Synes det er spes å få barn når man ikke har lappen...

[Anonym bruker]

Synes absolutt ikke det er et krav, men har medfølelse med foreldre uten førerkort her jeg bor, da det er et lite tettsted 20 min fra nærmeste by, med litt begrenset kollektivtilbud. Det er helt og fullt mulig å klare seg uten bil her, men jeg kjenner daglig på lettelsen over å ha førerkort og bil tilgjengelig når jeg skal ut på noe både med og uten barn. Hadde det vært i en storby hvor parkering er vanskelig ser jeg for meg det hadde vært lettere å planlegge reise med kollektivtrafikk enn å kjøre bil.

 

Anonymous poster hash: d2bf1...300

[Anonym bruker]

Du bør date han jeg var sammen med før. Han gjorde det slutt med meg fordi jeg ikke hadde lappen. Jeg var 17.

 

Anonymous poster hash: e00ae...77f

[Anonym bruker]

Hva som er så spesielt ved det? Noen klarer seg uten lappen, mens andre er avhengig av det. Jeg er en av dem som måtte innse at jeg må ta lappen etter at nr.1 kom til verden. Logistikken gikk rett og slett ikke opp. I etter tid er jeg sjele glad for at jeg hoppet i det. For nå har begge blitt skole barn og driver med forskjellige ting i fritiden. Blir en del kjøring hit og dit, bl.a på trening, kamper, bursdager, lege-, tannlege timer osv. Og en gang i uka tar jeg dessuten stor Händel. Kjekt å dra alene og utføre det effektivt

 

Anonymous poster hash: 98182...74a

[Anonym bruker]

Om en har barn uten lappen, så må en før eller siden flyte på andre. Det går nok greit når barna er helt små, men feks. fotballaget kan ikke ta bussen til kamp. De må kjøres. Kjipt å være den som alltid må flyte på de andre. Så jeg er enig, når en får barn, bør en kunne kjøre. I grunn syns jeg det er meget spesielt når noen over 20 år forteller meg at de ikke har lappen, selv om de ikke har barn.

Anonymous poster hash: 31b33...3e0

[the amazing spidermamma]

Vi har to barn og ikke lappen. Vi bor i byen og har kort vei til alt av kollektivt. Hvis vi skal på en 'avsidesliggende' bursdag, eller liknende, tar vi taxi.

 

Man kan kjøre ganske mye taxi for det det koster å ha bil i byen.

 

Hvis vi kjøper store møbler o.l, betaler vi for hjemkjøring.

 

Hadde vi bodd på et sted med dårligere kollektivtilbud, hadde vi nok sørget for å skaffe oss lappen.

 

Men å påstå at det er umulig å leve uten bil, vitner bare om manglende evne til å se at andre lever på andre måter enn en selv.

[Anonym bruker]

Jeg synes det er spesielt når man bor på landet og har en skokk med unger. Kjenner til ei dame som verken vil eller gidder å ta førerkortet- ser tydligvis ikke noe poeng i å bruke penger på det (alenemor). Hun spør om ungen kan sitte på med alle andre- til og med hentes og leveres til besøk o.l. Det er frekt synes jeg, men kan ikke akkurat si noe med ranke på at de er svakere stilt. Ungene hennes (når det er mer enn en unge) er helt spinnville i bilen når de kjører med andre. Hadde det vært en by hadde saken vært en annen.

 

Anonymous poster hash: bab87...607

[Anonym bruker]

Hadde ikke lappen når jeg fikk første, men mannen hadde. Men jeg ser jo nå etter å ha fått ett barn til og vi begge har lappen at alt er mye enklere for begge. Så lett sette seg i bilen å komme til steder enkelt og greit uten å tenke på busstider og vær og vind. Spesielt på vinterstid med forsinkelser er det deilig. Tok ikke lappen før jeg var midt i 30 åra så har gått og tatt buss til jobb i årevis og en ny verden åpnet seg da jeg fikk lappen 😃 nå bor vi sånn at ungene kjøres til skole og bhg og det er et must. Og i tilleg småhater jeg å ta offentlig transport. Kjører tilogmed heller bil til flyplass og parkerer der når jeg skal på ferie enn å ta tog...

 

Anonymous poster hash: f7c83...2e0

[Twintipp og himmelblå]

Selvsagt finnes det unntak og variabler som ikke er i tråd med min generalisering nedenfor, men jeg er til dels enig.

 

Hadde aldri klart å være så avhengig av andre. Både av busstider og evt min mann.

De jeg kjenner uten lappen oppleves ofte litt som en belastning. De er ikke like fleksible, alltid jeg som må kjøre/hente om barnet vil til oss eller omvendt.

Når vi skal på turneringer langt unna tidlig lørdag eller søndag morgen så er de jo avhengig at barnet/-a deres får sitte på andre.

 

Selv om de hardnakket avkrefter dette blir det ofte en ekstra belastning på andre. Enten det er mannen, øvrig familie eller andre foreldre.

[Anonym bruker]

Enig med siste. Skal man klare seg uten lappen må man da altså klare seg, ikke belage seg på at ungen sitter på til/ fra trening hver uke og på turneringer i helgene . Det er ikke å klare seg det er å være avhengig av andre og da kan man ikke sitte å si man klarer seg ... Sikkert lettere med kun små barn men med skolebarn og fritidsaktiviteter? Da blir mange en belastning, og mange har selv så travle hverdager at det å kjøre ekstra veier/ omveier for å plukke opp og levere andre unger hver uke, nei det hadde jeg ikke giddi. Når jeg var uten lappen selv til jeg var 35 så klarte jeg meg selv i det minste , la ikke ansvar over på andre.

 

Anonymous poster hash: f7c83...2e0

[Anonym bruker]

De vet ikke bedre tror jeg!

Noe av det som har plagt meg mest etter jeg fikk lappen er den venninna som ikke hadde lappen! Som nå har to barn, må kjøres her og der. Hvis vi (3venninner) kansje vil på ferie eller hytta på fjellet, må vi to andre organisere slik at vi må kjøre en/to biler ekstra pga de skal være med.

 

Anonymous poster hash: 6fb71...af3

[Anonym bruker]

Vi har to barn og ikke lappen. Vi bor i byen og har kort vei til alt av kollektivt. Hvis vi skal på en 'avsidesliggende' bursdag, eller liknende, tar vi taxi.

 

Man kan kjøre ganske mye taxi for det det koster å ha bil i byen.

 

Hvis vi kjøper store møbler o.l, betaler vi for hjemkjøring.

 

Hadde vi bodd på et sted med dårligere kollektivtilbud, hadde vi nok sørget for å skaffe oss lappen.

 

Men å påstå at det er umulig å leve uten bil, vitner bare om manglende evne til å se at andre lever på andre måter enn en selv.

At man velger å ikke ha bil når man bo så sentralt er jo veldig forståelig, men at man ikke vil ha sertifikat engang, det skjønner jeg ikke. Livssituasjonen kan endre seg, og da måtte ut med 50-60 000 for sertifikat x 2 blir jo et stort løft for de fleste.

 

Så ja, jeg har forståelse for at ikke alle trenger bil, men ikke for at friske, oppegående mennesker velger å ikke ta lappen.

 

Anonymous poster hash: fa612...85e

[Anonym bruker]

Det å ha barn uten å ha lappen trenger ikke å være et problem. Det må da være opp til hver enkelt?

Men jeg må innrømme at jeg reagerer når enkelte av av jeg har på facebook stadig spør om det er noen som kan skysse de hit og dit.. Hun ene har en skokk med unger med ulike fedre, så hvordan hun får kabalen til å gå opp det skjønner jeg ikke. Men samtidig så er det jo ikke alle som har mulighet til å bruke 20 000 + på lappen.

Anonymous poster hash: 3668d...9d5

[Luksusdyret]

Delvis enig. Det spørs hvordan man bor. Her i bygda er det ei som ikke har lappen og eneansvaret for 2 barn. Det er alltid mas om å bli kjørt hit og dit, om noen kan handle et par matvarer til henne og stikke innom på veg hjem osv. Hvis du klarer deg helt selv uten å belemre andre mennesker fordi du ikke gidder/orker å ta lappen så er det greit. Dette er også forutsatt at barna dine kommer på treninger, skolearrangementer og andre sosiale arenaer og ikke er nødt til å sitte hjemme hele tiden fordi de ikke kommer seg noen plass.

[Luksusdyret]

De vet ikke bedre tror jeg!

Noe av det som har plagt meg mest etter jeg fikk lappen er den venninna som ikke hadde lappen! Som nå har to barn, må kjøres her og der. Hvis vi (3venninner) kansje vil på ferie eller hytta på fjellet, må vi to andre organisere slik at vi må kjøre en/to biler ekstra pga de skal være med.

 

Anonymous poster hash: 6fb71...af3

 

 

Og hvis man plutselig blir arbeidsledig eller må flytte av andre grunner så må man punge ut store summer i utgifter til førerkort. NAV krever jo at man tar arbeid der det er arbeid, og det er ikke alltid midt i en storby.

[Luksusdyret]

Vi har to barn og ikke lappen. Vi bor i byen og har kort vei til alt av kollektivt. Hvis vi skal på en 'avsidesliggende' bursdag, eller liknende, tar vi taxi.

 

Man kan kjøre ganske mye taxi for det det koster å ha bil i byen.

 

Hvis vi kjøper store møbler o.l, betaler vi for hjemkjøring.

 

Hadde vi bodd på et sted med dårligere kollektivtilbud, hadde vi nok sørget for å skaffe oss lappen.

 

Men å påstå at det er umulig å leve uten bil, vitner bare om manglende evne til å se at andre lever på andre måter enn en selv.

 

 

På småsteder uten kollektiv tilbud og viss avstand til butikker, aktiviteter, skole, barnehage og jobb er det umulig å leve uten bil uten å være pain in the ass for andre som må kjøre deg og ungene hit og dit.

[Luksusdyret]

Vokst opp midt i Oslo uten bil (mor uten førerkort jeg) og det kan fort bli kjipe greier! Noe så hjelpesløst. Kunne aldri tenkt meg å utsette ungene for faktisk! Ta et eksempel: de aller fleste unger i dag får seg en fritidsinteresse, si feks fotball. Vel, bortekamp! Alle møter på klubbhuset og skysses med bil. Alle deler på dette, men dem ene ungen sitter alltid på med andre. Og foreldrene kan aldri vite helt sikkert om de kan bli med for kanskje det ikke er plass til de i bilen. Eller nei de tar bussen alene og bytter underveis og slipper stoppe innom pizzaen på vei tilbake som de andre gjør... Det er avstander uansett hvor du bor og jeg oppfatter folk uten sertifikat som hjelpeløse! Noen ganger som snyltete også! Er det ressurssvake mennesker uten økonomi til å ha bil eller med liten interesse for å følge opp egne unger tar jeg barna gjerne med, men er det utspekulerte snyltere kjenner jeg på oppgittheten ja. Fæle, fæle mennesket meg!

 

Og forresten. De jeg kjenner med barn uten lappen har tatt den. Spørre mannen om hjelp hver gang de vil et sted Nei, takke seg til å klare seg sjæl!

 

Anonymous poster hash: 96751...6dc

 

 

Og hva hvis mannen går eller en selv blir nødt til å gå? Hva hvis mannen dør? Får seg turnusjobb eller jobb i for eksempel Nordsjøen? Så sitter man der med skjegg i postkassa og må mase på naboene.

[Anonym bruker]

Og jeg synes det er spes å få barn med en mann man er veldig oppgitt over (mange her inne har jeg inntrykk av) eller en man ender opp med å skille seg med (mange av dem og her inne)

 

Er sammen med en fantastisk mann, og vi hadde vært sammen i mange år før vi fikk barn. Har gode utdannelser og jobber. Han er verdens beste pappa. Vi har det kjempefint sammen som familie

 

MEN vi har ikke lappen!! Burde vel ikke fått barn vi da..

 

Anonymous poster hash: a511d...720

 

 

Hvorfor må noen alltid blande epler og pærer? Typisk, når man diskuterer gravide røykere, er det alltid noen som sier at det er enda mer skadelig å være overvektig. Når man klager over mannen, er det alltid noen som sier at du er så heldig som har mann, siden jeg er alene og forlatt. Hvis man klager over dårlig råd, kommer noen drassende med noen kommentarer om sultne barn i Afrika. Har dere ikke lært dere debatteknikk på skolen? Å holde seg til saken med andre ord?

 

Anonymous poster hash: 76d13...743

[Anonym bruker]

Har ikke lappen men bor veldig nær skolen som er cirka 50 meter unna og butikken er 3 minuter unna! Bussen er rett ved og sentrum ligger 5 minuters gange unna. Toget er cirka en km unna om vi ønsker bytur og vi har alt vi trenger her, trenger ikke lappen i det hele tatt.

Anonymous poster hash: 12a32...1e8

[Anonym bruker]

Jeg har en gutt på snart 8, alltid bodd sentralt i Oslo, så har ikke hatt behov for det. Nå vil han starte på fotball, og jeg venter en ny baby. Så med to barn (en baby og en som skal starte på fotball), så tenkte jeg å ta lappen. Hans ønske om fotball kom samtidig med pos. Graviditetstest, så jeg startet på lappen og har nå fått den. Har også kjøpt meg bil. Absolutt ingen nødvendighet å ha lappen når man bor et sted med godt kollektivtilbud, har klart meg utmerket med kollektiv/taxi i alle årene med mitt barn, men skal innrømme at det er praktisk og mer lettvint å ha det

 

Anonymous poster hash: 1a449...d06

[Anonym bruker]

Ser poenget med treninger langt unna osv.men nå har vi foreløpig kun baby i hus

Jeg har bil men foretrekker å la den stå. Eneste gangene jeg føler bil er nødvendig er turer til IKEA og tur til hytta som ligger ganske grisgrendt. Bor i Oslo og her klarer man seg ypperlig uten.

 

Anonymous poster hash: e34cf...900

[Anonym bruker]

Enig! Min mann har ikke lappen og det er fryktelig frustrerende for meg som må kjøre hele tiden.

Han har snakket om å ta den siden vi ble sammen..

 

Anonymous poster hash: bbc51...c0f

[Anonym bruker]

...eller har tenkt til å ta den i nærmeste fremtid.

 

Anonymous poster hash: 1be24...ef8

Hahaha! Javel? Hvorfor det?😂😂😂

 

Anonymous poster hash: a01e3...d2d

[Anonym bruker]

...eller har tenkt til å ta den i nærmeste fremtid.

 

Anonymous poster hash: 1be24...ef8

Syns det er spes å få barn når man ikke har mer vett enn du.

 

Anonymous poster hash: 0c0e4...b65

[Anonym bruker]

Enig! Min mann har ikke lappen og det er fryktelig frustrerende for meg som må kjøre hele tiden.

Han har snakket om å ta den siden vi ble sammen..Anonymous poster hash: bbc51...c0f

sånn var jeg også. Samboer har lappen og han maste på meg. Gjett om han ble glad da jeg fikk den. Nå slipper han å være min sjåfør

 

Anonymous poster hash: 1a449...d06

[Anonym bruker]

sånn var jeg også. Samboer har lappen og han maste på meg. Gjett om han ble glad da jeg fikk den. Nå slipper han å være min sjåfør

 

Anonymous poster hash: 1a449...d06

Ja, jeg hadde blitt så glad! Men han blir bare sur når jeg tar det opp. Har blitt et veldig ømt punkt her. Jeg tror ikke han kommer til å ta den noengang dessverre.

 

 

Anonymous poster hash: bbc51...c0f