diesel2006 Skrevet 17. februar 2016 #1 Skrevet 17. februar 2016 (endret) Hei Jeg leter etter en sang mamma pleide å synge for meg da jeg var barn. Jeg kan deler av teksten og har funnet den på ett forum tidligere ved å søke via Google men nå finner jeg den ikke igjen. Den går ca sånn: En dag jeg gikk fra skolen hjem Der satt på gjerdet fugler fem ... ... ... kastet jeg en sten I flokken å så traff jeg én... Resten av sangen handler om at hun løper hjem fordi hun er redd, men så går hun tilbake og ser små blodspor etter den lille fuglen hun traff... Noen som har hørt den og kan hele teksten? Takk:) Endret 17. februar 2016 av diesel2006
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2016 #2 Skrevet 17. februar 2016 Mulig det er en sang av magrethe Munthe. Fant ikke selve sangen på Google, men tror den heter En dag jeg gikk fra skolen hjem = Når det er gjort er det for sent.. men ikke sikkert det er samme sangen da. Anonymous poster hash: c0fc2...f02
Gjest Antarctica Skrevet 17. februar 2016 #3 Skrevet 17. februar 2016 Mulig det er en sang av magrethe Munthe. Fant ikke selve sangen på Google, men tror den heter En dag jeg gikk fra skolen hjem = Når det er gjort er det for sent.. men ikke sikkert det er samme sangen da. Anonymous poster hash: c0fc2...f02 Tror også det er den. Står i ei sangbok som heter "Kom skal vi synge", den får du sikkert på biblioteket.
diesel2006 Skrevet 17. februar 2016 Forfatter #4 Skrevet 17. februar 2016 Hei! Husker "når det er gjort er det for sent" fra sangen, så da er det nok den ja! Tusen Takk! Da skal jeg komme meg til biblioteket!
Anonym bruker Skrevet 17. februar 2016 #5 Skrevet 17. februar 2016 En dag jeg gikk fra skolen hjem så satt på gjerdet fugler fem. For moro kastet jeg en sten i flokken også traff jeg en. Den skrek og flakset og jeg så den falt og ned på marken lå. Da ble jeg redd og la på sprang, jeg så meg ikke for en gang. Men da så siden hjem jeg kom jeg bare gikk urolig om, jeg alltid fuglen for meg så og ingen fred jeg kunne få. Til sist jeg i angst tilbake fòr. Jeg så den vesle fuglens spor, den hadde slept seg litt av sted og lå i gresset like ved. Jeg la den mellom blomster ned, nå skulle den få bli i fred. Så tung og trist gikk jeg min vei, og i mitt hjerte lovet jeg: Jeg aldri mer vil kaste sten, for om jeg bare kaster en, og om jeg ikke ondt har ment, når det er gjort er det for sent. (De to siste linjene i hvert vers gjentas.) Fritt etter hukommelsen fra mamma sang den da jeg var liten. Jeg sang den for småsøsknene mine og synger den for barna mine, så jeg tror jeg husker mesteparten riktig, men korriger meg gjerne. Anonymous poster hash: 2473f...288
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå