Vurderer å skrive brev til sjefen min for å få sagt det jeg vil si

[Isola&Lille+julegave]

Jeg har vært der du er.

Dra til legen. Du trenger en sykemelding!

Og bytt jobb!

[Anonym bruker]

Sånn hadde jeg det på jobb før også, og jeg godtok det i flere år fordi jeg gjorde som deg og sa meg enig, nikket og tok i mot uansett hvor feil og urettferdig jeg følte deg var. Sjefen min gjorde stor forskjell på meg og andre ansatte - fordi jeg tillot det. Hun visste hun kunne endre vaktene mine på kort varsel, si nei til ting hun vanligvis sa ja til andre til osv fordi det ville aldri komme noe motstand fra meg. Jeg sa jo bare ok og smilte og gikk videre.

 

Jeg vet ikke hva som skjedde, men plutselig så var bare all respekt for henne borte. Jeg aner ikke hva jeg har vært så redd for når det kommer til henne som har gjort meg til en lobotomert nikkedukke som godtar å bli behandlet urettferdig og dårlig av henne i flere år... men jeg begynte å stå opp for meg selv. Jeg sa nei, dette syns jeg ikke er greit. Var det forskjellsbehandling så sa jeg hva jeg mente om dette.

Jeg var ikke lenger redd for å miste jobben min og følte ikke at hun hadde makt over meg på samme måte lenger. Man mister ikke jobben fordi man setter grenser for seg selv, eller tar opp ting med sjefen som er ugreit så lenge man gjør det på en saklig måte.

 

Hun som alltid var "på meg", ubehagelig og urettferdig sluttet med alt dette når jeg begynte å si ifra.. Fikk faktisk mer ja på ting som fri, ferie osv som før var veldig vanskelig å få til. Akkurat som om hun prøvde å blidgjøre meg av en eller annen grunn ettersom jeg plutselig ikke var så lett å herse med lenger likevel.

 

Jeg ville bedt om et møte med henne hvor jeg hadde tatt opp nøyaktig hva jeg mener og føler og sagt hva jeg synes om det. Hva er du redd for? Den det blir mest ubehagelig for er nok henne. Ikke la henne behandle deg dårlig.

 

Jeg var litt som hun i reklamen som bestiller pizza. (Royal kebab pizza eller kebab pizza) lot meg overkjørt og turte ikke si ifra. Bare stod der med lua i hånda og godtok alt.

 

Har det mye bedre nå som jeg har lært meg at det er greit å stå opp for seg selv. Nå som jeg ikke lar folk bruke meg eller behandle meg dårlig. Nå som jeg sier nei uten dårlig samvittighet...

Jeg sleit meg helt ut tidligere fordi jeg alltid sa ja, uansett hvor lite tid jeg hadde, hvor sliten jeg var, så sa jeg alltid ja for å tilfredsstille alle andre.

 

Så kom igjen... be om møte og stå opp for deg selv. Du fortjener ikke å ha det sånn. Jeg vet det er vanskelig, men det blir bare enklere for hver gang du gjør det fordi du ser at det skjer jo ikke noe negativt.

 

Anonymous poster hash: 0b7a0...ae1

[Anonym bruker]

En liten oppdatering fra meg..

 

Jeg har ikke tatt tak i dette enda, føler det er så tungt at det enste jeg gjør når jeg kommer hjem er å grue meg til jobb. Jeg er så sliten at jeg verken orker barna eller mannen -gjør det som må gjøres hjemme når jeg mest har lyst til å legge meg ned å grine....

 

I dag var det igjen like før jeg knakk sammen på jobb etter en runde med sjefen hvor h*n ringte meg fem ganger på rad...

 

Jeg kom hjem og gikk bare å la meg kl 17 og har logget i senga siden - endelig er det mørkt ute og stille i huset. Har lyst å stå opp men er bare tiltaksløs i en lammelse av å skulle dra på jobb igjen i morgen 🙁

 

Anonymous poster hash: d02ff...640

Da bytter du selvsagt jobb! Søk nye jobber og med en gang du har fått en ny så sier du opp.

 

 

 

Anonymous poster hash: 87bfe...993

[Gjest Antarctica]

Søk hjelp.

Denne personen terroriserer og trakasserer deg.