Dere som sier at det er negativt at en baby utvikler seg tidlig/raskt....

[Anonym bruker]

Så om deres barn plutselig hadde begynt å krabbe, sitte eller reise seg på egenhånd tidligere enn normalen, så ville dere blitt skuffet eller triste? Og slett ikke syntes at babyen var flink? 

 

Finner det litt merkelig....

Anonymous poster hash: f9e6d...62a

[Anonym bruker]

Var mer sjokkert og beskymret for skade, men også stolte over hvor bra barnet vårt har taklet det. Krabbet og gikk veldig tidlig, snudde fra mage til rygg og omvendt ved 1.5 mnd og løftet hode ved 2 uker så i det hele tatt så har jeg egentlig aldri opplevd en "hjelpesløs" liten baby men en liten, bestemt og fremadstormende krabat. 

Anonymous poster hash: 8be3c...afd

[Anonym bruker]

Men her inne fremgår det som at man bør bli trist og absolutt ikke føle noen form for stolthet eller glede over at babyen er tidlig ute. Og man bør hvertfall ikke si det til noen, og om man gjør så bør det være med negativt fortegn, og man bør missunne de som har "normale" eller også litt seine babyer....

 

HI

Anonymous poster hash: f9e6d...62a

[Anonym bruker]

Selvfølgelig er man stolt! Men man er jo alltids litt bekymret og.. Er dette normalt liksom? Alle barn bør være innom alle utviklingstrinnene, og om noen hopper over, så er man klart stolt, men og litt bekymret..

 

For eksempel så hadde jeg en sterk liten fyr som ålte seg ved 4mnd. Han ålte seg frem til han gikk og hoppet over krabbingen. Husker jeg googlet, og leste at barn som ikke krabber kan ha lære og skrivevansker, slite med for eksempel matte på skolen.. Da er det klart at man blir bekymret og.. Han kan heldigvis krabbe og, og gjorde det like etter han gikk.

Anonymous poster hash: 71f81...a68

[Anonym bruker]

Min søsters gut løp da han var 9 måneder. Han kunne ikke svinge og ikke stanse så han reiste seg og sprang til han kræsjet med noe og så reiste han seg og fortsatte. Min søster var fullstendig utslitt i lange tider for selv om han hadde funnet dette trikset så han kunne springe så greide han jo ikke å planlegge fort nok, forutsi fare osv. I tillegg hadde han lært seg å klatre og klatret på alt han kom over, men han var såpass liten at han ikke hadde skjønt/lært seg ennå at om det ble sagt nei skulle han slutte. Man kunne ikke se bort et øyeblikk for da satt han i vinduskarmen og pillet på barnesikringen, eller hang etter armene i reolen eller hadde fart rett mot et skap med tynn glassdør som kunne knuse osv. Det var virkelig krevende å passe ham på den tiden og selv om søsteren min var stolt så var hun også sliten og vi snakket noen ganger om at det hadde vært greiere på mange måter også for ham selv om han hadde ventet et par måneder - han hadde konstant 3-5 plastre forskjellige plasser på den tiden. Men man styrer ikke barnas utvikling på den måten. Hverken om de er veldig tidlig ute eller veldig seine.

Anonymous poster hash: 1be7d...038

[Anonym bruker]

Selv bryr jeg meg ikke om mitt barn var tidlig eller seint, men det finnes nok de som gjør det og ender da opp med å hele tiden "hjelpe" barnet til å blir først og best o.l. 

For meg må gjerne barnet løpe ut av livmoren mens de leser latin, men ser ikke hvorfor dette egentlig er så viktig. Er det påvist en sammenheng mellom vidunder barn og barn som går tidlig? 

Anonymous poster hash: 50422...7cc

[Anonym bruker]

Selvsagt er man stolt av barnet sitt, men det er man da uansett? Jeg var ikke noe mindre stolt av mitt barn da han tok sine første skritt ved 15 måneders alder enn da han begynte å lese som 3-åring. Men begge deler bekymret meg faktisk litt. Jeg har selv vært veldig tidlig på noen områder og sen på andre, og jeg har inntrykk av at de som er mer gjennomsnittlige generelt har det enklere. (Men jeg vet det jo ikke sikkert.)

Anonymous poster hash: c8a6e...f4b

[Anonym bruker]

 

Men her inne fremgår det som at man bør bli trist og absolutt ikke føle noen form for stolthet eller glede over at babyen er tidlig ute. Og man bør hvertfall ikke si det til noen, og om man gjør så bør det være med negativt fortegn, og man bør missunne de som har "normale" eller også litt seine babyer....

 

HI

 

Anonymous poster hash: f9e6d...62a

Tror vel ingen har sagt at man skal bli trist?

 

Det som ble kommentert i den andre tråden var jo at HI tydeligvis så på det som et tegn om at det hun gjorde var riktig. Og hun gjorde nok alt riktig også, jeg tror bare ikke det hadde en sammenheng med tidlig utviklet barn.

 

Og jo, man er alltid stolt når de små gjør fremskritt. Tror nok dog jeg opplevde større glede når gutten min som var sen og slet med å hå endelig fikk det til i forhold til jenta mi som var tidlig. Det har nok noe med at jeg så hvor stolt og glad han ble etter å ha prøvd så veldig lenge.

 

Anonymous poster hash: af693...306

[Anonym bruker]

Er dette virkelig noe mødre er opptatt av, så lenge ungen utvikler seg normalt...?

Kan ikke engang huske når barna mine lærte seg disse tingene, om de var tidlig, middels eller sent ute med rulling/åling/krabbing/gåing...

 

 

Anonymous poster hash: 6fb48...ccf

[Anonym bruker]

Lurer på hva som er galt med det? Eller galt med å være senere ute. Barn er forskjellige, og det har jo mye med personligheten å gjøre og.

 

Første barnet mitt, var ekstremt tidlig ute med alt, både krabbe, gå, prate rent og lese. I dag er dette barnet tenåring. Hun er ikke noe geni, bare normalt smart. Hun ble best i sin idrett på barneskolen. Men ga opp da hun ble syk, og det samtidig ble bytte av trener, og miljøet ble mye dårligere.

 

Det er ikke sånn at bare fordi et barn er tidlig eller sent ute, så har det noe å si om framtiden deres.

Anonymous poster hash: e3e92...cb5

[Anonym bruker]

Det er ikke negativt at barnet gjør det på egne premisser. Men overraskende mange ser på barnets utvikling som en konkurranse foreldre imellom.

Jeg har sett mange som presser, manipulerer og overstimulerer barna i form av fysisk trening.

Som om holde de i armene slik at de kan gå. Om barnet bare setter tåspiss nedi og foreldrene bærer nesten hele vekten av barnet slik at armene er strake over barnets hode er barnet IKKE klar for å gå.

Å presse et spedbarns albuer inntil kroppen slik at det løfter hodet er ikke bra.

Å oppmuntre å være med barnet slik at det selv kan finne styrke til å prøve er bra.

Min mann er manuellterapeut og har mange SMÅ barn inne pga feilbelastning av kroppen.

 

 

Anonymous poster hash: da9f3...e38

[Fru vims]

Det er vel ikke negativt at barnet utvikler seg raskt vel. Normalen for å begynne å gå er 9-18 måneder. Og barnet går vel når bena er sterke nok. Min sønn gikk når han var 9 måneder og løp stødig når han var 10 måneder. Så ikke det som noe negativt. Men språket var han litt senere med selv om språkforståelsen hans var helt innenfor normalen. Så ikke bekymret der heller. Han var jo så aktiv så sitte og prate hadde han ikke tid til.

 

Det eneste med det er at for meg var det normalt at han gikk så tidlig. Og når man møtte andre på samme alder som han så fikk man litt sjokk når man så de så vidt ikke krabbet. Men helt innenfor normalen det og. Barn er forskjellige. Og de krabber og går når de er klar for det.

[Fru vims]

Det er ikke negativt at barnet gjør det på egne premisser. Men overraskende mange ser på barnets utvikling som en konkurranse foreldre imellom.

Jeg har sett mange som presser, manipulerer og overstimulerer barna i form av fysisk trening.

Som om holde de i armene slik at de kan gå. Om barnet bare setter tåspiss nedi og foreldrene bærer nesten hele vekten av barnet slik at armene er strake over barnets hode er barnet IKKE klar for å gå.

Å presse et spedbarns albuer inntil kroppen slik at det løfter hodet er ikke bra.

Å oppmuntre å være med barnet slik at det selv kan finne styrke til å prøve er bra.

Min mann er manuellterapeut og har mange SMÅ barn inne pga feilbelastning av kroppen.

 

 

Anonymous poster hash: da9f3...e38

Et barn som blir presset til å gå når de ikke er klar for det. Og satt opp før de gjør det selv. Og og bruker gåstol vil ofte være senere i den motoriske utviklingen. Ikke er det bra for barnet heller.

[Twintipp og himmelblå]

Jeg bare synes det er så rart å være stolt av at barnet ditt krabber, går eller krabber tidlig? Svært sjeldent et barn eller voksen ikke til slutt lærer seg å gå.

[Anonym bruker]

Men om man blir stolt da, og man ser at barnet er tidligere enn andre på samme alder, da er man helt automatisk opptatt av konkurranse...?

 

HI

Anonymous poster hash: f9e6d...62a

[Twintipp og himmelblå]

 

Men om man blir stolt da, og man ser at barnet er tidligere enn andre på samme alder, da er man helt automatisk opptatt av konkurranse...?

 

HI

 

Anonymous poster hash: f9e6d...62a

Nei, det er bare så utrolig nonsense! Det er Morro når barna lærer noe nytt. Men det er ingen sammenheng mellom at Ola som krabber rundt på 6 måneder blir noe bedre/smartere/flinkere enn Oda som enda ikke krabber på 8 mnd.

 

Om ungen din kan fonetisk alfabetet ved 2 års alders og tar multipliseringssertifikatet som 5 åring så er det grunnlag for at barnet ditt kan noe de fleste andre ikke kan. Men krabbe og rulle? Hallo?

 

Har erfart mødre som skryter uhemmet av at ungen kan spise med skje.. -Åååååja!! Så bra, eh he. Alle lærer å spise med skje. Ihvertfall 99.9% av Norges befolkning.

[Roheryn]

Jeg tenkte at med sistemann skulle jeg bare nyte babytiden og ikke stresse med å lære ham ting, men vi har feilet totalt. Knotten er helt desperat - han sparket seg framover (med hodet som plog 😂) da han var fire uker (!), løftet hodet helt fra første uke og han ålte seg da han var 5 mnd, krøyp på alle fire og reiste seg etter møbler ved 6 mnd. Rett etterpå satte han seg opp også. Han har et helt vanvittig tempo når han åler seg - han bruker beina til å sparke i fra på en helt annen måte enn jeg har sett andre gjøre, og fyker lett en halvmeter på hvert fraspark 😨 (med det resultat at han har gnagsår på føttene der han sparker i fra mot gulvet).

 

Selvfølgelig er vi stolte, og imponert over staheten (han gir seg aldri). Men det er sant som de sier, det er ingen udelt fordel. Han faller og slår seg mer enn søstra gjorde, og vi kan ikke slippe ham av syne et øyeblikk i frykt for at han skal klatre opp på noe med gelebeina sine. Og han har aldri tid til å slappe av og leke, det skal krabbes rundt hele tida.

 

Han ligger nok et stykke etter søstra på språk da, hun bablet i lange foredrag mens han uttrykker seg mest i korte fraser og enstavelsesgrynt enda. Så det er vel et uttrykk for at han er en mer fysisk type. Søstra har null interesse for idrett, men han her blir sikkert en sånn en som skal være med på alt 😛

[Roheryn]

...og nei, vi snakker ikke så mye om det i frykt for å framstå som ekstremt skrytete (er det et ord?) og at folk skal tro vi pusher ham...

[Anonym bruker]

Er dette virkelig noe mødre er opptatt av, så lenge ungen utvikler seg normalt...?

Kan ikke engang huske når barna mine lærte seg disse tingene, om de var tidlig, middels eller sent ute med rulling/åling/krabbing/gåing...

 

 

Anonymous poster hash: 6fb48...ccf

Jeg husker det godt for legene og diverse bemerket det, hadde trodd det var normalt hadde ikke det blitt nevnt hver gang ungen gjorde noe som var beregnet som tidlig. 

 

Anonymous poster hash: 8be3c...afd

[Anonym bruker]

I min jobb tar jeg anamnese med ørten barn i året og gjennomgår milepæler. Med mindre det skjer innenfor det store normalspekteret er det lite predikativt. Blir ikke nødvendigvis toppidrettsutøver selv om du krabbet tidlig

 

Nå er det forøvrig et faktum at barn med ADHD ofte er tidlig motorisk utviklet.. Barn med oppmerksomhetsvansker har ofte begynt å gå tidlig..

 

Anonymous poster hash: 7f68d...d65

[Anonym bruker]

Det er da ikke snakk om å bli trist fordi babyen er tidlig ute motorisk, men blir man sprekkeferdig av stolthet viser man elegant frem uvitenheten sin.

 

Jeg har en unge som gikk/jogget før fylte 9 mnd og jeg har aldri vært stolt pga det. Heller stadig bekymret pga knall, fall og belastninger på muskler og skjelett som ikke er klare. Når man også vet om sammenhengen mellom tidlig motorisk utvikling og senere utfordringer er ikke stolthet det man kjenner.

 

Personlig hadde jeg helt klart foretrukket unger som gikk sent fremfor tidlig.

 

(Forøvrig er det utrolig rart å være stolt av at en baby går tidlig! På hvilken måte reflekterer det noe positivt på deg?)

 

Anonymous poster hash: 01b89...8b4