Gå til innhold

Klarer ikke læreryrket lenger... etterutdanne meg til hva?


Anbefalte innlegg

Læreryrket sliter meg helt ut... jeg klarer ikke legge fra meg jobben på kveldene, jeg får stadige henvendelser fra foreldre, og jeg syns jobben er for krevende rett og slett. Klassene er store og bråkete og jeg har ingen pågangsmot lenger...

 

Kan dere gi meg råd om hva jeg kan bytte til? Jeg må nok etterutdanne meg, fordi her vi bor er det stor arbeidsledighet så man kan ikke håpe på å få en jobb med mindre man er fullstendig kvalifisert for det. Men gi meg tips... hva kan en lærer brukes til (om hun tar litt ekstra kurs/utdanning)?

 

Anonymous poster hash: d138f...aca

Fortsetter under...

Henger meg på denne tråden... Læreryrket er ikke noe å bli gammel i.

 

Anonymous poster hash: 260c1...ce8

Kan utdype litt? Hvorfor du syns yrket er slitsomt? Og hvilke tanker du har gjort deg så langt mtp andre jobber?

HI

 

Anonymous poster hash: d138f...aca

Lærer jeg også. Tenker jeg holder ut litt til, og så går for master i spes.ped, og så jobb i PPT....hadde studert master fra august om jeg hadde hatt råd, men må nok vente litt til 🙁

 

Anonymous poster hash: 60f40...67a

Annonse

Jeg tenker å ta master å komme meg over i vgs eller på høyskole.

Færre undervisningstimer hver uke og mindre kontakt med foreldre.

Men med den utviklingen vgs har nå for tiden er det vel snart like mange telefoner fra foreldre i den jobben også...

Forskjellen er kanskje at de elevene jeg nå er nødt til å forholde meg til (som jeg virkelig lever og ånder for, men som suger meg så uendelig tom for energi) ikke lengre er elever ved en videregående skole.

Trist men sant.

 

Annet yrke vet jeg ikke.

 

Har for mye studielån til å starte fra scratch, men angrer som en hund.

Læreryrket er umenneskelig...

Jeg er lærer på vgs, og var det helt topp. Så om du trives i selve undervisningsdelen av jobben, så ville jeg vurdert det.

 

Noe kontakt med foreldre er det jo, om du blir kontaktlærer i 1. ellet 2., men det er virkelig ikke mye. Ihvertfall ikke om du er på studiespesialisering. De gangene foreldre ringer meg dreier det seg mest om jeg kan henvise eleven til rådgiver ol.

 

Og på programfag (de faga elevene har valgt), så er de motiverte og arbeidsomme. Ihvertfall en svært stor andel av gruppa.

 

Vi har jo også mer for-og etterarbeidstid, så vi inderviser jo langt færre timer i uka enn grunnskolen.

 

Vgs er topp!

 

Anonymous poster hash: 8bb55...d35

Jeg kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg elsker egentlig å være lærer, men jeg klarer aldri å ta helt fri. Dessuten er jeg lei foreldremas!

Hvis jeg skulle byttet yrke måtte det blitt bibliotekar eller noe med dyr, kennel feks:-)

Hva liker du ellers å gjøre da? Liker du å organisere? Papirarbeid? Ta fag og jobbe i voksenopplæring?

 

Anonymous poster hash: 01c0f...ad6

Jeg er lærer og tenker at det er dette jeg vil jobbe med i mange år til. Jeg tror de som føler seg utslitt slik som HI hadde hatt god hjelp av mentor/coach til å lære seg å sette grenser for seg selv, eller hjelp til å strukturere arbeidet. Når det f.eks er periode med foreldresamtaler, så må en gjøre mindre av ande ting. En kan ikke nå over alt hele tiden. Det kan evt bli mindre retting i perioder hvor det er ekstra mye. Noen ganger er det en gjør godt nok, selv om det er mange måter å gjøre det på og mange løsninger som kunne vært bedre.

 

Det jeg imidlertid sliter med er all dokumenteringen som skal gjøres hele tiden. Men det også kan en i noen grad finne løsninger på.. Ofte kan det hjelpe å gjennom forbundet finne gode organisatoriske løsninger for arbeidet som skal gjøres.

 

Anonymous poster hash: c8dd9...b90

Hva med å jobbe som pedagog i barnehagen i stedet? Vil tro det er litt mindre stress, selv om sikkert det er noe der også da. Eller ta spesialpedagogikk.  Anonymous poster hash: 4d8a9...29a

Eh.. Har du vært pedagog i barnehage?

Neivel.

Det er stress det og - tro meg.

 

Mvh pedagogisk leder på stor avdeling

 

Anonymous poster hash: 5f6b0...1ce

Annonse

Tror nok at pedledere i bhg tar feil når de mener at det er like tøft å jobbe i barnehage. Mener ikke at det trenger å være en lett jobb heller, men det er nok noen elementer som du slipper der, som gjør at lærerjobben jevnt over er mer krevende. ALLE jeg har snakket med som har prøvd begge deler er helt klare på at det er større krav i skolen. Har snakket med en del, er førskolelærer i skolen.

 

Anonymous poster hash: b364f...d63

Jeg er utdannet lektor men jobber som saksbehandler. Det trenger du ikke etterutdanne deg til.

 

Som regel har man fleksitid, sitter på en fin plass (kanskje også eget kontor). Jobben er ikke stressende, i motsetning til lærerjobben. Du har helt fri i helgene. Til gjengjeld er ofte lønna endel lavere.

 

Anonymous poster hash: d280b...506

 

Hva med å jobbe som pedagog i barnehagen i stedet? Vil tro det er litt mindre stress, selv om sikkert det er noe der også da. Eller ta spesialpedagogikk. Anonymous poster hash: 4d8a9...29a

Eh.. Har du vært pedagog i barnehage?

Neivel.

Det er stress det og - tro meg.

 

Mvh pedagogisk leder på stor avdeling

 

Anonymous poster hash: 5f6b0...1ce

Førskolelærerne som jobber på vår skole vurderer å gå tilbake til ped.leder stillingen sin....

 

 

Anonymous poster hash: 02e28...b6a

Mange gode tips her. Ang. å jobbe som pedagog/ped.leder i barnehage.. det kunne vært greit mtp ansvar/arbeidsmengde (jeg tviler på at ped.ledere sitter kvelder og helger med retting og planlegging) men i barnehage vil nok støymengden og det å måtte yte så mye omsorg/forståelse i løpet av en dag, ikke være noe for meg når dlikt allerede er en del av problemet i skolen. Jeg trenger nok et fullstendig skifte.

Får holde utkikk hos ulike etater da, jeg da.

HI

 

Anonymous poster hash: d138f...aca

En digresjon, men: som mamma til to skolebarn blir jeg motløs av å lese det her. Jeg kjenner tre lærere, og SAMTLIGE sier det samme: De elsker å undervise, men blir kjørt i kjelleren av alle de stadig voksende oppgavene som har null med undervisning å gjøre. Hjernedøde møter, dokumentasjon, vanskelige og kravstore foreldre som krever all tid og energi... Ingen ser for seg en framtid i yrket.

 

Hva kommer til å skje med skolen - som allerede sliter med mange ufaglærte - når utdannede lærer ser til andre yrker og de sliter med rekrutteringen? Hvorfor gjør ingen noen grep?

Jeg vil at mine barn skal ha motiverte, lærerutdannere lærere som trives med jobben de gjør!

 

Anonymous poster hash: 08628...5de

En digresjon, men: som mamma til to skolebarn blir jeg motløs av å lese det her. Jeg kjenner tre lærere, og SAMTLIGE sier det samme: De elsker å undervise, men blir kjørt i kjelleren av alle de stadig voksende oppgavene som har null med undervisning å gjøre. Hjernedøde møter, dokumentasjon, vanskelige og kravstore foreldre som krever all tid og energi... Ingen ser for seg en framtid i yrket.

 

Hva kommer til å skje med skolen - som allerede sliter med mange ufaglærte - når utdannede lærer ser til andre yrker og de sliter med rekrutteringen? Hvorfor gjør ingen noen grep?

Jeg vil at mine barn skal ha motiverte, lærerutdannere lærere som trives med jobben de gjør!

 

Anonymous poster hash: 08628...5de

Her er hva som kommer til å skje med skolen: den gode læreren, som er ung nok til å skifte jobb og har begavelse eller utdannelse til å bli noe annet, vil gjøre nettopp det. Han eller hun vil f eks bli lærer i en privatskole. Skolen og elevene vil lide under det. Skolen vil få dårligere kvalitet, større gjennomstrømming, misfornøyde arbeidstakere og mindre kvalifiserte arbeidstakere. Men DET er nettopp målet! For en dårlig (og billig) offentlig skole er jo helt greit for den blå/blå regjeringa ! Jeg har selv sett det og prøvd det på kroppen i det blå Storbritannia under Thatcher. Et billig offentlig skolesystem som gir elevene et minimum av basalferdigheter på kortest mulig tid (nå vil de jo tilbake til 9-års skole, og skolestart ved 5 års alder…) er noe som tjener industrien – men ikke elevene. Og medisinen mot dårlig skole, er som vi vet, på blåblått'sk: private skoler.

 

Anonymous poster hash: 4ed9e...0e8

 

En digresjon, men: som mamma til to skolebarn blir jeg motløs av å lese det her. Jeg kjenner tre lærere, og SAMTLIGE sier det samme: De elsker å undervise, men blir kjørt i kjelleren av alle de stadig voksende oppgavene som har null med undervisning å gjøre. Hjernedøde møter, dokumentasjon, vanskelige og kravstore foreldre som krever all tid og energi... Ingen ser for seg en framtid i yrket.

 

Hva kommer til å skje med skolen - som allerede sliter med mange ufaglærte - når utdannede lærer ser til andre yrker og de sliter med rekrutteringen? Hvorfor gjør ingen noen grep?

Jeg vil at mine barn skal ha motiverte, lærerutdannere lærere som trives med jobben de gjør!

 

Anonymous poster hash: 08628...5de

Her er hva som kommer til å skje med skolen: den gode læreren, som er ung nok til å skifte jobb og har begavelse eller utdannelse til å bli noe annet, vil gjøre nettopp det. Han eller hun vil f eks bli lærer i en privatskole. Skolen og elevene vil lide under det. Skolen vil få dårligere kvalitet, større gjennomstrømming, misfornøyde arbeidstakere og mindre kvalifiserte arbeidstakere. Men DET er nettopp målet! For en dårlig (og billig) offentlig skole er jo helt greit for den blå/blå regjeringa ! Jeg har selv sett det og prøvd det på kroppen i det blå Storbritannia under Thatcher. Et billig offentlig skolesystem som gir elevene et minimum av basalferdigheter på kortest mulig tid (nå vil de jo tilbake til 9-års skole, og skolestart ved 5 års alder…) er noe som tjener industrien – men ikke elevene. Og medisinen mot dårlig skole, er som vi vet, på blåblått'sk: private skoler.

 

Anonymous poster hash: 4ed9e...0e8

Blir det ikke paranoid å tro at regjeringen har mål om å lage en dårlig offentlig skole? På et eller annet tidspunkt vil vel foreldre legge fra seg "buhu, læreren var ikke tilgjengelig da jeg ringte kl 2130" og "dumme læreren bruker tid på andre enn MITT barn"-problematikken sin og innse at den offentlige skolen er i forfall - OG forlange at noe blir gjort? Vi vil vel aldri godta en politikk der man må betale titusenvis i årer for ar barna skal få en anstendig grunnskoleopplæring?

 

Anonymous poster hash: 08628...5de

 

En digresjon, men: som mamma til to skolebarn blir jeg motløs av å lese det her. Jeg kjenner tre lærere, og SAMTLIGE sier det samme: De elsker å undervise, men blir kjørt i kjelleren av alle de stadig voksende oppgavene som har null med undervisning å gjøre. Hjernedøde møter, dokumentasjon, vanskelige og kravstore foreldre som krever all tid og energi... Ingen ser for seg en framtid i yrket.

 

Hva kommer til å skje med skolen - som allerede sliter med mange ufaglærte - når utdannede lærer ser til andre yrker og de sliter med rekrutteringen? Hvorfor gjør ingen noen grep?

Jeg vil at mine barn skal ha motiverte, lærerutdannere lærere som trives med jobben de gjør!

 

Anonymous poster hash: 08628...5de

Her er hva som kommer til å skje med skolen: den gode læreren, som er ung nok til å skifte jobb og har begavelse eller utdannelse til å bli noe annet, vil gjøre nettopp det. Han eller hun vil f eks bli lærer i en privatskole. Skolen og elevene vil lide under det. Skolen vil få dårligere kvalitet, større gjennomstrømming, misfornøyde arbeidstakere og mindre kvalifiserte arbeidstakere. Men DET er nettopp målet! For en dårlig (og billig) offentlig skole er jo helt greit for den blå/blå regjeringa ! Jeg har selv sett det og prøvd det på kroppen i det blå Storbritannia under Thatcher. Et billig offentlig skolesystem som gir elevene et minimum av basalferdigheter på kortest mulig tid (nå vil de jo tilbake til 9-års skole, og skolestart ved 5 års alder…) er noe som tjener industrien – men ikke elevene. Og medisinen mot dårlig skole, er som vi vet, på blåblått'sk: private skoler.

 

Anonymous poster hash: 4ed9e...0e8

Ting var ikke bedre under den forrige Regjeringen, tro du meg!! Dette er ikke et "rødt" eller "blått" problem, det er et samfunnsproblem!

 

 

 

Anonymous poster hash: 1aac5...2cc

Til dere som diskuterer skolepolitikk; ja, dette er symptomatisk. Jeg hater å innrømme at jeg er en del av et større problem. Jeg hater at jeg har bukket under for de urimelige kravene læreryrket stiller, særlig fordi jeg anser meg selv som en utmerket pedagog som fint klarer å undervise i de aller fleste fag, hadde det ikke vært for alt det andre vi pålegges som tar ALL tid og krefter fra meg.

Det er trist!

HI

 

Anonymous poster hash: d138f...aca

 

Hva med å jobbe som pedagog i barnehagen i stedet? Vil tro det er litt mindre stress, selv om sikkert det er noe der også da. Eller ta spesialpedagogikk.

 

Anonymous poster hash: 4d8a9...29a

Får ikke jobb som ped.leder om du er lærer, det er to forskjellige utdanninger. Må i så fall være et sted de ikke får tak i folk, og bli ansatt på disp. Får heller ikke jobb spm det om du har pedagogutdannelsen. Førskolelærer er en egen utdanning.

 

Anonymous poster hash: fbda7...dbb

Jaja. Bra dere har ferie nå da.

Makan til klaging er det lenge siden jeg har vært borti. Vi er sykepleiere, og jobber nå i helga og hele høstferien.

Dere må lære dere å sette grenser for disse foreldrene btw. Skulle tatt seg ut om jeg skulle tatt imot telefoner fra pårørende til pasientene mine kveld og helg. Jeg har hatt barn i skolen siden 2002, og har enda til gode å ringe en lærer utenom arbeidstida.

 

Anonymous poster hash: 02024...857

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...