Ingen å snakke med som forstår

[Anonym bruker]

Hei!

Har et behov for å tømme meg litt.. Har ingen å snakke med om nåtidens situasjon..

 

Har vært prøverør i over 3 år nå. Vært igjennom tre ferske forsøk som har END negative. Nå har vi to på frys. Jeg tåler ikke medisinene jeg har fått så godt da det har endt med innleggelse to av gangene.

Det er psykisk tungt og fysisk tungt.

 

Det som gjør meg utrøstelig i dag er at jeg har fått vite at jeg skal bli tante.

Det som gjør meg utrøstelig er at jeg vil være glad og vil være supertante da dette barnet kommer til verden.. Her står jeg da gamlere enn de som skal ha barn som akkurat begynte på prøvinga.

 

Føler meg misslykka, slem og utrøstelig..

 

Anonymous poster hash: 395e5...3d2

[Anonym bruker]

Jeg vet hvordan du har det. Min åtte år yngre søster skal ha barn og jeg har ingen. Vi har prøvd i flere år vi også... Det føles fryktelig urettferdig og jeg føler meg slem. Det er nesten noen ganger vanskelig for meg å snakke med min søster og spørre hvordan hun har det. 

Anonymous poster hash: 96a5e...3f8

[Anonym bruker]

Endelig blir foreldra våre besteforeldre de har jo mast i en evighet.. Det er også en av grunnen til at jeg føler meg misslykka..

Gruer meg veldig til magen begynner å vokse og mamma begynner med all strikking av babytøy.. Og må selvfølgelig vise meg alt.. Det gjør så vondt.. Lurer på om denne sorgen noen gang kommer til å gå over. Føler livet har stått på vent siden vi startet😖

 

Anonymous poster hash: 395e5...3d2

[Anonym bruker]

Endelig blir foreldra våre besteforeldre de har jo mast i en evighet.. Det er også en av grunnen til at jeg føler meg misslykka..

Gruer meg veldig til magen begynner å vokse og mamma begynner med all strikking av babytøy.. Og må selvfølgelig vise meg alt.. Det gjør så vondt.. Lurer på om denne sorgen noen gang kommer til å gå over. Føler livet har stått på vent siden vi startet😖

 

Anonymous poster hash: 395e5...3d2

[Anonym bruker]

Kjenner alt for godt til følelsen du sitter med

Selv har vi prøvd i over 5 år og nå ser det endelig ut som vi skal lykkes og få oppleve det å få ett barn..

Men på de 5 årene vi har prøvd,har vi blitt tante og onkel til 7 søte små barn! Det har ikke vært en god opplevelse..Jeg forguder og er veldig glad i tante barna,så ikke noe med det..men det som har vært værst er å gå å kjenne på den følelsen at du ikke klarer å glede deg på din søster eller svigerinnes vegne..Jeg klarte rett og slett ikke å styre det..Det ble så mye sorg og sinne..

 

Jeg håper av hele mitt hjerte at dere lykkes med en liten spire snart❤

 

Anonymous poster hash: 864c9...1b2

[Optatium]

Jeg vil tipse deg om foreningen Ønskebarn, de har personer du kan få snakke med☺️