Gravid etter MA

[Maiblomst28]

Forrige gang var jeg gravid i 13,5 uker... Nå har jeg nettopp tatt testen. Det er lite glede. Jeg er redd for å gå igjennom kvalme, trøtthet og vektoppgang en gang til, for så å oppleve at fosteret dør. Jeg vet det eliten sjanse.. Men fy fader så nervøs jeg er. Noen som har vært i lignende situasjon? Når bør jeg dra til legen denne gangen?

[Trimi82]

Hei! Vært gjennom det to ganger selv og skjønner godt at du har høye skuldre. Ikke lett å slå seg til ro med at alt er i orden så lenge en ikke blør når en har opplevd en MA. Mitt tips er Volvat i uke 8 for å konstatere hjerteaksjon da og be om å få resept på progesteron som du da tar ut uke 12. Helt ufarlig og noe de vanligvis skriver ut når man er på IVF behandling blant annet. Det funket da heldigvis for meg. Og kjenner til flere spirer som har sittet godt i etter dette. Progesteron er et naturlig hormon som bidrar til å opprettholde svangerskapet men i tilfeller hvor kroppen ikke produserer nok selv av en eller annen grunn så kan resultatet være en MA eller en SA. Skader ikke i alle fall og som sagt kjenner jeg flere som har hatt flere MA som har lykkes etter å ha prøvd dette. Diskuter det i alle fall med legen i uke 8! Lykke til ;-)

[Maiblomst28]

Takk for råd! Skal høre med legen om det. Det blir lenge å vente i fire uker på ultralyd nå. Håper tiden går fort

[Trimi82]

Skjønner godt at det blir noen lange uker på deg nå. Gå inn for å være så god rugekasse du bare kan gjennom å ta best mulig vare på deg selv i mellomtiden. Slapp av og gjør hyggelige ting for kropp og sinn. Vet det er mye lettere sagt enn gjort altså, men ofte så går jo tiden på en måte fortere når man har noe "å gjøre". Så da er kanskje prosjekt rugekasse noe å fylle ventetiden med? Krysser det som krysses kan for at du skal få en fin opplevelse med et helt svangerskap og en liten baby denne gangen. Og du, bare så jeg har sagt det, jeg turte ikke føle stort glede jeg heller når minsten var på vei og sa det ikke til en sjel utenom barnefar før jeg var halvveis i svangerskapet. Livredd for å knytte meg til den i magen. Følte en del på skyldfølelse for det en stund, men så gikk det heldigvis bra til slutt og jeg tenker at det var en grunn for litt høye skuldre i svangerskapet men at jeg har tatt det igjen i tilknytning og kjærlighet etter han ble født. En MA er en sår opplevelse og det er ikke rart man blir både redd og instinktene beskytter en selv i ettertid. Nei, dette ble lenger enn jeg tenkte. Masse lykke til og tvi tvi! <3