Min søsters barn liker ingenting av mat. Spiser bare junk

[Anonym bruker]

Min mor henvendte seg til meg for å høre om det er noe vi kan gjør for å bedre en litt trist affære hos søsteren min.

 

Søsteren min har to barn på 5 og 2. Hun og mannen er oppegående folk som er mer enn gjennomsnittet interessert i mat. Nesten litt snobbete faktisk.

 

Nå tror jeg de har fått litt matkresne barn, men matvanene til søsteren min og mannen er helt på trynet. Det er fritt frem med nugatti, kjeks når som helst. Til middag spiser ungene kun pizza og 2-3 andre middager.

 

Kjipest synes jeg er at de aldri spiser middag sammen. Ungene får noe junk food på ettermiddagen, før de lager en ordentlig middag sent på kvelden.

 

Det er skikkelig strevsomt å ha de på middagsbesøk fordi ungene ikke vil sitte ved bordet og spiser aldri noe. Jeg er lei av å være streng tante, særlig når jeg får ingen støtte fra søsteren min.

 

Uff, dette ble langt. Men det jeg ig moren min lurer på er hvordan nå frem til søsteren min om at kostholdet til ungene er elendig! Kjenner jeg blir litt trist på vegne av ungene..

 

Anonymous poster hash: eaca2...4c6

[Anonym bruker]

syns det unødvendig strengt av deg som tante å forvente at de skal sitte med bordet når de er ferdig.

Når vi er på besøk hos besteforeldre eller tanter så er det en selvfølge at småen på 4 år får gå fra bordet med gang han er forsynt.

Anonymous poster hash: 8b6e9...5ed

[Anonym bruker]

 

syns det unødvendig strengt av deg som tante å forvente at de skal sitte med bordet når de er ferdig.

Når vi er på besøk hos besteforeldre eller tanter så er det en selvfølge at småen på 4 år får gå fra bordet med gang han er forsynt.

 

Anonymous poster hash: 8b6e9...5ed

Hadde de enda spist noe hadde jeg ikke brydd meg..men de vil ikke sette seg til bords, og har omtrent aldri villet smake på noe som helst.

 

De ser som regel på barnetv mens vi andre,inkludert deres søskenbarn på 1 år og 4 år spiser...

 

 

Anonymous poster hash: eaca2...4c6

[Anonym bruker]

Om du har barnetv på så kan du jo takke deg selv for at de ikke vil sitte med bordet å spise.

Her må tv være av ellers hadde ikke 4 åringen min heller ville sittet med bordet..

Anonymous poster hash: 8b6e9...5ed

[Anonym bruker]

Dersom du og søsteren din er nære, så går det vel ann å si at de bør forsøke å få dem til å spise annen mat?

 

Anonymous poster hash: b8e9c...dd1

[Anonym bruker]

 

Om du har barnetv på så kan du jo takke deg selv for at de ikke vil sitte med bordet å spise.

Her må tv være av ellers hadde ikke 4 åringen min heller ville sittet med bordet..

 

Anonymous poster hash: 8b6e9...5ed

Det er her jeg mener grensen på streng tante og rett og slett kjip tante går. Når foreldrene lar de få lov så begynner jeg å bli lei av å være bad cop alltid.

 

Mine ser aldri på barnetv under middag, eller rett etterpå for den saks skyld.

 

Nå hadde jeg håpet på tips om hvordan nå frem til søsteren min, ikke oppdragelsesråd for meg som tante. ..

 

 

 

Anonymous poster hash: eaca2...4c6

[Anonym bruker]

Jeg forstår egentlig ikke at det er et så stort problem om ikke barn sitter så lenge med bordet dersom det er besøk, da vil de gjerne leke med de andre barna og kose seg.

Akkurat den oppdragelsesbiten med bordet osv, tenker jeg en kan ta hjemme og heller la de kose seg sammen med søskenbarn når det først er besøk.

Er det så ofte middagsbesøk da?

Skjønner at 1-åringen sitter med bordet, hun/han har ikke så mye valg;-) Kommer seg ikke ned selv.

Men forstår at det er et problem med maten, men det burde jo gå ann å snakke om dersom forholdet er godt.

 

Anonymous poster hash: b8e9c...dd1

[Anonym bruker]

Hvorfor lager du ikke bare mat som barna liker når de er på besøk? Det er vel ikke slik at de kommer på besøk hele tiden? Jeg synes det er viktigere at alle får noe de liker når man har besøk, enn at man skal være prinsippfast og forsøke å tvinge andres barn til å spise mat de ikke vil ha. Det er ikke ditt problem hva andres barn spiser.

 

Selv har jeg et barn som er høysensitivt, og med det følger at han er veldig kresen på hva slags mat han vil ha, og det er veldig vanskelig å få ham til å lære seg å spise nye typer mat. Nå øver vi for eksempel på pizza - ikke sunt, men det er noe han sannsynligvis vil få servert i barnebursdager etc framover, og da er det greit at han faktisk kan spise maten han får servert og ikke bare svarer "jeg er ikke sulten". Det går framover, men regner med det vil ta lang tid (år) før vi er i mål. Har fått klar beskjed fra barnepsykolog om at vi ikke skal tvinge ham til å spise noe, det kan føre til spiseforstyrrelsesproblematikk senere. Kan legge til  til BIM-mafiaen som jeg vet kommer til å tenke at "han er sikkert bare bortskjemt" at hans lillebror spiser absolutt alt - han gafler innpå oliven, salat og lutefisk, alt hva vi putter foran ham. Og vi har ikke oppdratt de to barna på to radikalt forskjellige måter... De er rett og slett to veldig forskjellige individer.

Mitt råd er rett og slett å la være å bry deg hva din søster gjør, og heller legge til rette for hyggelige måltider sammen ved å lage noe du vet barna liker. Dine barn - du kan velge hvilke kamper du vil ta. Andres barn - du har ikke noe du skulle sagt. Hvis de får mat de liker, vil de nok sitte ved bordet også. 

Anonymous poster hash: 9685a...db5

[Anonym bruker]

Jeg forstår egentlig ikke at det er et så stort problem om ikke barn sitter så lenge med bordet dersom det er besøk, da vil de gjerne leke med de andre barna og kose seg.

Akkurat den oppdragelsesbiten med bordet osv, tenker jeg en kan ta hjemme og heller la de kose seg sammen med søskenbarn når det først er besøk.

Er det så ofte middagsbesøk da?

Skjønner at 1-åringen sitter med bordet, hun/han har ikke så mye valg;-) Kommer seg ikke ned selv.

Men forstår at det er et problem med maten, men det burde jo gå ann å snakke om dersom forholdet er godt.

 

Anonymous poster hash: b8e9c...dd1

De setter seg ikke TIL bordet...men blir sittende i stua. Jeg pleier å oppmuntre dem til å komme til kjøkkenet med det har nesten aldri fungert. Det samme skjer hos våre foreldre.

 

De leker ikke med søskenbarn fordi mine barn spiser middag..

 

Det blir noen middager i måneden. Noen hos dem riktignok.

 

Litt kilde til konflikt dette her da søsteren min mener jeg er nazi på dette, selv om jeg tror vi har helt vanlige regler for måltider.

 

Anonymous poster hash: eaca2...4c6

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener, det er litt sånn med min søster og hennes barn også. Ungene deres spiser lite vanlig mat, kanskje ei halv skive til frokost, samtidig som de gjerne kan drikke en halv liter melk eller juice til. Etter ca 40 min er de sultne igjen, og får da gjerne kjeks, noe frokostblanding ala cornflakes eller honnycorn. Lunsj spiser de skjelden, i såfall kun yoghurt. Gjerne en eller annen snack etter en liten halvtime, sammen med masse juice eller melk. Middag spiser de ikke grønnsaker overhodet nesten, men drikker alltid brus, gjerne en halv liter hver her og... De drikker aldri vann, og må heller ikke komme å sette seg ved bordet! Jeg har ikke noe problem med at barn får gå fra når de er ferdige, men å ikke måtte sette seg engang syntes jeg blir helt feil.

 

Jeg har derfor rett og slett sagt til min søster at jeg absolut ikke slal legge meg borti hva de velger å gjøre, men at mine barn faktisk må sitte ved bordet, smake på maten, at vi drikker vann mellom måltider, og at de ikke får gi snacks til ungene uten å spørre oss (diskret!) først! Jeg driter i om de syntes vi er kjipe, men mine unger trenger mat - og de spiser også mat i all mass 😃 Nå har vi nettopp hatt dem på besøk her, og ungene deres kom til bords, de spiste sammen med våre barn, og ingen maste om mat mellom måltidene - så det er mulig altså 😃 De voksne sa heller ingenting, men var ekstremt glade og ikke minst overrasket over at barna deres spiste vanlig mat - og ikke var sultne mellom måltid.

 

Tror kommunikasjon er tingen altså - vær ærlig, fortell hvordan det påvirker dine barn, og si fra til foreldrene at hjemme hos dere (og din mor) så må de følge deres regler. Lov å være litt kjip 👍🏻

 

Anonymous poster hash: 5af08...ded

[Anonym bruker]

Skjønner godt hva du mener, det er litt sånn med min søster og hennes barn også. Ungene deres spiser lite vanlig mat, kanskje ei halv skive til frokost, samtidig som de gjerne kan drikke en halv liter melk eller juice til. Etter ca 40 min er de sultne igjen, og får da gjerne kjeks, noe frokostblanding ala cornflakes eller honnycorn. Lunsj spiser de skjelden, i såfall kun yoghurt. Gjerne en eller annen snack etter en liten halvtime, sammen med masse juice eller melk. Middag spiser de ikke grønnsaker overhodet nesten, men drikker alltid brus, gjerne en halv liter hver her og... De drikker aldri vann, og må heller ikke komme å sette seg ved bordet! Jeg har ikke noe problem med at barn får gå fra når de er ferdige, men å ikke måtte sette seg engang syntes jeg blir helt feil.

 

Jeg har derfor rett og slett sagt til min søster at jeg absolut ikke slal legge meg borti hva de velger å gjøre, men at mine barn faktisk må sitte ved bordet, smake på maten, at vi drikker vann mellom måltider, og at de ikke får gi snacks til ungene uten å spørre oss (diskret!) først! Jeg driter i om de syntes vi er kjipe, men mine unger trenger mat - og de spiser også mat i all mass 😃 Nå har vi nettopp hatt dem på besøk her, og ungene deres kom til bords, de spiste sammen med våre barn, og ingen maste om mat mellom måltidene - så det er mulig altså 😃 De voksne sa heller ingenting, men var ekstremt glade og ikke minst overrasket over at barna deres spiste vanlig mat - og ikke var sultne mellom måltid.

 

Tror kommunikasjon er tingen altså - vær ærlig, fortell hvordan det påvirker dine barn, og si fra til foreldrene at hjemme hos dere (og din mor) så må de følge deres regler. Lov å være litt kjip 👍🏻

 

Anonymous poster hash: 5af08...ded

Oj, er du vår tredje søster!

 

Takk for gode råd. Får snakke med dem og si at de må følge vanlige regler her,dvs sitte ved bordet.

 

Det er så uforståelig hvordan det er blitt slik der. Søsteren min hadde mange fornuftige tanker om kosthold før hun fikk barn, men nå er hun verre enn noen jeg kjenner. Er bare dokumentarer fra England som har vist noe tilsvarende

 

 

Anonymous poster hash: eaca2...4c6

[Anonym bruker]

 

Jeg forstår egentlig ikke at det er et så stort problem om ikke barn sitter så lenge med bordet dersom det er besøk, da vil de gjerne leke med de andre barna og kose seg.

Akkurat den oppdragelsesbiten med bordet osv, tenker jeg en kan ta hjemme og heller la de kose seg sammen med søskenbarn når det først er besøk.

Er det så ofte middagsbesøk da?

Skjønner at 1-åringen sitter med bordet, hun/han har ikke så mye valg;-) Kommer seg ikke ned selv.

Men forstår at det er et problem med maten, men det burde jo gå ann å snakke om dersom forholdet er godt.

 

Anonymous poster hash: b8e9c...dd1

De setter seg ikke TIL bordet...men blir sittende i stua. Jeg pleier å oppmuntre dem til å komme til kjøkkenet med det har nesten aldri fungert. Det samme skjer hos våre foreldre.

 

De leker ikke med søskenbarn fordi mine barn spiser middag..

 

Det blir noen middager i måneden. Noen hos dem riktignok.

 

Litt kilde til konflikt dette her da søsteren min mener jeg er nazi på dette, selv om jeg tror vi har helt vanlige regler for måltider.

 

Anonymous poster hash: eaca2...4c6

Då skrue du av TV og ikke oppfordre til å sette seg med bordet,men faktisk forlange at dei ska setta seg.

 

Anonymous poster hash: f3a28...e63

[Gjest Antarctica]

Søsteren din er idiot, og du kan ikke gjøre annet enn å tilby god og variert mat når tantebarna er på besøk...

[Anonym bruker]

 

Hvorfor lager du ikke bare mat som barna liker når de er på besøk? Det er vel ikke slik at de kommer på besøk hele tiden? Jeg synes det er viktigere at alle får noe de liker når man har besøk, enn at man skal være prinsippfast og forsøke å tvinge andres barn til å spise mat de ikke vil ha. Det er ikke ditt problem hva andres barn spiser.

 

Selv har jeg et barn som er høysensitivt, og med det følger at han er veldig kresen på hva slags mat han vil ha, og det er veldig vanskelig å få ham til å lære seg å spise nye typer mat. Nå øver vi for eksempel på pizza - ikke sunt, men det er noe han sannsynligvis vil få servert i barnebursdager etc framover, og da er det greit at han faktisk kan spise maten han får servert og ikke bare svarer "jeg er ikke sulten". Det går framover, men regner med det vil ta lang tid (år) før vi er i mål. Har fått klar beskjed fra barnepsykolog om at vi ikke skal tvinge ham til å spise noe, det kan føre til spiseforstyrrelsesproblematikk senere. Kan legge til  til BIM-mafiaen som jeg vet kommer til å tenke at "han er sikkert bare bortskjemt" at hans lillebror spiser absolutt alt - han gafler innpå oliven, salat og lutefisk, alt hva vi putter foran ham. Og vi har ikke oppdratt de to barna på to radikalt forskjellige måter... De er rett og slett to veldig forskjellige individer.

Mitt råd er rett og slett å la være å bry deg hva din søster gjør, og heller legge til rette for hyggelige måltider sammen ved å lage noe du vet barna liker. Dine barn - du kan velge hvilke kamper du vil ta. Andres barn - du har ikke noe du skulle sagt. Hvis de får mat de liker, vil de nok sitte ved bordet også. 

 

Anonymous poster hash: 9685a...db5

 

Nå skriver Hi at barna spiser pizza, og 2-3 andre matretter, som beskrives som junk. Det er en viss mulighet for at Hi kanskje ikke ønsker den slagsdiett hverken til seg selv eller til sine unger. Nå trenger hun selvsagt ikke tvinge søsterens barn til å spisenoe de ikke liker, men så lenge hun ikke serverer ett eller annet veldig sært, så bør det faktisk være greit å si at enten spiser du det som serveres, eller så får du vente til neste måltid. Det bør også være helt i orden å forvente at barn som er på besøk setter seg tilbords sammen med de andre. Hvis man til stadighet har barn på besøk som ikke trengte å sette seg til bordet når man skal spise, vil det være vanskelig å forsvare ovenfor egne barn at de må følge reglene.

 

Anonymous poster hash: 62db4...0a9