å skrive selv når man er 5 år... Rette på feil? Gjerne svar fra barnehage-/skolepedagoger...

[Anonym bruker]

Yngstemann har fått en enorm interesse for å lese og skrive.. Han har akkurat fylt 5 år.

Den siste mnd har han nesten daglig skrevet kort til venner og familie.. Han skriver slik han snakker, men plukker noe opp fra bøker vi leser sammen..

Han skriver riktig jeg og er.. Men kan skrive mæi, dæi, brø, soker (sukker) osv

 

I bursdagskortet han skrev i dag så ble det..

Til Iselin. Du er fin og 5 årh.

Fra Ole.

(Fiktive navn)

 

Han slenger da på en h og mener den er stum slik som i navnet Sarah, eller slik som d i Vemund.

 

 

Vi lurer på om vi bør rette på det han skriver, eller skal vi satse på at han lærer det ved å oppdage det selv i bøker, aviser og andre ting vi leser sammen?

 

Anonymous poster hash: 67be1...1ea

[Anonym bruker]

Tror ikke du bør rette. Har en jente i 2. Klasse og her sa læreren på foreldremøte nettopp at vi ikke skulle rette skrivefeil enda

 

Anonymous poster hash: 3cdd9...e44

[Mamma_til_2]

Dette spurte jeg om på foreldremøtet på skolen og kontaktlærer så at man ikke skal rette skrivefeil i starten ( min går nå I 3.kl og er akkurat begynt med "rettskrivning" dvs de/ vi retter skrivefeil) det har med skrivegleden og gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg er ikke pedagog, men IKKE RETT!!!!

Jeg husker jeg var tidlig ute selv, og hadde dessverre en lærer-mamma som rettet på feilene mine istedet for å oppmuntre meg til å skrive mer. Jeg hatet det!! Oppmuntre heller til å skrive og utforske mer, rettskriving kommer tidsnok når han begynner på skolen 😄👍🏻

 

Anonymous poster hash: 98e3b...b4e

[Anonym bruker]

Jeg retter kun egennavn, ikke annet, men jeg har lært de om stumme h'er og d'er samt doble konsonanter, så de spør dersom de mistenker at det er noe der. Noen ganger finner de også en bok de hvet ordet står i og finner ut av det selv. F.eks fargen rød eller grønn, da kan de finne en bok der de vet ordet står under bildet.

 

De er fire og fem år gamle, og begynte å lese da de var tre. Jeg er ikke lærer, men spesial pedagog.

 

Anonymous poster hash: 780f6...172

[WorkingMom - m/jente og gutt:)]

Ikke rett!

Jeg tenker det er viktigst at har glede omkring det å skrive, og at om du retter på ord kan det "drepe" denne gleden litt.

Vær glad han er interessert i ord og bokstaver, det er det viktigste :-)

 

(Hilsen førskolelærer/Ped.leder for barn mellom 4-6 år;)

[Anonym bruker]

Sønnen min begynte også å lese og skrive rett før han fylte fem år. Jeg må innrømme at jeg har rettet på de få feilene han har. Han skriver nå feilfritt i en alder av 7 år. Hvis han har lest et ord skrevet, så skriver han det aldri feil igjen.

 

Anonymous poster hash: f02c3...4e5

[Anonym bruker]

Min fireåring skriver oppned! Konsekvent! 😅

 

Kunne ikke falle meg inn å rette! Tar vare på det og gleder meg over skribleriene hennes.

 

Anonymous poster hash: 0b15b...291

[Anonym bruker]

Dette spurte jeg om på foreldremøtet på skolen og kontaktlærer så at man ikke skal rette skrivefeil i starten ( min går nå I 3.kl og er akkurat begynt med "rettskrivning" dvs de/ vi retter skrivefeil) det har med skrivegleden og gjøre.

Datteren min har hatt diktat på skolen hver fredag siden 1.klasse, så det er tydeligvis forskjell fra skole til skole... Jeg har forøvrig alltid rettet på feil, men passet på å skryte masse av det som er rett også!

 

 

 

Anonymous poster hash: d7427...dbd

[Mamma_til_2]

 

Dette spurte jeg om på foreldremøtet på skolen og kontaktlærer så at man ikke skal rette skrivefeil i starten ( min går nå I 3.kl og er akkurat begynt med "rettskrivning" dvs de/ vi retter skrivefeil) det har med skrivegleden og gjøre.

Datteren min har hatt diktat på skolen hver fredag siden 1.klasse, så det er tydeligvis forskjell fra skole til skole... Jeg har forøvrig alltid rettet på feil, men passet på å skryte masse av det som er rett også!

 

 

 

Anonymous poster hash: d7427...dbd

Diktat har de hatt her og siden 1kl.

[Anonym bruker]

Viktigste i begynnelsen er at de oppdager skriftspråket med glede. At de klarer å trekke lyder til nogenlunde riktige bokstaver. Dvs meg kan skrives mæj/mæi/meg/mæ (osv alt etter dialekt). Å skrive speilvendt/oppned er en viktig del av prosessen, mange barn begynner slik. De lærer tidsnok å skrive ordene rett 😊

 

Anonymous poster hash: 16dbb...2fb

[Anonym bruker]

 

Dette spurte jeg om på foreldremøtet på skolen og kontaktlærer så at man ikke skal rette skrivefeil i starten ( min går nå I 3.kl og er akkurat begynt med "rettskrivning" dvs de/ vi retter skrivefeil) det har med skrivegleden og gjøre.

Datteren min har hatt diktat på skolen hver fredag siden 1.klasse, så det er tydeligvis forskjell fra skole til skole... Jeg har forøvrig alltid rettet på feil, men passet på å skryte masse av det som er rett også!

 

 

 

Anonymous poster hash: d7427...dbd

Vi får beskjed om å rette diktatord, men ikke det andre. 3.klasse her også

 

 

Anonymous poster hash: 3af8f...2b8

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke rettet på det.

 

Anonymous poster hash: fc9da...d34

[Anonym bruker]

Er i utgangspunktet enig med de andre her, foreløpig er det best å ikke rette.

 

Hvis du likevel skulle velge å rette, så ikke rett alt, da tar du fort motet fra ham. Velg deg i så fall ut et eller to ord om gangen, og rett på det/de, til han skriver de riktig. Når det/de ordene du har valgt ut sitter, venter du en periode (vertfall en uke, gjerne lenger) før du velger deg ut et eller to nye ord. Oppholdet i rettingen er for at han ikke skal oppleve at du alltid retter på det han skriver. 

Anonymous poster hash: 89571...6e1

[Gjest Antarctica]

Ikke rett på noe. Svar hvis han spør hvordan det staves, og kun da.

[Pobie]

Jeg ville rettet, men ta for deg ett ord av gangen, ikke rett på alle ordene som er feilskrivet. 

 

Vi ble rettet på fra første klasse og det ble fokusert på rettskriving. Hvis de har sluttet å rette er nok det en del av grunnen til at unge folk nå for tiden ikke skriver på samme nivå som de gjorde tidligere.

 

Når man lærer en ferdighet skal man lære å gjøre den riktig. Hvis de f eks lærer fotball, lar man dem jo ikke bryte reglene og gjøre feil, man lærer dem å følge reglene og teknikker for å bli en bedre spiller. Man lar dem ikke famle rundt i mørket fordi man er redd for å drepe gleden over fotball.

[Gjest Antarctica]

Jeg ville rettet, men ta for deg ett ord av gangen, ikke rett på alle ordene som er feilskrivet.

 

Vi ble rettet på fra første klasse og det ble fokusert på rettskriving. Hvis de har sluttet å rette er nok det en del av grunnen til at unge folk nå for tiden ikke skriver på samme nivå som de gjorde tidligere.

 

Når man lærer en ferdighet skal man lære å gjøre den riktig. Hvis de f eks lærer fotball, lar man dem jo ikke bryte reglene og gjøre feil, man lærer dem å følge reglene og teknikker for å bli en bedre spiller. Man lar dem ikke famle rundt i mørket fordi man er redd for å drepe gleden over fotball.

Tull. Det er himmelvid forskjell på å lære noe som femårig etter egne forsøk og utprøvinger, og å lære noe på aldersadekvat nivå av en utdannet lærer i et obligatorisk forløp. Korrigerer du en femåring som synger falskt også?

[Pobie]

 

Jeg ville rettet, men ta for deg ett ord av gangen, ikke rett på alle ordene som er feilskrivet.

 

Vi ble rettet på fra første klasse og det ble fokusert på rettskriving. Hvis de har sluttet å rette er nok det en del av grunnen til at unge folk nå for tiden ikke skriver på samme nivå som de gjorde tidligere.

 

Når man lærer en ferdighet skal man lære å gjøre den riktig. Hvis de f eks lærer fotball, lar man dem jo ikke bryte reglene og gjøre feil, man lærer dem å følge reglene og teknikker for å bli en bedre spiller. Man lar dem ikke famle rundt i mørket fordi man er redd for å drepe gleden over fotball.

Tull. Det er himmelvid forskjell på å lære noe som femårig etter egne forsøk og utprøvinger, og å lære noe på aldersadekvat nivå av en utdannet lærer i et obligatorisk forløp. Korrigerer du en femåring som synger falskt også?

 

Synging er ikke det beste eksempelet siden jeg ikke kan synge i det hele tatt. Men hvis jeg var en veldig flink sanger og barnet viste interesse i å synge, hadde jeg tilbudt meg å lære dem å synge og rettet på én ting av gangen. Og med "retting" mener jeg ikke "det var feil, gjør slik", men retting på en positiv og oppbyggende måte som gjør at barnet har lyst til å bli flinkere. Retting er ikke det samme som å terpe på feilene barnet gjør.

Endret 15. februar 2016 av Pobie

[Anonym bruker]

I mitt hode har forskjellen ligget i hva som læres. Når ungene helt klart har skrevet etter lyder har de skrevet i vei, de ville få innspill i hovedsak om lyder. Når de begynte å kjenne igjen ordbilder ble de rettet mer. De ble like nysgjerrig på grammatikken som selve skrivingen. Men jeg opplevde at vi veiledet i takt med barnet, så jeg tror det er vanskelig å følge noen andre sitt opplegg. Hi sin sønn høres ut som han bør få mer informasjon, siden han er interessert i grammatikken også. Han kan likevel velge å leke seg med språket og reglene.

 

Anonymous poster hash: 7ccbf...2e6

[Anonym bruker]

Jeg ville rettet, men ta for deg ett ord av gangen, ikke rett på alle ordene som er feilskrivet.

 

Vi ble rettet på fra første klasse og det ble fokusert på rettskriving. Hvis de har sluttet å rette er nok det en del av grunnen til at unge folk nå for tiden ikke skriver på samme nivå som de gjorde tidligere.

 

Når man lærer en ferdighet skal man lære å gjøre den riktig. Hvis de f eks lærer fotball, lar man dem jo ikke bryte reglene og gjøre feil, man lærer dem å følge reglene og teknikker for å bli en bedre spiller. Man lar dem ikke famle rundt i mørket fordi man er redd for å drepe gleden over fotball.

Skal du sammenligne med fotball så pass på og gjøre det rett, i barnefotball opp til starten av 3kl er det kun noen få regler de følger, reglene kommer gradvis slik som rettskriving på skolen.

 

Anonymous poster hash: 9756f...1e8

[Pobie]

 

Jeg ville rettet, men ta for deg ett ord av gangen, ikke rett på alle ordene som er feilskrivet.

 

Vi ble rettet på fra første klasse og det ble fokusert på rettskriving. Hvis de har sluttet å rette er nok det en del av grunnen til at unge folk nå for tiden ikke skriver på samme nivå som de gjorde tidligere.

 

Når man lærer en ferdighet skal man lære å gjøre den riktig. Hvis de f eks lærer fotball, lar man dem jo ikke bryte reglene og gjøre feil, man lærer dem å følge reglene og teknikker for å bli en bedre spiller. Man lar dem ikke famle rundt i mørket fordi man er redd for å drepe gleden over fotball.

Skal du sammenligne med fotball så pass på og gjøre det rett, i barnefotball opp til starten av 3kl er det kun noen få regler de følger, reglene kommer gradvis slik som rettskriving på skolen.

 

Anonymous poster hash: 9756f...1e8

 

Jeg sa jo at jeg ville valgt ett ord å rette på av gangen, ikke pirket på ALT som var feilskrevet. F eks begynne med "mæi", den er jo enkel fordi den følger samme regel som "jeg" som han allerede kan. Overse alle andre ord, og kun lær han det ene ordet. Når han skriver dette riktig, velger man noe annet å lære han.

[Gjest Antarctica]

 

 

Jeg ville rettet, men ta for deg ett ord av gangen, ikke rett på alle ordene som er feilskrivet.

 

Vi ble rettet på fra første klasse og det ble fokusert på rettskriving. Hvis de har sluttet å rette er nok det en del av grunnen til at unge folk nå for tiden ikke skriver på samme nivå som de gjorde tidligere.

 

Når man lærer en ferdighet skal man lære å gjøre den riktig. Hvis de f eks lærer fotball, lar man dem jo ikke bryte reglene og gjøre feil, man lærer dem å følge reglene og teknikker for å bli en bedre spiller. Man lar dem ikke famle rundt i mørket fordi man er redd for å drepe gleden over fotball.

Tull. Det er himmelvid forskjell på å lære noe som femårig etter egne forsøk og utprøvinger, og å lære noe på aldersadekvat nivå av en utdannet lærer i et obligatorisk forløp. Korrigerer du en femåring som synger falskt også?

Synging er ikke det beste eksempelet siden jeg ikke kan synge i det hele tatt. Men hvis jeg var en veldig flink sanger og barnet viste interesse i å synge, hadde jeg tilbudt meg å lære dem å synge og rettet på én ting av gangen. Og med "retting" mener jeg ikke "det var feil, gjør slik", men retting på en positiv og oppbyggende måte som gjør at barnet har lyst til å bli flinkere. Retting er ikke det samme som å terpe på feilene barnet gjør.

Jeg er en flink sanger. Jeg retter likevel ikke på barns spontansang, fordi det er basal lærdom at det ikke er motiverende. Tvert imot er det ødeleggende for musikkgleden og kan ta fra dem selvtilliten mht sang, på livstid.

Jeg kan rettskrivning godt også, men at et lite barn uttrykker seg skriftlig, og føler mestring og glede ved plutselig å ha et nytt medium, det ønsker jeg ikke å hemme ved å gå inn og finne feil.

[Anonym bruker]

Jenta mi går i 1 klasse. Jeg retter ikke enda. Hun skriver feks: Ji (istedet for gi), og slike småfeil. Minner henne på at hun må huske mellomrom når hun skriver setninger. Regner med dette kommer tidsnok :-)

 

Anonymous poster hash: 21456...972

[Anonym bruker]

Veel. Det spørs litt på barnet. Vårt barn er veldig opptatt av korrekt rettskriving (er 7 år). Hun spør dersom hun lurer. Nå skriver hun utrolig mange ord riktig og hun vil at vi skal si om det er feil. Vi skryter selvsagt av hvor pent hun skriver, hvor mange ord som er riktige og er konkrete på rosen når hun f.eks. får med seg at det er o, selv om vi sier å, dt i stedet for når vi sier t, kj og skj osv.

 

Hvis barnet ditt er helt fornøyd med å skrive i vei, så gjør det. MEN når dere leser, så kan dere jo snakke om skrivemåter når det faller seg naturlig.

Anonymous poster hash: 8b3cc...4df

[Anonym bruker]

Jeg tenker det kommer litt an på hvordan henvendelsen fra barnet arter seg når han viser frem det han har skrevet. Man vil vel merke om barnet ønsker hjelp til å forbedre seg, eller bare ønsker oppmerksomhet på og ros for det han har fått til.

 

Jeg husker selv hvor vondt det var at faren min hele tiden påpekte på småfeil da jeg kom stolt hjem fra skolen for å vise frem ting jeg hadde skrevet og fått skryt for av læreren. Jeg ville bare vise ham hvor flink jeg hadde vært og at han skulle være stolt av meg, men han brydde seg bare om det han kunne kritisere og pirke på. Ikke særlig motiverende...

Anonymous poster hash: 79823...535