Anonym bruker Skrevet 12. februar 2016 #26 Skrevet 12. februar 2016 Har tre barn på nå snart 4,6,8.For oss var nr. 3 den enkleste og småbarnstiden var mye mer kos enn med en og to. Merker at det siste året har ting blitt mer logistikk utfordringer og mindre stress hjemme. trassalderen på minsten begynner å avta og 2. klassingen har mye mer for seg på fritiden. Vi er mye alene (en voksen om gangen) med barna, så dermed har det blitt barna i flertall med bare to.Hører mange sier at det er nr tre som velter lasset fordi først da er barna i flertall. Har aldri angret på nr 3 Føler de største utfordringene med tre er ting som: hotellrom- ufattelig mye dyrere med tre barn. Bil- vanlig femseter er ikke nok til å ta med en venn, og tre barneseter på rekke er et mareritt Økonomisk har vi alltid klart oss greit, er gjeldfrie. Anonymous poster hash: 8854a...8bb
Gjest Antarctica Skrevet 12. februar 2016 #27 Skrevet 12. februar 2016 Nei, jeg hadde aldri tanke om å stoppe på to. Ville helst ha hatt fire, men det tok så lang tid mellom nr 1 og 2 at det ikke lot seg gjøre til slutt.
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2016 #28 Skrevet 12. februar 2016 Synes 3 er topp, men var veldig greit at to er tvillinger 😉 Anonymous poster hash: e5ed0...34a
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2016 #29 Skrevet 12. februar 2016 Jeg har 3 En på 10, en på 4 og en baby på 7 mnd. De første 3-4 mnd var forferdelige. Babyen kom rett i skole/bhgferie... Var så sliten av jeg grein flere ganger Men gått seg til! Mellomste på 4 er ekstremt krevende (oppmerksomhetssyk) etter at babyen kom, men nå husker jeg knapt hvordan det var å "bare" ha to Inntekt litt over millionen og ca 3 mill i lån. ser at dette er veldig likt anonym #20 he he!! Anonymous poster hash: 7e0ed...76e
Iiiiik Skrevet 12. februar 2016 #30 Skrevet 12. februar 2016 Vi har tre. Jeg ønsket meg lenge nr fire også, det viser jo at det ikke oppleves som for mye her. Det første året eller no' var litt slitsomt. Er en del alene, og det å stable inn to småunger i bilen for å kjøre søsteren på håndballkamp var strevsomt. De to yngste er veldig glade i hverandre, og er nok hverandres beste venn. Å ha tre gir større rom for individualitet tror jeg. Er ikke sånn en er rolig, og den andre aktiv, en er blid og en er sint. Slipper polariseringen som ofte oppstår med to og barna får kanskje mer være seg selv. Vi har relativt greie inntekter begge to, så ingen problemer sånn sett. Det er imidlertid dyrt å reise fem på ferie, og vi må tenke over om det er plass i baksetet hvis vi vurderer ny bil. Men akkurat dette er jo i-landsproblemer. Vi jobber fullt begge to, i stillinger som krever en del. Vi har allikevel god kapasitet til å være med ungene på deres arenaer, som trenere, lagledere, klassekontakt, FAU-representant osv.
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2016 #31 Skrevet 12. februar 2016 Vi har 2 barn og skal prøve på nr.3 om et års tid. Da vil de to eldste være 7 og 9 år. Tror det blir en fin alders forskjell. Gleder meg så enormt, skulle gjerne blitt gravid igjen med en gang hvis jeg kunne bestemme Tripper av forventning Anonymous poster hash: c2ede...c4e
Anonym bruker Skrevet 12. februar 2016 #32 Skrevet 12. februar 2016 Har 3:) 8, 7 og 1,5:) Gått veldig fint, litt overgang med baby igjen, men alt i alt utrolig koselig. Han veltet iallefall ikke lasset her:) Økonomisk går det helt fint. Ca 1,1-1,2 i årslønn og litt over 3 mill i gjeld totalt. Anonymous poster hash: de9fa...9f1
Anonym bruker Skrevet 13. februar 2016 #33 Skrevet 13. februar 2016 Det var jeg som spurte underveis om positive erfaringer, og jeg takker for alle svar. Jeg er temmelig himmelfallen her jeg sitter minst 8 uker på vei. 3 runder med omgangssyke i huset kamuflerer nemlig graviditet veldig godt.. Drømmen var jo alltid en liten flokk. Og for noen år fremover er jo ungene (og mannen og jobb) størstedelen av livet. Det har jeg alltid vært innstilt på. Jeg ønsket meg alltid å ha en familie. Men jeg er så redd for å ikke strekke til. Noe jeg også var da jeg ventet nr 2 når jeg tenker meg om. Og den veltet jo virkelig ikke lasset. På tross av kolikk og allergier og utallige sykehuskontroller pga smerter. Jeg har så behov for tilbakemelding om alt vil gå fint (jepp, temmelig hormonell nå), men samtidig så er jeg ikke klar for å fortelle det til noen i den "virkelige" verden enda. (Mannen vet jo selvfølgelig. Han har jublet konstant). Økonomi er jo alltid også en problemstilling, men der er min erfaring at vi bruker det vi har, og at økte utgifter egentlig kun kutter ned på takeawaybudsjettet (som har en tendens til å bli høyt på kvelder vi er slitne). Anonymous poster hash: 6e5e9...776
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå