Vannavgang 17 uker

[Anonym bruker]

Herregud så trist det er!

 

Jeg hadde en MA oppdaget i uke 13 i oktober og nå har vannet gått 17 uker på vei. Den har det tilsynelatende fint på ul og jeg kan kjenne den sparker. Det er så fælt at jeg skal miste den lille. Jeg har heldigvis to barn fra før, men jeg hadde så utrolig lyst på denne babyen. Orker ikke tanken på et nytt svangerskap.

 

Anonymous poster hash: f7802...2cc

[Utålmodigemeg]

Fins det ingen måte å redde den lille på?

[Anonym bruker]

Nei, dessverre. Jeg har snakket med tre leger og de anbefalte alle å avslutte. Prosessen er igangsatt nå.

 

Anonymous poster hash: f7802...2cc

[Utålmodigemeg]

Forferdelig :-( føler med deg, sånt burde ikke vært lov å oppleve!! Håper det går bra med deg gjennom denne tøffe tiden <3

[Anonym bruker]

😥❤️❤️

 

Anonymous poster hash: afac5...a6a

[Anonym bruker]

Tusen takk! Det er helt ubeskrivelig vondt.

 

Anonymous poster hash: f7802...2cc

[Lykke - mamma til 3]

Var igjennom det samme i fjor, 16 uker på vei. Vannet gikk uten forvarsel, og etter 1 døgn på sykehus med jevnlige ultralyder for å sjekke om det fyllte seg opp igjen, startet riene. Noen timer senere kom vår lille til verden. Mistet i uke 12 noen måneder før, og har 2 barn, så historiene våre er ganske like.

 

Ikke ta avgjørelsen om dere skal prøve igjen akkurat nå, ta deg tid til å sørge, og å få dette på avstand først. For meg var det ubeskrivelig vondt, og jeg gråt hver dag i mange uker etterpå. Vi valgte å prøve igjen, og jeg er nå snart halvveis i nytt svangerskap. Ja, det har vært tøft, og jeg har ofte vært redd for at det ikke skal gå denne gangen heller, men for meg var det riktig å prøve igjen.

 

Stor klem til deg!

[Anonym bruker]

Så trist å lese at du har gått igjennom det samme, men tusen takk for at du delte. Det var godt å lese en helt lik historie og at du klarte å gå videre og bli gravid igjen.

 

Jeg har nok aldri vært så trist som jeg er nå. Det er bare så forferdelig, men jeg skal utsette beslutningen om jeg orker å igangsette en ny graviditet til jeg er over det verste.

 

Jeg vet bare ikke om jeg tør utsette meg og oss for dette en gang til. Hvordan er det for deg? Er du redd for at det skal gå galt? Får du ekstra oppfølging?

 

 

Anonymous poster hash: f7802...2cc

[Anonym bruker]

Beklager, leser jo nå at du ofte er redd... Det forstår jeg så godt. Det er helt umenneskelig å miste når man er såpass mange uker på vei. Fant de noen årsak til at det skjedde?

 

Anonymous poster hash: f7802...2cc

[Lykke - mamma til 3]

Hos meg fant de ingen årsak dessverre, de fant en infeksjon, men den hadde kommet etter vannavgangen.

 

For meg var følelsen av å ha et barn for lite veldig sterk, og det var derfor vi valgte å prøve igjen. Jeg har alltid blitt gravid rask, men etter dette tok det 7 pp før jeg ble gravid.

 

Oppfølgningen etterpå har vært god, jeg hadde samtale med lege på sykehuset da obdusjonsrapporten var klar, samt at jeg i dette svangerskapet har hatt 2 tidlige ultralyder (hadde nok fått flere om jeg hadde bedt om det) I tillegg har jeg fått komme til hos lege og jordmor på dagen de dagene jeg har vært mest bekymra. Så jeg føler at redselen min blir tatt på alvor.

 

Jeg var helt knust etter at jeg mistet, så jeg føler virkelig med deg <3

[Anonym bruker]

Jeg setter så stor pris på svar fra deg. Jeg leste opp det du skrev for mannen. Han lurte på om jeg hadde svart meg selv Det er jo helt likt.

 

De mente det ikke var noe galt med barnet og at de mest sannsynlig ikke ville finne noen årsak. Jeg har også en infeksjon, men de har ikke kunnet si om den kom før eller etter vannavgang.

 

Jeg forstår at savnet etter det tredje barnet vil komme og at jeg kanskje hiver meg på et forsøk til, men akkurat nå kjennes det tungt ut. Jeg har også blitt gravid veldig raskt heldigvis.

 

Nå skal jeg gi meg tid til å sørge over den sønnen jeg ikke fikk beholde. Heldigvis har jeg to flotte jenter allerede som jeg kan kose meg med

 

Igjen, tusen tusen takk for svar. Det var virkelig fint å lese din historie!

 

Anonymous poster hash: f7802...2cc

[Nonygaje]

Var på ordinær ul 15/6, da var han helt rolig og ingen hjerteslag. Han hadde dødd noen dager før ulen, 17 uker gammel.

Jeg ble satt i gang 19/6 og fødte han normalt da. Fødselen viste at han hadde fått navlestrengen to ganger rundt hodet, over skulderen og tvers over magen.

Jeg har også to fra før, og jeg vil gjerne prøve igjen. Men det er tungt og kjett, vi hadde begravelse for en uke siden. Syntes han fortjente det. Det minste vi fikk gjort for han, han var så ønsket...

Så jeg føler med deg...

-Fælt at man blir sykemeldt en uke for å så bli sleng tilbake i arbeid. Jeg har fått videre sykemelding, mange etterrier og sorgen er stor. Det er ikke bare å kaste seg rundt og fortsette som vanlig. Kroppen har jobbet i fire mnd med å gi den vesle alt det beste og masse kjærlighet, folk rundt viste om det, det syntes på kroppen, det er et stort savn. Til jul skulle vi alle hatt en liten tass...