Sønnen sier han ikke liker/er glad i pappa lengre

[Anonym bruker]

Vi er en familie på tre som er svært sammensveiset. Gutten  på fem år har alltid vært en skikkelig pappagutt, helt siden han var nyfødt. Pappa har alltid vært hans favorittperson og hans store helt. 

Jeg er nå gravid og helt siden det gikk opp for gutten at han skal bli storebror, så er det jeg og babyen som har stått i sentrum. Han er svært omsorgsfull og skal passe veldig på, alt handler om meg, han og babyen døgnet rundt. Han gleder seg enormt til babyen kommer.

 

Nylig begynte gutten å si ting som at han ikke liker pappa, vil ikke at pappa skal være sammen med oss, og at han ikke er glad i pappa lengre. Han skal også slå, sparke og blir ekstremt sint på pappaen. Dette er en gutt som aldri så mye som har kastet en leke på et annet barn, så vi er jo litt i sjokk over oppførselen. 

 

Samtidig har pappaen et veldig stramt jobbskjema for tiden, og han ser mye mindre til gutten enn før. Jeg vet at det allerede er litt tungt for mannen min at han ikke får være så mye sammen med sønnen (men det er bare for en lite periode), og når han endelig kommer hjem fra jobb får han bare høre at sønnen ikke vil ha noe med ham å gjøre.

 

Jeg skjønner jo at dette må ha en sammenheng mellom baby/det å bli storebror og det at pappaen ganske plutselig konstant er på jobb. Men hva burde vi gjøre med det? Hva burde pappen gjøre? Til nå har han ikke vist barnet en stor reaksjon annet enn at vi sier at pappa blir jo lei seg når man sier slike ting, og pappaen svarer alltid med å fortelle hvor glad han er i sønnen. 

Tips og råd? Hvordan håndtere dette?

Anonymous poster hash: db709...eec

[Anonym bruker]

Kanskje jeg overtolker, men min første tanke er at gutten tenker trio, og nå som det kommer en ny baby, vil han ta fars plass i familien, ellers spilles han ut på sidelinjen. Dette er hans måte å takle familieforøkelsen på. I tillegg er far lite hjemme, så gutten straffer far dobbelt!. Har dere snakket med gutten sammen om hvorfor han ikke lenger "liker" pappa? Latt han sette ord på følelsene sine? (martemeoteknikker kan kanskje hjelpe dere i kommunikasjonen med barnet).

 

Jeg tror dere voksne må snakke sammen om hvordan dere skal håndtere det og finne en felles plattform. Jeg tenker  feks at gutten og far kanskje bør ha mer tid sammen, og så at dere alle tre må ha tid sammen som familie.  I tillegg må gutten snakkes til når han oppfører seg dårlig mot far. Det er helt greit å si til en femåring at man blir lei seg når femåringen sier slemme ting! Og så må kanskje far jobbe mindre akkurat i denne overgangsfasen. Kan han jobbe når gutten har lagt seg? Det er uheldig at to så store ting (ny baby og far lite hjemme) sammenfaller. 

Anonymous poster hash: 9b078...bdd

[Anonym bruker]

Det er vanlig at de blir sjalu når mor er gravid/får baby og de har ulike måter å vise det på. Jeg hadde tenkt det var en sjalu-ting. Vent og se om det går over. Bare la far være god mot han uansett hva han sier 😊💙 Har selv opplevd at 5-åringen sa han hatet meg.. Tror det var uttrykk for sjalusi siden baby fikk så mye oppmerksomhet

 

Anonymous poster hash: b5851...26e

[Anonym bruker]

Ødipuskomplekset..nnen psykoanalysen er ødipuskomplekset når et barn, normalt i alderen 3 til 5 år[1], underbevisst ønsker å seksuelt eie sin egen mor og drepe sin far. Begrepet ble innført av Sigmund Freud som mente at begrepet gjaldt gutter på den måten at de ville begynne å konkurrere og hevde seg med faren, og jenter gjennom at de ville bli misunnelig på oppmerksomheten som moren fikk og at jenter dessuten hadde en homofil tiltrekning til sin mor.

 

Navnet på fenomenet stammer fra det greske sagnet om Oidipus, kjent fra skuespillet Kong Oidipus, som vokste opp uten sine biologiske foreldre og endte opp med å drepe sin far og gifte seg med sin mor.

 

Den motsatte bindingen, far-datter, kalles Elektrakomplekset.

 

Anonymous poster hash: efd74...030

[Anonym bruker]

La nå små barn slippe Freud og Ødipus til de er gamle nok til å studere det på universitetet.

 

Barn kan bruke kraftige ord for å beskrive hvordan de har det.

 

"Jeg vil dø" kan være at de er svært misfornøyd. "Jeg vil drepe deg" er som regel ekstra sinne.

 

Jeg tror sønnen din er urolig for at kjernefamilien skal endres. Han er vant at familier fungerer godt med tre, så han stemmer ut pappaen sin.

 

Dette er garantert en fase. La pappaen fortsette å forsikre gutten om at han er glad i han. Ikke spill på dårlig samvittighet hos gutten kanskje...

 

Anonymous poster hash: c56ef...ad3