Gå til innhold

Den gleden, den sorgen :-(


Anbefalte innlegg

Fant ut ganske tidlig at jeg var gravid. Var på ul i det jeg trodde var uke 8. Ble helt knust når det eneste som er der er en tom sekk.

 

Så vente 2 uker, forbedre seg på at dette ender opp i det negative.

Var på ul da, fikk se et bankende hjerte. Da begynte jeg å glede meg. Ette all bekymring og redsel.

 

 

Så ul i dag. Det hadde vokst og var 10+5. Men ingen hjerte som banka...

 

Og da er vi tilbake til det sorgen... bare gråter... grusomt...

 

Anonymous poster hash: 35670...85a

Lenke til kommentar
https://forum.klikk.no/foreldre/topic/144265774-den-gleden-den-sorgen/
Del på andre sider

Fortsetter under...

Så trist. Opplevde også det...var på UL i uke 9+4, og begynte å få brunaktig utflod rett før uke 12. Ved sjekk var det da ingen hjerteaktivitet lenger, og den målte til å være uke 9+5, en såkalt MA. Gråt som æ aldri har grått før. Det e så urettferdig og trist. Dagen etter dette ble konstatert, måtte jeg på sykehuset og ta cytotec tabletter og føde det lille som skulle bli mitt. Forferdelig opplevelse. Føltes som det skulle være umulig og overleve. Nå er det gått 3 mnd, og det er heldigvis blitt bedre. Men det gikk lang tid hvor jeg plutselig bare kunne begynne å gråte. Nå har det gitt seg. Håper på ny spire nå...men redselen er der..Vil jo ikke oppleve det igjen...var helt grusomt.

 

Ønsker deg alt godt. Håper du har folk rundt deg som ikke bare tenker at "slapp av det er bare å prøve igjen" stil

Takk for svar. Trist å lese.. :-(

Nå er største redselen min hva hvis de ved en feil ikke så hjerte? Hva om det er liv? Hva om jeg dreper det når det egentlig lever...

Det er en forferdelig tanke...

 

Var jo både en lege og en gynekolog som titta og begge sa det samme... men ennå :(

 

Anonymous poster hash: 35670...85a

Jeg kan love deg at dersom hjertet banker, så ser de det. Det er umulig å ta feil. Det vises så godt at. Men dette er jo veldig vanlig. De fleste kvinner vil gå igjennom en abort i sitt fruktbare liv. Det er en mager trøst, men det er liksom naturen sin måte å ordne opp i det som evnt var feil. Men sorgen etter dette ufødte barnet, den vil vi bære med oss. Helt klart. 

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...