Anonym bruker Skrevet 24. mars 2016 #1 Skrevet 24. mars 2016 Jeg sliter. Frykten for panikkanfall har blitt så stor at jeg ikke vil dra på middagsselskap i dag. Jeg er også redd for å være igjen hjemme alene. Kan ikke ha der sånn her. Noen som kan anbefale en behandlingsform som virkelig hjelper. Syns eksponering er vanskelig da jeg ikke får så mye støtte hjemme, blir vel heller sett på som tullete :/ Anonymous poster hash: b645d...1a0
Birben Skrevet 24. mars 2016 #2 Skrevet 24. mars 2016 Hei, jeg har slitt med dette i over 20 år. Har akkurat begynt å gå til psykriater. Det eneste som hjelper er medisin. Høy dose med for eksempel zoloft. 200-300 mg. Da må man gå på det i kanskje 2-3 år slik at nervecellene som nå er "feil" blir tvunget til å "gå" i et annet mønster. I tillegg er valium en god støtte å ha i en slik prosess. Hilsen en som nå prøver å bli kvitt panikkangsten:-)
Gjest Pusikatt Skrevet 24. mars 2016 #3 Skrevet 24. mars 2016 Mental trening, hvile, kosthold (ligg unna brus, godterier, og usunn drittmat). Regelmessig fysisk trening må jeg ha, kan IKKE vike fra det, uansett hvir lite lyst jeg har. Rutiner, pustetrening, og mental forberedelse på det jeg skal. Men også beroligende tabletter en periode. Nå er jeg helt frisk. Medisin tar jeg KUN når angsten overmanner meg, og det skjer kanskje tre ganger i året nå. For et par år siden var jeg et vrak.
Ylva og Mathilde Skrevet 24. mars 2016 #4 Skrevet 24. mars 2016 Ved å vite at det "bare" er angst. Puste dypt, innse at følelsen av å bli kvalt kun sitter i hodet mitt, og at det er fordi jeg er stresset. Vet at det går over. Men første gang gikk jeg med fullstendig panikk i 2-3 uker, kunne ikke være inne hjemme, måtte ut og gå ustanselig. Sjekket blodtrykk, blodsukker, var på legevakten flere ganger, før jeg innså at det var angst. Trodde til og med min daværende ektemann forsøkte å forgifte meg, så sterke var de fysiske symptomene. Fikk veldig smertefull magekatarr, i tillegg til "panikplagene", på grunn av det konstante stressnivået, så da var jeg sikker på at det var spikeren i kista. Har hatt et tilbakefall i den grad, og blitt fintet ut av "nye symptomer", som har gjort at jeg har oppsøkt lege og trodd jeg er syk, men nå har jeg det under kontroll. Frem til jeg evt havner i en krise, da vet jeg jo ikke. God bedring, få nok søvn (legg deg tidlig), unngå alkohol og tren regelmessig slik at du får brent av overflødig kortisol!
Anonym bruker Skrevet 24. mars 2016 #5 Skrevet 24. mars 2016 Kjære HI😘 Jeg slet med dette for endel år siden , klarte ikke gjøre noe omtrent :/ Satt bare hjemme og turte kun gå til postkassa . Når jeg merket angstanfall kom , begynte jeg etterhvert å rydde eller vaske for å prøve fokusere på annet . Eksponering er også beste medisin Jeg var livredd folkemengder, for hva om fikk panikk der :/ En dag gikk jeg på ett av de største kjøpesenterene i Norge alene ( tenkte jeg måtte prøve selv komme meg ut ) , hvor jeg gikk helt på toppen av senteret ( lengst unna alle utganger , for fluktveier måtte jeg alltid ha om Følte ikke fikk puste ). Jeg tenkte at ok nå Får bare panikk angsten komme å ta meg , svetten rant og hjertet hoppa i brystet mitt . Men ingen alvorlig panikk angst anfall kom !!! Jeg mesteret det ) jeg hadde min livs største kamp på det senteret den dagen , men ingen andre enn meg Så den kampen etter den dagen utsatte jeg meg mer og mer for det . Jobber nå som foreleser foran andre ( jeg som ville være usynlig ) Kan fortsatt innimellom kjenne trykk i brystet , men da tenke jeg tilbake til den dagen Jeg hadde angst for angsten , og det hemmet meg daglig 10 år etterpå setter jeg meg gjerne På hjørner på kino osv , så om noe skulle skje kommer meg ut men jeg har ikke lenger angst , jeg Tok kontrollen Masse lykke til ❤️ Anonymous poster hash: 2e632...5e6
Anonym bruker Skrevet 24. mars 2016 #6 Skrevet 24. mars 2016 Mitt råd er å søke hjelp. Eneste som hjalp for meg var psykolog. Anonymous poster hash: aff68...89e
Anonym bruker Skrevet 24. mars 2016 #7 Skrevet 24. mars 2016 HI her. Tusen takk for svar! Setter enormt pris på det. Sendte familien avgårde nå og er småsvimmel. Er også så lei meg fordi det må være sånn. Jeg vil jo også ha det hyggelig på besøk. Blir noen tårer.. Anonymous poster hash: b645d...1a0
Anonym bruker Skrevet 24. mars 2016 #8 Skrevet 24. mars 2016 Samtaler hos psykolog. Jeg kunne ikke eksponere meg pga ME. Ble likevel angstfri. Anonymous poster hash: fedc7...ce7
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå