.  

 

Uavhengig av om jeg hadde syns det var greit at samboeren dro i denne situasjonen eller ei, hadde jeg absolutt reagert på slike kommentarer om at mannen må slutte å la seg herse med. Jeg hadde faktisk forlangt at min mann satt seg ned med mor og svigerfar osv. og forklarte at dere ønsker å ha det på den måten og at det handler om at den ene ikke skal overkjøre den andres planer og lignende, og at kommentarer i den duren kan de spare seg for, uansett hvor uenig de er. 

Anonymous poster hash: 2be7f...7b6

[Anonym bruker]

Jeg skjønner at jeg lever på siden av DIBs andre brukere. Jeg ville fått behandlingskrvende utslett om jeg skulle spørre om alt mulig på forhånd. Ja noen ganger krasjer det, men da ordner vi det. Ikke no stress. Jeg jobber også turnus, men vi klarer likevel å ordne det. Svært sjeldent at noen må "vike" fordi noe krasjer, og om det skulle skje så skjer det uten sure miner.

Jeg kan skjønne at for mange kan dette virke ulogisk og rotete, men skulle jeg ha mistet spontanitet hadde jeg mistet meg selv. Samme om mannen skulle spurt meg om lov til alt ville jeg følt var helt feil. Han må jo selvfølgelig få lov å reise på guttetur av og til etc. Men mitt system fungerer bare hvis det ikke blir utnyttet av partene i forholdet.

 

Enig i at av og til sjekker man om det passer, men pass på så det ikke blir for mye.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 953a4...98a

[Marriet]

Jeg forstår ikke helt.. dersom det er en avtale som gjelder dere begge er det jo greit nok å snakke sammen på forhånd, men når det er snakk om at han skal gjøre noe så må han vel kunne svare på det på stående fot? Og samme med deg. Dere virker jo styrt av hverandre? Jeg hadde blitt gal om alt vi foretar oss skulle snakkes om eller i verste fall diskuteres. Vi snakker mye sammen og har åpen dialog, men vi kan fint avtale og legge planer for oss selv og kun informere den andre om hva som skal skje. Sånn som at min mann ringer meg nå halv fem og informerer om at han skal på bowling 18.45 i kveld. Åja, svarte jeg. Så hyggelig. Hadde blitt lang i maska dersom han spurte om tillatelse eller om jeg mente noe om det. Vi bor sammen, lever sammen, men vi har også hver våre liv.

[Salomine]

Riktig og fint at man har såpass respekt for hverandre at man klarerer avtaler med hverandre. Men dette syns jeg var i meste laget, så enig med morfar her. MEN ikke enig i måten han formulerte seg på.

[Anonym bruker]

Vi sjekker alltid ut med hverandre, men bruker ikke 10 min på det hvis det er noe som skal skje NÅ.

 

Vi har felles kalender så vi ser hverandres oppdaterte kalendre. Likevel sier vi alltid at vi skal sjekke med den andre - "men det ser ikke ut til at det er noe i kalenderen".

Anonymous poster hash: 7b928...2c0

[Mostly Harmless]

Jeg forstår ikke helt.. dersom det er en avtale som gjelder dere begge er det jo greit nok å snakke sammen på forhånd, men når det er snakk om at han skal gjøre noe så må han vel kunne svare på det på stående fot? Og samme med deg. Dere virker jo styrt av hverandre? Jeg hadde blitt gal om alt vi foretar oss skulle snakkes om eller i verste fall diskuteres. Vi snakker mye sammen og har åpen dialog, men vi kan fint avtale og legge planer for oss selv og kun informere den andre om hva som skal skje. Sånn som at min mann ringer meg nå halv fem og informerer om at han skal på bowling 18.45 i kveld. Åja, svarte jeg. Så hyggelig. Hadde blitt lang i maska dersom han spurte om tillatelse eller om jeg mente noe om det. Vi bor sammen, lever sammen, men vi har også hver våre liv.

Om man har barn vil den enes avtaler også binde opp den andre. Om han skal på bowling, kan ikke du uten videre dra på kino. En viss grad av samkjøring kreves da, men det kan selvfølgelig bli for mye av det gode også.