Kleint når man MÅ skrive at man har opprykk/tillegg

[Anonym bruker]

 

 

 

 

2 bachelorer og en master. Ikke misunnelig

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3f50f...0c6

"Alle" har jo mer enn en bachelor og masteroppgaver går det 13 av på dusinet. Slå nå hvertfall i bordet med mer enn en master, eller en PhD.

 

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Bachelor er vel knapt nok over det som kaltes grunnfag før. Så den trenger du ikke skilte med.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Knapt over grunnfag? Dæven du er uopplyst.

En bachelor er en lav grad altså, men et grunnfag tilsvarte aldri 180 studiepoeng.

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Nei, den gangen het det vekttall, og grunnfaget var vel 120 av dagens poeng. Men man kom ikke inn på grunnfag uten å være kvalifisert.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Hva i all verden er det egentlig du mener...?

Grunnfag var på 20 vekttall og tilsvarte dagens 60 studiepoeng, altså et årsstudium av daværende 4-årig lavere grad (cand mag, for eksempel). Kvalifikasjonene ble vurdert på samme måte som ved søknad til høyere utdanning idag.

 

 

Anonymous poster hash: adef8...45a

[Anonym bruker]

 

 

 

 

2 bachelorer og en master. Ikke misunnelig

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3f50f...0c6

"Alle" har jo mer enn en bachelor og masteroppgaver går det 13 av på dusinet. Slå nå hvertfall i bordet med mer enn en master, eller en PhD.

 

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Bachelor er vel knapt nok over det som kaltes grunnfag før. Så den trenger du ikke skilte med.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Knapt over grunnfag? Dæven du er uopplyst.

En bachelor er en lav grad altså, men et grunnfag tilsvarte aldri 180 studiepoeng.

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Nei, den gangen het det vekttall, og grunnfaget var vel 120 av dagens poeng. Men man kom ikke inn på grunnfag uten å være kvalifisert.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

 

 

Det er vel dette som så pent på norsk vil hete: "Nå bæsjet du på leggen!" Du avslører jo bare at du overhode ikke har peiling på utdanningssystemet.

 

Anonymous poster hash: 80a58...cf2

[Anonym bruker]

Flere som synes det er litt kleint når f.eks lærere bare må skrive at de har tillegg eller opprykk? Som om at det er noen stor forskjell i kompetanse og at man er mer enn bare en vanlig lærer. Akkurat som at de ikke tørr å si at de kun er lærere. Blir så flau på deres vegne. Anonymous poster hash: 3f50f...0c6

Syntes det er ryddig jeg. Det kommer jo an på hvordan man spør, feks "hva jobber du som?" i sosiale sammenhenger.

Selv er jeg utdannet helsesekretær med autorisasjon og jobbtittelen min er helsesekretær. Da sier jeg ikke at jeg er sekretær dersom noen spør hva jeg jobber som, da helsebiten er temmelig vesentlig i den type stilling jeg har.

 

Anonymous poster hash: 63958...dbe

[Anonym bruker]

 

Flere som synes det er litt kleint når f.eks lærere bare må skrive at de har tillegg eller opprykk? Som om at det er noen stor forskjell i kompetanse og at man er mer enn bare en vanlig lærer. Akkurat som at de ikke tørr å si at de kun er lærere. Blir så flau på deres vegne.

 

Anonymous poster hash: 3f50f...0c6

 

 

 

Nei, synes ikke det er kleint. Det er tittelen deres. Å være adjunkt med tilleggsutdanning gir en annen kompetanse enn adjunkt, lektor med tilleggsutdanning er en større utdannelse enn lektor. 

 

Anonymous poster hash: d1c21...a08

[Anonym bruker]

Kleint?

 

I hvilke situasjoner? Når man diskuterer stillinger eller lønn med fjortisjenter?

 

Vanlig å titulere etterutdanning. Overlege feks er jo også lege

 

Anonymous poster hash: 3a450...dd6

[Anonym bruker]

Eneste som er vesentlig å kommentere her, er at tittelen "... med opprykk" ikke lenger finnes. Man er enten adjunkt eller lektor med tilleggsutdanning. Dette handler altså om at man har utdanning utover graden, og heldigvis finnes det et eget trinn på lønnsstigen for oss med tilleggsutdanning. 

 

Men i dagligtale er jeg lærer i vgs, selv om det er en svært upresis beskrivelse. 

Anonymous poster hash: 04bac...b22

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

2 bachelorer og en master. Ikke misunnelig

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3f50f...0c6

"Alle" har jo mer enn en bachelor og masteroppgaver går det 13 av på dusinet. Slå nå hvertfall i bordet med mer enn en master, eller en PhD.

 

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Bachelor er vel knapt nok over det som kaltes grunnfag før. Så den trenger du ikke skilte med.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Knapt over grunnfag? Dæven du er uopplyst.

En bachelor er en lav grad altså, men et grunnfag tilsvarte aldri 180 studiepoeng.

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Nei, den gangen het det vekttall, og grunnfaget var vel 120 av dagens poeng. Men man kom ikke inn på grunnfag uten å være kvalifisert.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Det er vel dette som så pent på norsk vil hete: "Nå bæsjet du på leggen!" Du avslører jo bare at du overhode ikke har peiling på utdanningssystemet.

 

Anonymous poster hash: 80a58...cf2

Innholdet i dagens bachelor er kortere og mindre arbeidskrevende enn de treårige utdanningene er nå. Så de såkalte 180 studiepoengene kunne lett ha blitt pressa inn på et mellomfag på 80- og 90-tallet.

 

Pensumet jeg måtte lese på f eks litteraturvitenskap grunnfag var 10.000 sider. Det er ikke tilfelle på bachelor i dag. Hvis de må lese 3000 sider i året og ende opp på 9000 er de uheldige.

 

Kvalifikasjoner (utover ex.phil) var å ha et brukbart vitnemål fra videregående. De karakterene våre elever får nå, og deretter kommer inn på bachelor med, er basert på læringsmålene som før var nok til å bestå 1.klasse. F eks løser man eksamensoppgaver i fremmedspråk med ordbøker tilgjengelig. Det kunne du ikke i 1990 - da forventet man at du faktisk kunne de ordene selv.

 

I tillegg fantes også karakteren 0. I skalaen fra 0 til 6 var den en reell karakter (dvs ikke det samme som "ikke vurdert"), og vår instruksjon var å gi karakteren 3 som betegnelse på en helt gjennomsnittlig prestasjon. I dag er vi pålagt å gi 4 i samme tilfeller, og uthulingen fortsetter.

 

Ja - jeg jobber i videregående. Og jo - jeg kjenner utdanningssystemet. Og den mastergraden jeg tok i 2008 kostet meg ikke en kalori, verken når man sammenligner med grunnfaget, mellomfaget eller storfaget jeg tok ca 10 år tidligere. Tilpassingen til utenlandske bokstavkarakterer og til utenlandske "credits" var en gedigen uthuling av universitetssystemet.

 

Så to bachelorgrader og en master - beklager, men det ville ha tilsvart ca 4 års brukbart hardt arbeid i det gamle systemet. Men det er nå smurt ut over 7 år med tilsvarende slapt arbeidskrav.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

[Anonym bruker]

Unnskyld, første avsnitt gir ikke mening. Det skal stå "de treårige utdanningene var før."

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

[LME1001]

Jeg er bare vanlig adjunkt, så jeg pleier å si (når det snakkes om lønn etc) at jeg er lærer med nedrykk 😜

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

2 bachelorer og en master. Ikke misunnelig

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3f50f...0c6

"Alle" har jo mer enn en bachelor og masteroppgaver går det 13 av på dusinet. Slå nå hvertfall i bordet med mer enn en master, eller en PhD.

 

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Bachelor er vel knapt nok over det som kaltes grunnfag før. Så den trenger du ikke skilte med.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Knapt over grunnfag? Dæven du er uopplyst.

En bachelor er en lav grad altså, men et grunnfag tilsvarte aldri 180 studiepoeng.

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Nei, den gangen het det vekttall, og grunnfaget var vel 120 av dagens poeng. Men man kom ikke inn på grunnfag uten å være kvalifisert.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Mener du cand.mag? Det med å ikke komme inn må du forklare.

Mine elever kan ikke gjennomføre et årsstudium i f eks matematikk eller et fremmedspråk hvis de kommer rett fra videregående. Med de læringsmålene som kreves for å ta eksamen etter "Kunnskapsløftet" og et par andre reformer, er de ikke i stand til å følge undervisningen. Universitetene gir forkurs og prøver å gjøre studentene klare, men løsningen blir til syvende og sist å senke nivået på hele studiet.

 

Vi kom inn med forbehold - vi fikk beskjed om at vi ikke skulle regne med å kunne fullføre f eks grunnfag fransk hvis vi ikke lå godt over snittet, og vi måtte ha tatt såkalt "B-språk". Det betydde to år på ungdomsskolen, tre år på vgs, og 5 timersfag siste året. De fleste som tok grunnfag med meg hadde dessuten vært utvekslingsstudenter, tatt et år på fransk skole eller bodd i fransktalende land via andre ordninger.

 

Jeg hadde kun vært 2 uker i Frankrike, men jeg hadde 6 i B-språket. Og likevel var nivået mer enn høyt nok.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

2 bachelorer og en master. Ikke misunnelig

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3f50f...0c6

"Alle" har jo mer enn en bachelor og masteroppgaver går det 13 av på dusinet. Slå nå hvertfall i bordet med mer enn en master, eller en PhD.

 

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Bachelor er vel knapt nok over det som kaltes grunnfag før. Så den trenger du ikke skilte med.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Knapt over grunnfag? Dæven du er uopplyst.

En bachelor er en lav grad altså, men et grunnfag tilsvarte aldri 180 studiepoeng.

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Nei, den gangen het det vekttall, og grunnfaget var vel 120 av dagens poeng. Men man kom ikke inn på grunnfag uten å være kvalifisert.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

 

Mulig det var sånn på Livets harde skole. 

På NTNU var et grunnfag 20 vekttall. Og man måtte ha ex. phil og ex. fac før man fikk begynne, totalt 10 vt. Det var vel de eneste kvalifikasjonene man trengte. 

 

 

Man skal ikke kimse av Livets Harde Skole

 

Men jeg tror det kan ha vært ulik praksis rundt omkring (høgskoler vs universitet)  ift hva som ble regnet som grunnfag.

 

Nå jobber jeg innen akademia, og her er titlene som bruker rett og slett en betegnelse på hvor høy utdanning en person har og hva slags arbeidsoppgaver denne er forventet å ha (undervisning vs forskning). Vet ikke om det er direkte overførbart til vanlig skole. 

 

Anonymous poster hash: 93356...1e2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

2 bachelorer og en master. Ikke misunnelig

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3f50f...0c6

"Alle" har jo mer enn en bachelor og masteroppgaver går det 13 av på dusinet. Slå nå hvertfall i bordet med mer enn en master, eller en PhD.

 

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Bachelor er vel knapt nok over det som kaltes grunnfag før. Så den trenger du ikke skilte med.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Knapt over grunnfag? Dæven du er uopplyst.

En bachelor er en lav grad altså, men et grunnfag tilsvarte aldri 180 studiepoeng.

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Nei, den gangen het det vekttall, og grunnfaget var vel 120 av dagens poeng. Men man kom ikke inn på grunnfag uten å være kvalifisert.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Mulig det var sånn på Livets harde skole.

På NTNU var et grunnfag 20 vekttall. Og man måtte ha ex. phil og ex. fac før man fikk begynne, totalt 10 vt. Det var vel de eneste kvalifikasjonene man trengte.

Man skal ikke kimse av Livets Harde Skole

 

Men jeg tror det kan ha vært ulik praksis rundt omkring (høgskoler vs universitet) ift hva som ble regnet som grunnfag.

 

Nå jobber jeg innen akademia, og her er titlene som bruker rett og slett en betegnelse på hvor høy utdanning en person har og hva slags arbeidsoppgaver denne er forventet å ha (undervisning vs forskning). Vet ikke om det er direkte overførbart til vanlig skole.

 

Anonymous poster hash: 93356...1e2

Hva tenker du om studentene dere får inn, da? Har du vært der lenge nok til å huske at studentmassen som kom rett fra skolen var av et annet kaliber?

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

2 bachelorer og en master. Ikke misunnelig

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3f50f...0c6

"Alle" har jo mer enn en bachelor og masteroppgaver går det 13 av på dusinet. Slå nå hvertfall i bordet med mer enn en master, eller en PhD.

 

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Bachelor er vel knapt nok over det som kaltes grunnfag før. Så den trenger du ikke skilte med.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Knapt over grunnfag? Dæven du er uopplyst.

En bachelor er en lav grad altså, men et grunnfag tilsvarte aldri 180 studiepoeng.

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Nei, den gangen het det vekttall, og grunnfaget var vel 120 av dagens poeng. Men man kom ikke inn på grunnfag uten å være kvalifisert.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Mulig det var sånn på Livets harde skole.

På NTNU var et grunnfag 20 vekttall. Og man måtte ha ex. phil og ex. fac før man fikk begynne, totalt 10 vt. Det var vel de eneste kvalifikasjonene man trengte.

Man skal ikke kimse av Livets Harde Skole

 

Men jeg tror det kan ha vært ulik praksis rundt omkring (høgskoler vs universitet) ift hva som ble regnet som grunnfag.

 

Nå jobber jeg innen akademia, og her er titlene som bruker rett og slett en betegnelse på hvor høy utdanning en person har og hva slags arbeidsoppgaver denne er forventet å ha (undervisning vs forskning). Vet ikke om det er direkte overførbart til vanlig skole.

 

Anonymous poster hash: 93356...1e2

Hva tenker du om studentene dere får inn, da? Har du vært der lenge nok til å huske at studentmassen som kom rett fra skolen var av et annet kaliber?

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

 

 

Aj, det er et vanskelig spørsmål!

Jeg kan kun sammenligne dagens studenter innenfor mitt fag (teknisk/realfag) med mine medstudenter fra den gangen jeg var student, og det er store forskjeller både innenfor grunn- og høyere utdanning siden den gang. Jeg ser at studentene som tas inn rett fra skolen nå har andre egenskaper nå på godt og vondt. Det er store mangler innenfor forkunnskapene innenfor realfag (spesielt matematikk), som fører til dårlige kvalitet. Samtidig ser man at studieretninger endres for å tilpasse seg til slike studenter ved å lempe på kravene. De "gode studentene" innenfor ingeniørfag er fremdeles gode, samtidig som det er flere mindre gode en før. Og så har man alle de uten realfag som tar en "nesten-ingeniør-faglig" utdanning som har store mangler i forståelsen fordi de ikke har gode nok forkunnskaper. 

 

Anonymous poster hash: 93356...1e2

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

 

 

2 bachelorer og en master. Ikke misunnelig

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3f50f...0c6

"Alle" har jo mer enn en bachelor og masteroppgaver går det 13 av på dusinet. Slå nå hvertfall i bordet med mer enn en master, eller en PhD.

 

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Bachelor er vel knapt nok over det som kaltes grunnfag før. Så den trenger du ikke skilte med.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Knapt over grunnfag? Dæven du er uopplyst.

En bachelor er en lav grad altså, men et grunnfag tilsvarte aldri 180 studiepoeng.

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Nei, den gangen het det vekttall, og grunnfaget var vel 120 av dagens poeng. Men man kom ikke inn på grunnfag uten å være kvalifisert.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Mulig det var sånn på Livets harde skole.

På NTNU var et grunnfag 20 vekttall. Og man måtte ha ex. phil og ex. fac før man fikk begynne, totalt 10 vt. Det var vel de eneste kvalifikasjonene man trengte.

Man skal ikke kimse av Livets Harde Skole

 

Men jeg tror det kan ha vært ulik praksis rundt omkring (høgskoler vs universitet) ift hva som ble regnet som grunnfag.

 

Nå jobber jeg innen akademia, og her er titlene som bruker rett og slett en betegnelse på hvor høy utdanning en person har og hva slags arbeidsoppgaver denne er forventet å ha (undervisning vs forskning). Vet ikke om det er direkte overførbart til vanlig skole.

 

Anonymous poster hash: 93356...1e2

Hva tenker du om studentene dere får inn, da? Har du vært der lenge nok til å huske at studentmassen som kom rett fra skolen var av et annet kaliber?

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Aj, det er et vanskelig spørsmål!

Jeg kan kun sammenligne dagens studenter innenfor mitt fag (teknisk/realfag) med mine medstudenter fra den gangen jeg var student, og det er store forskjeller både innenfor grunn- og høyere utdanning siden den gang. Jeg ser at studentene som tas inn rett fra skolen nå har andre egenskaper nå på godt og vondt. Det er store mangler innenfor forkunnskapene innenfor realfag (spesielt matematikk), som fører til dårlige kvalitet. Samtidig ser man at studieretninger endres for å tilpasse seg til slike studenter ved å lempe på kravene. De "gode studentene" innenfor ingeniørfag er fremdeles gode, samtidig som det er flere mindre gode en før. Og så har man alle de uten realfag som tar en "nesten-ingeniør-faglig" utdanning som har store mangler i forståelsen fordi de ikke har gode nok forkunnskaper.

 

Anonymous poster hash: 93356...1e2

Og der er vi i humaniora også. At det lempes på kravene i stedet for å lære opp ungdommene. Lemfeldigheten kommer til å bli vår ruin som nasjon.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

2 bachelorer og en master. Ikke misunnelig

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3f50f...0c6

"Alle" har jo mer enn en bachelor og masteroppgaver går det 13 av på dusinet. Slå nå hvertfall i bordet med mer enn en master, eller en PhD.

 

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Bachelor er vel knapt nok over det som kaltes grunnfag før. Så den trenger du ikke skilte med.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Knapt over grunnfag? Dæven du er uopplyst.

En bachelor er en lav grad altså, men et grunnfag tilsvarte aldri 180 studiepoeng.

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Nei, den gangen het det vekttall, og grunnfaget var vel 120 av dagens poeng. Men man kom ikke inn på grunnfag uten å være kvalifisert.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

 

 

Du er uopplyst ja....

60 st.p. er et grunnfag.

 

Anonymous poster hash: cef54...a2b

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

2 bachelorer og en master. Ikke misunnelig

 

HI

 

Anonymous poster hash: 3f50f...0c6

"Alle" har jo mer enn en bachelor og masteroppgaver går det 13 av på dusinet. Slå nå hvertfall i bordet med mer enn en master, eller en PhD.

 

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Bachelor er vel knapt nok over det som kaltes grunnfag før. Så den trenger du ikke skilte med.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Knapt over grunnfag? Dæven du er uopplyst.

En bachelor er en lav grad altså, men et grunnfag tilsvarte aldri 180 studiepoeng.

 

Anonymous poster hash: 69423...c47

Nei, den gangen het det vekttall, og grunnfaget var vel 120 av dagens poeng. Men man kom ikke inn på grunnfag uten å være kvalifisert.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b

Du er uopplyst ja....

60 st.p. er et grunnfag.

 

Anonymous poster hash: cef54...a2b

Nei, 20 vt VAR et grunnfag. Og ved omregning skulle det i følge en fiffig omregningsnøkkel bli 60 studiepoeng. Men siden man samtidig endret innholdet i "grunnfaget" er det ikke tilfelle. På et fremmedspråk slipper man i dag unna med å lese noen få hundre sider pr halvår. Et studiepoeng "skal" tilsvare 25-30 timers arbeid. Det gjør det neppe med så svake pensumkrav.

 

Anonymous poster hash: d108a...f2b