Hvordan holder dere motet oppe?

[Anonym bruker]

Noen ganger blir jeg så fortvilet, alle drømmene synes tapt og har bare lyst til å hulke høyt.

 

Del deres måter å kjempe videre. Er så sliten.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: 3470f...2a8

[Anonym bruker]

For meg er ivf ett tilbakelagt kapittel da jeg straks har fått mine to små. Men alt er ferskt i minnet.

 

Jeg hylgråt og hadde det verst i hele verden enkelte dager. Jeg kunne være opptimistisk en dag og pessimistisk den andre dagen. Etterhvert begynte jeg å drukne sorgen ved å holde meg opptatt. Finne på ting i stedet for å isolere meg inne alene. Var mye med venninner, ute på ting og rett og slett holdt meg opptatt. Det fungerte faktisk. Jeg tenkte på det men det sier seg selv at det var verre da jeg satt alene og dyrket sorgen min og mine pessimistiske tanker. Da gikk tiden mellom forsøkene raskere også når jeg ikke bare satt hjemme å ventet eller googlet.

 

Lykke til

 

Anonymous poster hash: eccac...b4f

[embi]

Jeg måtte alltid ha en plan klar for hva som skulle skje neste, for å ha noe å se frem mot og for at jeg følte at jeg aktivt jobbet meg mot målet. Hadde alltid en plan a klar, og en plan b så ikke verden raste hvis plan a ikke funket. Med en nedtellingsapp på mobilen da så var det om å gjøre å få dagene til å gå😉

Masse lykke til! Den som ikke gir opp kommer i mål til slutt❤️

[Anonym bruker]

Det var et sitat jeg likte som jeg minte meg selv på - "every failure brings you closer to success". Jo flere forsøk, jo høyere sjanse for at det skal fungere.

Anonymous poster hash: ebac5...857

[Fiona81]

Vi oppsøkte familieterapeut!

Det ble redningen for oss😊

Ble tipset om Tone Bråthen som selv har vært en IVF-er. Fikk mange flotte tips, og ble satt på sporet av behandlingstilbud som finnes i utlandet. (Norge har litt begrenset tilbud for enkelte slitere...)

[Elliebellie]

Jeg fokuserte på alt det gode jeg hadde i livet (selv om det absolutt er enklere sagt enn gjort). Jeg og mannen reflekterte mye sammen om hvordan et liv uten barn ville sett ut. Jo mer vi gjorde det, jo mer innså jeg at mye kunne bli hyggelig da også. Og det lettet mitt eget press på de ulike forsøkene. Nå har vi etter fire år blitt gravide, men jeg er ikke i mål enda, jeg er veldig bekymret for at noe kan gå galt.

 

En ting du har, som jeg ikke hadde gjennom mine forsøk, er dette forumet. Det tror jeg hadde hjulpet meg veldig. Vissheten om at andre går gjennom det samme som deg, og muligheten til å dele sorger med andre i samme situasjon. Jeg følte meg ofte veldig alene. Så dette hadde vært gull!

 

Det er mange søte, gode og svært kunnskapsrike jenter her inne. Bruk kunnskapen og støtten deres 😊😊❤️