Klarer ikke læreryrket lenger... etterutdanne meg til hva?

[Optatium]

Det hjelper voldsomt å ikke være kontaktlærer, og personlig har jeg valgt å redusere stillingen min slik at arbeidspresset blir litt mindre. Om ikke annet kan det Være godt med et års "pause".

[Anonym bruker]

Jaja. Bra dere har ferie nå da.

Makan til klaging er det lenge siden jeg har vært borti. Vi er sykepleiere, og jobber nå i helga og hele høstferien.

Dere må lære dere å sette grenser for disse foreldrene btw. Skulle tatt seg ut om jeg skulle tatt imot telefoner fra pårørende til pasientene mine kveld og helg. Jeg har hatt barn i skolen siden 2002, og har enda til gode å ringe en lærer utenom arbeidstida.

 

Anonymous poster hash: 02024...857

Det er da vitterlig ikke foreldrene som er problemet her. Det er mye større enn som så. Læreryrket (da mener jeg med kontaktlærerfunksjon) er så krevende at man vet ikke når man skal få et ledig minutt til å faktisk planlegge undervisning. Hele arbeidsdagen er så fylt med møter, dokumentasjon, elevsamtaler, ekstra prosjekt og stunts pålagt av kommunepolitikere, at man stadig lurer på når man skal få jobbe med det man faktisk utdannet seg til (og det eneste lærerutdannelsen fokuserte på), nemlig å undervise!

Jeg tar gjerne en vanlig jobb med 'vanlige' ferier, om jeg kan få tilbake ettermiddagene, nettene og helgene mine. Sånn som det er nå, hviler hjernen min aldri.

HI

 

Anonymous poster hash: d138f...aca

[Anonym bruker]

 

Jaja. Bra dere har ferie nå da.

Makan til klaging er det lenge siden jeg har vært borti. Vi er sykepleiere, og jobber nå i helga og hele høstferien.

Dere må lære dere å sette grenser for disse foreldrene btw. Skulle tatt seg ut om jeg skulle tatt imot telefoner fra pårørende til pasientene mine kveld og helg. Jeg har hatt barn i skolen siden 2002, og har enda til gode å ringe en lærer utenom arbeidstida.

 

Anonymous poster hash: 02024...857

Det er da vitterlig ikke foreldrene som er problemet her. Det er mye større enn som så. Læreryrket (da mener jeg med kontaktlærerfunksjon) er så krevende at man vet ikke når man skal få et ledig minutt til å faktisk planlegge undervisning. Hele arbeidsdagen er så fylt med møter, dokumentasjon, elevsamtaler, ekstra prosjekt og stunts pålagt av kommunepolitikere, at man stadig lurer på når man skal få jobbe med det man faktisk utdannet seg til (og det eneste lærerutdannelsen fokuserte på), nemlig å undervise!

Jeg tar gjerne en vanlig jobb med 'vanlige' ferier, om jeg kan få tilbake ettermiddagene, nettene og helgene mine. Sånn som det er nå, hviler hjernen min aldri.

HI

 

Anonymous poster hash: d138f...aca

Hun vet ikke hva hun snakker om! Veldig irriterende med folk som skal ha en formening om hverdagen som lærer....

 

 

 

Anonymous poster hash: 02e28...b6a

[Anonym bruker]

Til dere som diskuterer skolepolitikk; ja, dette er symptomatisk. Jeg hater å innrømme at jeg er en del av et større problem. Jeg hater at jeg har bukket under for de urimelige kravene læreryrket stiller, særlig fordi jeg anser meg selv som en utmerket pedagog som fint klarer å undervise i de aller fleste fag, hadde det ikke vært for alt det andre vi pålegges som tar ALL tid og krefter fra meg.

Det er trist!

HIAnonymous poster hash: d138f...aca

Kjenner meg igjen her. Elsker å undervise og hjelpe elever. Det som sliter meg ut er all dokumentasjon vi skal lage. To ganger i året skal vi blant annet sende hjem tilbakemelding om hvordan elevene ligger an i våre fag. Det skal stå noe om hvordan eleven har jobbet i faget, lekser, resultat hittil og hvordan eleven kan gjøre det bedre fremover.

 

Jeg skriver mellom 180 og 200 slike to ganger i året. Man kan ikke akkurat si det samme til alle, feks i et språkfag må man kunne si noe om hva eleven bør øve på skriftlig (verb i fortid, preposisjoner m.m) og munnlig (tydligere uttale m.m) for å få et bedre resultater. For å kunne si noe slikt må jeg jo ha full kontroll på HVA det er eleven sliter med. Så da må jeg dokumentere alt som skjer i løpet av et skoleår. Jeg må ha full kontroll på hva "Per" gjorde feil på sist grammatikkprøve, eller på tentamen for tre måneder siden. Jeg må ha notert ned hvor ofte han er aktiv munnlig i timene, og vite hva han sliter med når det kommer til uttale.

 

I tillegg så er det kontaktlærerfunksjonen som er veldig krevende. Å ha ansvar for 15 elever i flere år, der man er som en ekstra forelder. Man skal ha tid til alle disse elevene, helst hver skoledag, og med en gang noe skjer så er man den som har ansvar. Har en av dine 15 elever vært involvert i mobbing? Du som kontaktlærer må kontakte alle instanser som skal kontaktes, og snakke med elev, foreldre, rektor etc. Har en av dine elever vært syk/hatt mye fravær? Du må finne ut hvorfor. Skolevegring? Du må finne ut hvorfor. Har eleven skulket? Vært frekk med en annen lærer? Ødelagt skolebøker? Røyket utenfor skolen? Bannet i gymtimen? Du skal selvfølgelig ta tak i det.

 

Ikke bare skal du vite "alt" som må vites om eleven, men også vite alt om hjemmeforhold (vond skilsmisse? Slem stefar? Nettopp flyttet, og har to hjem?), helse, lærevansker, diagnoser, skulking/vegring....og du skal stille opp i møter med BUP, fastlege, PPT, miljøterapeut, rektor, ansvarsgruppe og foreldre...og som kontaktlærer skal du selvsagt melde bekymring til barnevernet når du er redd for hvordan et barn har det hjemme, og du ikke når frem til foreldrene. Og selvsagt må du melde med fullt navn, slik at foreldrene kan skjelle deg ut eller ringe deg hjemme og si at de skal "ta deg". Alt for den fantastiske ekstra lønnen, som er 15.000 ekstra i ÅRET.

 

DETTE er det som er slitsomt med å være lærer. Det er dette politikere og foreldre ikke ser.

 

Anonymous poster hash: 5db1d...ac8

[Anonym bruker]

 

Til dere som diskuterer skolepolitikk; ja, dette er symptomatisk. Jeg hater å innrømme at jeg er en del av et større problem. Jeg hater at jeg har bukket under for de urimelige kravene læreryrket stiller, særlig fordi jeg anser meg selv som en utmerket pedagog som fint klarer å undervise i de aller fleste fag, hadde det ikke vært for alt det andre vi pålegges som tar ALL tid og krefter fra meg.

Det er trist!

HIAnonymous poster hash: d138f...aca

Kjenner meg igjen her. Elsker å undervise og hjelpe elever. Det som sliter meg ut er all dokumentasjon vi skal lage. To ganger i året skal vi blant annet sende hjem tilbakemelding om hvordan elevene ligger an i våre fag. Det skal stå noe om hvordan eleven har jobbet i faget, lekser, resultat hittil og hvordan eleven kan gjøre det bedre fremover.

 

Jeg skriver mellom 180 og 200 slike to ganger i året. Man kan ikke akkurat si det samme til alle, feks i et språkfag må man kunne si noe om hva eleven bør øve på skriftlig (verb i fortid, preposisjoner m.m) og munnlig (tydligere uttale m.m) for å få et bedre resultater. For å kunne si noe slikt må jeg jo ha full kontroll på HVA det er eleven sliter med. Så da må jeg dokumentere alt som skjer i løpet av et skoleår. Jeg må ha full kontroll på hva "Per" gjorde feil på sist grammatikkprøve, eller på tentamen for tre måneder siden. Jeg må ha notert ned hvor ofte han er aktiv munnlig i timene, og vite hva han sliter med når det kommer til uttale.

 

I tillegg så er det kontaktlærerfunksjonen som er veldig krevende. Å ha ansvar for 15 elever i flere år, der man er som en ekstra forelder. Man skal ha tid til alle disse elevene, helst hver skoledag, og med en gang noe skjer så er man den som har ansvar. Har en av dine 15 elever vært involvert i mobbing? Du som kontaktlærer må kontakte alle instanser som skal kontaktes, og snakke med elev, foreldre, rektor etc. Har en av dine elever vært syk/hatt mye fravær? Du må finne ut hvorfor. Skolevegring? Du må finne ut hvorfor. Har eleven skulket? Vært frekk med en annen lærer? Ødelagt skolebøker? Røyket utenfor skolen? Bannet i gymtimen? Du skal selvfølgelig ta tak i det.

 

Ikke bare skal du vite "alt" som må vites om eleven, men også vite alt om hjemmeforhold (vond skilsmisse? Slem stefar? Nettopp flyttet, og har to hjem?), helse, lærevansker, diagnoser, skulking/vegring....og du skal stille opp i møter med BUP, fastlege, PPT, miljøterapeut, rektor, ansvarsgruppe og foreldre...og som kontaktlærer skal du selvsagt melde bekymring til barnevernet når du er redd for hvordan et barn har det hjemme, og du ikke når frem til foreldrene. Og selvsagt må du melde med fullt navn, slik at foreldrene kan skjelle deg ut eller ringe deg hjemme og si at de skal "ta deg". Alt for den fantastiske ekstra lønnen, som er 15.000 ekstra i ÅRET.

 

DETTE er det som er slitsomt med å være lærer. Det er dette politikere og foreldre ikke ser.

 

Anonymous poster hash: 5db1d...ac8

Godt beskrevet. Alle de ekstraoppgavene er helt hinsides hva en vanlig lønnsmottaker skal måtte fine seg i. Det spilles på samvittigheten til lærerne - vi gjør det fordi vi følet omsorg og ansvar for elevene våre.

Den kontaktlærerlønnen gir jeg faktisk gladelig fra meg også, for å slippe å gjøre fem ekstra jobber utenom det yrket jeg er utdannet til. Hver gang jeg ser kontaktlærertillegget på lønnslippen min, tar jeg det som et HÅN mot den jobven jeg gjør.

Jeg klarer ikke mer!

HI

 

Anonymous poster hash: d138f...aca

[Anonym bruker]

Jeg har prøvd å få slippe å være kontaktlærer de siste par årene, men til ingen nytte. Er egentlig utdannet faglærer, ikke almennlærer, men får ikke slippe. Jobbet 80% ett år, men heller ikke da slapp jeg unna det å være kontaktlærer. Det førte jo bare til telefoner fra foreldre på fridagen min (hjemme med toåring), eller at ting hastet veldig da jeg kom tilbake på jobb etter fridagen min.

 

Om jeg må fortsette som kontaktlærer holde jeg maks fem år til. Om jeg får slippe, så kan det godt hende jeg holder frem til pensjonsalder.

 

Har akkurat startet vinterferien, men har mye papirarbeid denne uka, og så er det rett på foreldremøter mandagen etter ferien. Noen av disse er lette og greie. Andre inkluderer foreldre som knapt orker å være i samme rom, elever med tunge diagnoser der foreldrene ikke helt vil godta dette, og foreldre som er opptatt av å fortelle deg at de har oppdaget at du gav Jens 1/2 poeng på en prøve for flere måneder siden.

 

Anonymous poster hash: 5db1d...ac8

[Anonym bruker]

Et halvt poeng FOR LITE på en prøve....

 

Anonymous poster hash: 5db1d...ac8

[Anonym bruker]

 

 

En digresjon, men: som mamma til to skolebarn blir jeg motløs av å lese det her. Jeg kjenner tre lærere, og SAMTLIGE sier det samme: De elsker å undervise, men blir kjørt i kjelleren av alle de stadig voksende oppgavene som har null med undervisning å gjøre. Hjernedøde møter, dokumentasjon, vanskelige og kravstore foreldre som krever all tid og energi... Ingen ser for seg en framtid i yrket.

 

Hva kommer til å skje med skolen - som allerede sliter med mange ufaglærte - når utdannede lærer ser til andre yrker og de sliter med rekrutteringen? Hvorfor gjør ingen noen grep?

Jeg vil at mine barn skal ha motiverte, lærerutdannere lærere som trives med jobben de gjør!

 

Anonymous poster hash: 08628...5de

Her er hva som kommer til å skje med skolen: den gode læreren, som er ung nok til å skifte jobb og har begavelse eller utdannelse til å bli noe annet, vil gjøre nettopp det. Han eller hun vil f eks bli lærer i en privatskole. Skolen og elevene vil lide under det. Skolen vil få dårligere kvalitet, større gjennomstrømming, misfornøyde arbeidstakere og mindre kvalifiserte arbeidstakere. Men DET er nettopp målet! For en dårlig (og billig) offentlig skole er jo helt greit for den blå/blå regjeringa ! Jeg har selv sett det og prøvd det på kroppen i det blå Storbritannia under Thatcher. Et billig offentlig skolesystem som gir elevene et minimum av basalferdigheter på kortest mulig tid (nå vil de jo tilbake til 9-års skole, og skolestart ved 5 års alder…) er noe som tjener industrien – men ikke elevene. Og medisinen mot dårlig skole, er som vi vet, på blåblått'sk: private skoler.

 

Anonymous poster hash: 4ed9e...0e8

Blir det ikke paranoid å tro at regjeringen har mål om å lage en dårlig offentlig skole? På et eller annet tidspunkt vil vel foreldre legge fra seg "buhu, læreren var ikke tilgjengelig da jeg ringte kl 2130" og "dumme læreren bruker tid på andre enn MITT barn"-problematikken sin og innse at den offentlige skolen er i forfall - OG forlange at noe blir gjort? Vi vil vel aldri godta en politikk der man må betale titusenvis i årer for ar barna skal få en anstendig grunnskoleopplæring?

 

Anonymous poster hash: 08628...5de

Det er ikke paranoid. Våre folkevalgte har ikke de målene som vi er vant til at de har. Enhetsskolen er en sosialdemokratisk idé.

 

 

Anonymous poster hash: 4ed9e...0e8

[Anonym bruker]

 

 

En digresjon, men: som mamma til to skolebarn blir jeg motløs av å lese det her. Jeg kjenner tre lærere, og SAMTLIGE sier det samme: De elsker å undervise, men blir kjørt i kjelleren av alle de stadig voksende oppgavene som har null med undervisning å gjøre. Hjernedøde møter, dokumentasjon, vanskelige og kravstore foreldre som krever all tid og energi... Ingen ser for seg en framtid i yrket.

 

Hva kommer til å skje med skolen - som allerede sliter med mange ufaglærte - når utdannede lærer ser til andre yrker og de sliter med rekrutteringen? Hvorfor gjør ingen noen grep?

Jeg vil at mine barn skal ha motiverte, lærerutdannere lærere som trives med jobben de gjør!

 

Anonymous poster hash: 08628...5de

Her er hva som kommer til å skje med skolen: den gode læreren, som er ung nok til å skifte jobb og har begavelse eller utdannelse til å bli noe annet, vil gjøre nettopp det. Han eller hun vil f eks bli lærer i en privatskole. Skolen og elevene vil lide under det. Skolen vil få dårligere kvalitet, større gjennomstrømming, misfornøyde arbeidstakere og mindre kvalifiserte arbeidstakere. Men DET er nettopp målet! For en dårlig (og billig) offentlig skole er jo helt greit for den blå/blå regjeringa ! Jeg har selv sett det og prøvd det på kroppen i det blå Storbritannia under Thatcher. Et billig offentlig skolesystem som gir elevene et minimum av basalferdigheter på kortest mulig tid (nå vil de jo tilbake til 9-års skole, og skolestart ved 5 års alder…) er noe som tjener industrien – men ikke elevene. Og medisinen mot dårlig skole, er som vi vet, på blåblått'sk: private skoler.

 

Anonymous poster hash: 4ed9e...0e8

Ting var ikke bedre under den forrige Regjeringen, tro du meg!! Dette er ikke et "rødt" eller "blått" problem, det er et samfunnsproblem!

 

 

 

Anonymous poster hash: 1aac5...2cc

Jeg har undervist i kommune og fylkeskommune siden 1999. Så jeg vil påstå at jeg vet hva jeg snakker om, jeg har merket endringene på kroppen.

 

Jo, dette er et "blått" prosjekt. New Public Management er noe alle blå partier sikler etter. Det er et system som gjør alt til telle-enheter: en hofteoperasjon, en undervisningstime, en rapport. Alt kan telles og går inn i et regnskap. Det var slik de klarte å fordyre sykehusene også.

 

Anonymous poster hash: 4ed9e...0e8