Kan man adoptere bort en 5 åring? U/T

[Anonym bruker]

 

 

Anonymous poster hash: 178b0...e9d

[Anonym bruker]

Du skulle ikke ta deg en liten tur ut, heller?

 

Anonymous poster hash: 5d886...3a5

[Anonym bruker]

Barnevernet kan overta barn fra foreldre som ikke er skikket som foreldre.

 

Anonymous poster hash: 77173...304

[Anonym bruker]

Du kan la barnevernet ta over omsorgen for han og finne et fosterhjem til han, men vær obs på at du antagelig ødelegger ungen for livet i samme prosessen.... Hvordan tror du en 5-åring tolker at mamma gir han bort? Tilknytningsskadet for livet!

Anonymous poster hash: 33a1c...cb2

[Luksusdyret]

 

Du kan la barnevernet ta over omsorgen for han og finne et fosterhjem til han, men vær obs på at du antagelig ødelegger ungen for livet i samme prosessen.... Hvordan tror du en 5-åring tolker at mamma gir han bort? Tilknytningsskadet for livet!

 

Anonymous poster hash: 33a1c...cb2

 

 

 

Ikke helt enig. Hvis mor ser selv at hun ikke er egnet som mor, er det til barnets beste å be barnevernet å overta ansvaret for barnet. Det kan være rus, store psykiske problemer med konsekvenser for barna, manglende evne til å komme seg ut av voldelig forhold som kan være inne i bildet.

[Anonym bruker]

 

 

Du kan la barnevernet ta over omsorgen for han og finne et fosterhjem til han, men vær obs på at du antagelig ødelegger ungen for livet i samme prosessen.... Hvordan tror du en 5-åring tolker at mamma gir han bort? Tilknytningsskadet for livet!

 

Anonymous poster hash: 33a1c...cb2

 

 

 

Ikke helt enig. Hvis mor ser selv at hun ikke er egnet som mor, er det til barnets beste å be barnevernet å overta ansvaret for barnet. Det kan være rus, store psykiske problemer med konsekvenser for barna, manglende evne til å komme seg ut av voldelig forhold som kan være inne i bildet.

 

Da tar barnet uansett skade av omsorgssvikt, da blir det en avveining av hva som skader barnet minst.

 

Barn som opplever omsorgssvikt og blir plassert i barnehjem som 5-åring kan absolutt klare seg greit i livet, men det vil sette spor, de vil ha det med seg resten av livet.

 

Anonymous poster hash: 33a1c...cb2

[Anonym bruker]

Jeg er bare så helt utslitt :-( Han oppfører seg så dårlig!ingenting hjelper: å være snille, strenge, konsekventer... Han får raserianfall og slår og sparker og er så frkk i munnen! Han har 3 søsken til og ingen er sånn, tvert imot. Han ler av oss hver gang vi irettesetter ham eller blir sinte fordi han har sparket storebroren feks. Og dette blir bare verre og verre. Vet ikke hva vi skaø gjøre, føler oss mislykket som foreldre med ham her. Tenker at han kanskje har det bedre hos noen andre og resten av familien vår kan få fred.

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 178b0...e9d

[Anonym bruker]

Her synes jeg du bør snakke med barnevernet. Kan hende de anbefaller fosterhjem, kan hende de anbefaller at du får hjelp mens du har barnet selv.

Lykke til.

 

Anonymous poster hash: 558a7...1f0

[Anonym bruker]

Vi har tenkt at han kanskje er sjalu på småsøskene og har funnet på ting alene med ham; gitt masse ekstra kos og kjærlighet. Men ingenting hjelper...

 

Hi

 

Anonymous poster hash: 178b0...e9d

[Anonym bruker]

Du kan ikke skyld på femåringen! Hvert barn er forskjellig og her må dere foreldre gå inn i dere selv og finne nye kommunikasjonsmetoder. Kan han være et ekstra sensitivt barn?

 

Anonymous poster hash: 47468...710

[Anonym bruker]

Bup kan hjelpe dere. Jeg har sett det før. Barn som er noe helt annet enn sine søsken, de må oppdras på en annen måte. Bup sitter med mye kunnskap på det området.

Et av rådene som har brent seg fast i minnet mitt, ta et problem om gangen, ignorer resten, i den grad det er mulig.

En annen familie sendte barnet i fosterhjem, det hjalp de. De hadde god kontakt med fosterhjemmet og barnet fikk nye impulser.

 

 

Anonymous poster hash: 558a7...1f0

[Anonym bruker]

Dette må være et trolleinnlegg, barn kommer ikke med angrefrist!

 

At et eller flere av barna kan ha utfordringer, trenger ekstra oppfølging e.l. må man ta høyde for når man velger antall barn altså, man får ikke 4 barn om man ikke har kapasitet til å følge de opp.

 

Akkurat nå har du en 5-åring med atferdsproblemer, da følger du opp det. Snakk med barnehagen, snakk med helsesøster, få evt henvisning til bup og etterhvert ppt.

Anonymous poster hash: 33a1c...cb2

[Anonym bruker]

Du kan ikke adoptere bort en 5 åring bare fordi han er vanskelig. Da må dere som familie jobbe sammen for å hjelpe gutten. Ta kontakt med helsesøster, bhg eller lignende for å få hjelp.

 

Anonymous poster hash: b5d9b...456

[Anonym bruker]

Da må du søke hjelp slik at dere sammen kan finne rette måte og nå inn til barnet.

Vi har hatt mye med vår 5 åring. Ett raseri uten like hvor det svartner helt for han, ler hånlig når vi irettesetter han. Pluss mye mye mer. Han er svært krevende barn. Vi fikk henvisning til bup ettersom han også har tics. Der har vi gått ett kurs og lært litt. Ting er blitt mye bedre enn det var før, og han regulerer følelsene sine bedre nå. Er fortsatt ting som ikke er perfekt og han får nå muligens en diagnose, men alt i alt er han en helt annen gutt enn han var før vi søkte hjelp. Så det finnes hjelp å få, men ikke sett han bort, han trenger deg og pappa, han trenger at dere ser han og hjelper han

 

Anonymous poster hash: 38b3e...74a

[Mandala]

Hvorfor søker dere ikke hjelp? Bup, helsesøster, lavterskeltilbud i kommunen for foreldre. Hva som helst, bare det kan bedre situasjonen for dere alle sammen. For som 74a sier - det finnes hjelp å få der ute. Og det kan endre alt. Når man unnlater å søke hjelp for et barn som sliter, så tar man også fra det barnet muligheten til å utvikle seg optimalt og få gode relasjoner både hjemme og ute blant andre. 

[Anonym bruker]

Oi... bare oi

 

Dette er grunnen til at mange barn kan være en dårlig idé om en ikke er 100% sikker på sin egen kapasitet. Dere har ikke søkt veiledning enda, men vurderer allerede å adoptere ham bort?Stakkars, stakkars lille barn. 

Anonymous poster hash: dc33d...9d8

[Anonym bruker]

Tusen takk dere to over. Nå har jeg ringt til helsestasjonen, og det er ingen time å få der før om 6 uker, selv om jeg har forklart problemet. Kan man gå til fastlegen da? Eller er dette noe man må ta med helsestasjoneb først? Vi skal også ha samtale i barnehagen, men først om 2 uker..

Hi

 

Anonymous poster hash: 178b0...e9d

[Anonym bruker]

 

Oi... bare oi

 

Dette er grunnen til at mange barn kan være en dårlig idé om en ikke er 100% sikker på sin egen kapasitet. Dere har ikke søkt veiledning enda, men vurderer allerede å adoptere ham bort?Stakkars, stakkars lille barn.

 

Anonymous poster hash: dc33d...9d8

Du vet ingenting ang situasjonen vår, hvorfor vi har barn og hvorfor ting har blitt som de er nå.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 178b0...e9d

[Anonym bruker]

Det beste er å ta det med barnehagen, de kan be om hjelp fra bup.

Anonymous poster hash: 33a1c...cb2

[Anonym bruker]

Fy deg HI. Ta deg sammen. Gir ikke bort barnet sitt i en søskenflokk på 4. Skam deg

 

Anonymous poster hash: e4480...00c

[Anonym bruker]

Hva om alle foreldre adopterte bort ungene sine år de var trassige? Tenker du å følge etter med småsøsken også? Barn er krevende, noen mer enn andre, men det er heldigvis mest positive perioder  

 

Snakk med han når han er rolig. For eksempel etter lesestund i senga hans, med bare dere to.

Anonymous poster hash: 55948...ce6

[Anonym bruker]

Hi, håper dere får all den hjelpen dere trenger.

At du tar tak i dette viser at du er en god mamma.

Håper du har sterk ryggrad, for her kommer "hat" meldingene til å hagle

Det er så utrolig mye kjipe folk på dette forumet til tider. Vær så snill, ikke ta deg nær av de!

 

Anonymous poster hash: 8dd0d...7fb

[Anonym bruker]

Hvordan er han i barnehagen?

Kan de koble inn bup/ppt?

 

Ring barnehagen og be om å få fremskyndet timen.

 

Er begge foreldre i jobb? Travle og stressa hverdag? Blir det stilt store krav til en liten 5 åring dersom han er størst?

 

Sett dere ned og finn ut hvilke situasjoner som er vanskelige og fører til "anfall".

 

Kan hverdagen bli mer strukturert?

 

Kjeder han seg og trenger ting å gjøre på fritiden? Eller har han det for travelt? Barneidrett er et godt tilbud og får ut energi.

 

Bruker dere tid på han under leggetid? Leser for han og prater på senga?

 

Kan belønningsskjema brukes for spesielle situasjoner? Jobb spesielt med en ting sv gangen.

 

Min søster taklet ikke sin 6 åring. De var helt fastkjørt og bare krangel og kjeft. Han flyttet til mormor og morfar en periode. Han fikk beskjed at mor var syk og sliten og hadde en kalender som viste når han skulle flytte hjem igjen.

 

Mormor og morfar brukte mye tid på han. Fikk jobbet bort de dårlige vanene hans, hadde tid til han, følgte han opp på idrett osv. De bodde like i nærheten og var selvsagt støtt og stadig innom hos mor. Mor var på middag hos mormor to ganger i uka. Osv.

 

6 åringen blomstret og ble et helt annet barn. Mor meldte seg på et foreldrekurs på helsestasjonen og så at det var hun som ikke var konsekvent og brukte nok tid på gutten, at det faktisk var hun som gav han uvaner.

 

Gutten bor nå hjemme HIS mor men har et nært forhold til besteforeldrene. Han overnatter minst en gang i uken pga han har lyst.

 

 

Anonymous poster hash: 69cf5...b36

[Anonym bruker]

Det er lettere å få time på bup hvis legen henviser, men har men har med "anbefaling" fra barnehage, helsestasjon og evt barnevern/ppt. Du må være forberedt på at det er lang ventetid der også. Snakke med barnevernet, slik at det er kanskje kan få hjelp og avlastning. Kan jo være at en helg eller to i mnd kan gjøre at dere takler situasjonen bedre ellers.   

 

Jeg skjønner at du er frustrert og kan tenke desperate tanker, men hvis du uttrykker ønske om å adoptere bort ungen ovenfor barnevernet (noe du egentlig ikke ønsker), kan det være at du retter søkelyset på resten av familien også.

 

Men å adoptere bort en 5-åring er mulig. Barnevernet har blant annet ytret ønske om at dette skal skje i større grad der barna har blitt permanent fjernet fra hjemmene sine.  

Anonymous poster hash: 5352a...d5f

[Anonym bruker]

 

Oi... bare oi

 

Dette er grunnen til at mange barn kan være en dårlig idé om en ikke er 100% sikker på sin egen kapasitet. Dere har ikke søkt veiledning enda, men vurderer allerede å adoptere ham bort?Stakkars, stakkars lille barn.

 

Anonymous poster hash: dc33d...9d8

Du vet ingenting ang situasjonen vår, hvorfor vi har barn og hvorfor ting har blitt som de er nå.

 

Hi

 

 

Anonymous poster hash: 178b0...e9d

 

Nei, men jeg vet hvordan det er å være barnet som får skylden for at familien ikke fungerer. Det er veldig vondt, kan ødelegge selvbildet for livet og gi vansker med relasjoner og tilknytting. Du virker mer opptatt av å gjerne problembarnet fra familien enn å løse problemet hans.

 

Det sies at barn ikke er vanskelige, de har det vanskelig. Jeg ville gått i meg selv med profesjonell hjelp og prøvd å finne ut hvordan barnet har havnet i denne rollen. 

 

Anonymous poster hash: dc33d...9d8