Du som har tre barn

[Anonym bruker]

Var det veldig slitsomt de første årene? Ble det bedre etter hvert eller synes du det er like slitsomt nå alle er i skolealder? Skulle du ønske at du stoppet på to barn?

 

Hvordan er økonomien med tre barn. Hvor mye har dere i inntekt og lån? Går det fint økonomisk?

 

Hvor gamle er barna dine nå?

Anonymous poster hash: 0e2be...73d

[Anonym bruker]

Dytter

Anonymous poster hash: 0e2be...73d

[Anonym bruker]

Nå har jeg 4 barn da, så ett mer enn det du spør om, men kan jo dele noen erfaringer likevel..

 

Jeg synes hver fase har sine ting som er slitsomt, og det er forskjell på hva man synes er slitsomt.

Jeg synes f.eks ikke nattamming, bleieskift og slikt stell er slitsomt, så jeg synes ikke småbarnsperioden var veldig slitsom. Det mest positive med den fasen som jeg savner nå som de er skolebarn er de rolige ettermiddagene. Det at man henter barna i barnehagen etter jobb også har man ettermiddagen sammen, lager middag, leker, ser barne-TV, koser, steller og legger, ting gjøres i det tempoet man ønsker og man har ikke noe tidspress. Det slitsomme med den perioden er at man må være veldig "på" hele tiden, barna krever deg på en måte med hud og hår, du må være oppmerksom, du kan ikke bare stikke ut en tur uten å ha barnevakt osv.

 

Nå går alle mine 4 på skolen, de er 7, 8, 12 og 14 år gamle. Det slitsomme med denne perioden er tidspresset og logistikken. Alle trener jo, alle har venner de skal besøke og ha besøk av, de inviteres i selskaper og på aktiviteter, døgnet har ikke nok timer og det er hele tiden noe man skal rekke. I går f.eks trente et barn fra 16-17, et barn fra 17-18 og et barn fra 18.30 til 20, sist barnet var på besøk hos en klassekamerat. Alle måtte kjøres til trening for det et stykke unna, så når skal man egentlig spise middag, slappe av, gjøre lekser, kose seg sammen

 

Ingen av barna er med på mer enn en aktivitet hver, men når man går over fra barneidrett til ungdomstidrett, de topper lagene osv, da trener man ikke bare en gang i uken, fotballgutten her trener minst 4 ganger i uken.

 

Men det positive med denne fasen er jo at de er mer selvstendige, du kan jogge deg en tur mens de er alene hjemme, de kan ta seg en dusj uten at du trenger hjelpe til osv.

 

Så hver fase har sine ting, og din personlighet avgjør hvilke ting du blir mest sliten av. Noen syns babytiden er krevende men elsker all aktiviteten som skjer når de blir skolebarn, andre synes babytiden er bare koselig men blir stresset av alt som skjer rundt skolebarn.

 

Økonomisk sett blir det dyrere og dyrere jo eldre de blir, du kan jo selv tenke deg hva en 14-15 år gammel gutt som trener stort sett hver dag spiser. Det er helt sinnsykt hvor mye mat som går i kroppene på den tiden der. Min 14-åring fikk helt ny garderobe da han begynte på skolen i høst, da hadde han vokst mange cm i løpet av sommeren og ingenting passet. Nå etter jul måtte han ha helt ny garderobe igjen, på 4-5 mnd hadde han vokst så alle klærne igjen var for små, genserne slutter langt oppå underarmen og buksene for korte. Nå koster ikke lenger enn dongeribukse 179 kr i barneavdelingen på HM heller, han må i herreavdelingen og bruker nå M/L i collegegensere og 30/34 i dogeribukser... Det er dyrt. Ytterklær, sporstutstyr osv, alt er nå i voksen størrelse og det koster, men jeg håper han snart har vokst ferdig og da varer jo tingene mer enn en sesong. Han har nå str 44 i sko, jeg håper de skiskoene jeg da har kjøpt nå kan brukes neste år også, for så mye større i beina kan han jo ikke bli.

 

Selv om vi har budsjetter å følge så vi må sette grenser er det ikke alltid lett å si nei når kompisene skal på kino, på bowlinga, på ungdomsklubben, i svømmehallen eller hva det måtte være, det er så koselig å se at de har mange venner, at de koser seg med sunne interesser og har det gøy sammen. Da ønsker man ikke å si nei du får ikke gå på kino denne helga for du var på bowlinga forrige helg.... Vi legger til rette for hjemmekos da, og de er flinke til det også, men det går jo litt penger når 4-5 ungdomsgutter samles i kjellerstua og skal ha pizza, brus og potetgull også.

 

 

Anonymous poster hash: 45172...3eb

[Anonym bruker]

Enorm forskjell på to og tre barn i hvert fall, med tanke på logistikk, økonomi, bekymringer, oppfølging av både skole,fritid og venner.

Jeg tenker at man bør ha en "dedikasjon utover det vanlige" for å sette tre barn til verden og altfor mange (inkl meg selv, dessverre) har altfor dårlig selvinnsikt mtp egne begrensninger... Det kreves veldig mye å oppdra tre barn, jeg elsker alle mine like høyt men hadde jeg visst eksakt det jeg vet hadde det forblitt med to - selv om livet uten tredjemann er utenkelig.

 

Anonymous poster hash: 3311b...b7d

[Anonym bruker]

Enorm forskjell på to og tre barn i hvert fall, med tanke på logistikk, økonomi, bekymringer, oppfølging av både skole,fritid og venner.

Jeg tenker at man bør ha en "dedikasjon utover det vanlige" for å sette tre barn til verden og altfor mange (inkl meg selv, dessverre) har altfor dårlig selvinnsikt mtp egne begrensninger... Det kreves veldig mye å oppdra tre barn, jeg elsker alle mine like høyt men hadde jeg visst eksakt det jeg vet hadde det forblitt med to - selv om livet uten tredjemann er utenkelig.Anonymous poster hash: 3311b...b7d

Hva er det du vet som vi som tenker på nr tre burde vite? Kanskje du kan redde noen av oss?

 

Anonymous poster hash: 74e01...4ba

[Lektor Doppler med tillegg]

Nr 3 ødela all logistikk. Treninger for barna og all oppfølging blir plutselig vanskeligere. Men man kan jo ikke tenke seg å være uten noen av barna heller. 

[Tired mama]

Oh yes!! Var ekstremt hektisk de første årene! Med en 5-åring, 2-åring og en baby. Holy moses!! Ikke har vi noe familie i nærheten som kunne avlaste heller.

 

Men jeg har heldigvis en god mann som har vært helt fantastisk til å stille opp når det gjelder nattevåk og alt annet som hører med.

 

Nå er barna 4, 7 og 10 og ting har virkelig roet seg ned. Nå går det an å kommunisere med dem på en ganske voksen måte.

 

Og det går også an å la 10-åringen være hjemme alene, og også sammen med enten 7-åringen eller 4-åringen. Føles så fritt. 🕊

 

Er kanskje blitt litt mer hektisk når det kommer til logistikk pga aktiviteter og sånt, men jeg foretrekker heller det enn uendelig trassing, unger som skal henge og mase på meg døgnet rundt, nattevåk osv.

 

Nå er det stort sett kos. Og jeg føler meg som verdens heldigste som har fått disse tre sjarmtrollene til meg. ❤️

 

Jeg tror denne "mellomperioden" er den beste. De er blitt ganske selvstendige, samtidig som jeg har full kontroll på dem. Ser ikke veldig frem til tenårene.... 😁 Da dukker det vel opp nye problemer.

 

Selvfølgelig koster det også å ha barn, men vi klarer det helt fint.

[Anonym bruker]

 

Enorm forskjell på to og tre barn i hvert fall, med tanke på logistikk, økonomi, bekymringer, oppfølging av både skole,fritid og venner.

Jeg tenker at man bør ha en "dedikasjon utover det vanlige" for å sette tre barn til verden og altfor mange (inkl meg selv, dessverre) har altfor dårlig selvinnsikt mtp egne begrensninger... Det kreves veldig mye å oppdra tre barn, jeg elsker alle mine like høyt men hadde jeg visst eksakt det jeg vet hadde det forblitt med to - selv om livet uten tredjemann er utenkelig.Anonymous poster hash: 3311b...b7d

Hva er det du vet som vi som tenker på nr tre burde vite? Kanskje du kan redde noen av oss?

 

Anonymous poster hash: 74e01...4ba

He he, var ikke helt sånn ment. I tillegg er det vel i så fall uskyldige barn som skal vokse opp i hjem med krangling og utslitte foreldre som skal reddes, og ikke voksne individer som kan ta vare på seg selv.

 

Folk flest vil oppleve utfordringer man ikke har forutsetning for å forberede seg på; sykdom hos barna eller i familien, dødsfall, søskensjalusi som kan være enorm påkjenning for hele familiesamspillet, hverdagslogistikk som endrer seg voldsomt fordi flere skal følges opp/følges ut/MYE mer sykefravær fordi det oppstår mer smitte i familie med flere individer, ekteskapet må "jobbes med" på en helt annen måte fordi man får atskillig mindre tid til seg selv og til hverandre - dette var noen få konkrete eksempler som har vært relevante for oss. Vi er en familie med masse kjærlighet og ressurser, men jeg hadde aldri trodd at det var mulig å bli SÅ sliten av hverdagen, og at det skulle være så bevisst "jobb" å oppdra tre barn..

 

Anonymous poster hash: 3311b...b7d

[Anonym bruker]

Jeg har tre på syv, fire og ett. Jeg er UTSLITT! Nr tre veltet virkelig alt hos oss. Og det er ikke nr tre sin feil, vi er kjempeheldige med alle barna våre, de er friske og flotte. Men det er ekstremt med jobb synes jeg. Har null alenetid lenger, unger overalt. Bilen er for liten, vi har for få soverom og det er mye lyd. Elsker dem, for all del, men ideelt burde jeg nok stoppa etter to 😁

 

Anonymous poster hash: 65872...e74

[Anonym bruker]

Alle mine er skolebarn og har to tette ungdomsskoleelever og en 2. Klassing. Dvs 5 år mellom de siste. Jeg syns den mest slitsomme perioden var med to små. 3 barnet her var bare en berikelse. Det er hektisk med trenerfar, og alle sine treninger. Vi har heller ikke alenetid mer, for ungene er lengre oppe enn oss. Men vi lever med barna våre, ikke i egentiden og nyter hvert minutt. Har tre fantastiske barn som er selvstendige og aktive, og kunne gjerne fått en til dersom jeg ikke var blitt så gammel( med 4-5 års aldersforskjell vel og merke!)

 

Anonymous poster hash: ab440...b04

[Anonym bruker]

Ingen som har positive erfaringer? Type :nr 3 gjorde familien komplett, eller nr 3 gjorde at barna alltdi har noen å leke med osv?... 😕

 

Hilsen ei som uplanlagt brått venter nr 3, og dermed om noen mnd har en baby, en på nesten 2 og en på straks 5...

 

Anonymous poster hash: 6e5e9...776

[KineMor ♥C&M&O♥]

Jeg synes 3 barn er helt fantastisk, og skulle gjerne hatt 2 til!! Mine er 9,7 og 4 år. Ja det er hektisk, man er sliten. Men likevel så elsker jeg det!

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke det er slitsomt med tre barn.

 

Det er litt plunder så lenge minste er baby, men så snart minste er over ett år, har alt gått på skinner.

 

Det er to år mellom hver her.

 

Anonymous poster hash: f77ee...f52

[Anonym bruker]

vi vurderer en nr 5 vi da☺ selføglig er de travelt men de er alt etter hva man gjør de til...

 

Anonymous poster hash: 9f235...489

[Anonym bruker]

Ingen som har positive erfaringer? Type :nr 3 gjorde familien komplett, eller nr 3 gjorde at barna alltdi har noen å leke med osv?... 😕

 

Hilsen ei som uplanlagt brått venter nr 3, og dermed om noen mnd har en baby, en på nesten 2 og en på straks 5...

 

Anonymous poster hash: 6e5e9...776

Jeg svarte først i tråden og vi valgte jo å få nr 4 så for oss var det bare positivt å få nr 3. Jeg koste meg sånn med nr tre at vi valgte få nr fire også.

 

Har aldri angret og kunne aldri tenkt meg noe anndt liv 😃

 

Anonymous poster hash: 45172...3eb

[Anonym bruker]

3 barn og en i magen. barna er 9,11 og 2 år gamle.. synes ikke baby tiden var så slitsomt. 2 åringer er slitsomt..pluss at den ene her er spesielt utfordrende. Ingen av barna går på mer enn 1 akt. hver. jeg er mye hjemme med de etter skolen, og henter og kjører over alt. lurer på hvordan det blir med nr 4..du må ikke grue deg fra 2-3. går veldig fint: )

Anonymous poster hash: d0d09...e40

[Anonym bruker]

Jeg er alene med tre barn på 6,9 og 12 år, og har vært det i fire år nå. Eksmannen ukependler, så var vant til å være mye alene med barna før det også. Det er mye å gjøre, men det går fint! Rutiner er alfa og omega! For meg var faktisk overgangen størst fra 0-1 barn. Nr 3 har liksom "vært med under armen" fra dag en. Lite egentid selvfølgelig, men absolutt noe jeg kunne gjort om igjen! Nå skal det sies at ingen av mine har hatt kolikk eller noe, og de har hatt godt sivehjerte. Slikt vet man jo ikke på forhånd.

 

Anonymous poster hash: 152da...cf7

[Odine!]

Tre barn er helt naturlig for meg, men jeg har forstått at for noen er det veldig mange. De går på aktiviteter i nærområdet, slik at de ikke må følges på alt hele tiden.

[Anonym bruker]

Tre barn - på 5, 10 og 12 år. Ble veldig mye mer trøtt under siste graviditet, men veldig kjekt med nummer tre. Og faktisk veldig vemodig, for jeg vet at det er siste mann. I dag kjøpte jeg faktisk en babybody i klesbutikken da jeg skulle handle noe til 5-åringen, for den var så himla søt og så tenkte jeg at jeg skulle ønske jeg venta nummer fire, men er godt over 40 nå så det blir aldri flere små egne :) Har ikke følt det sånn før. Ei på jobben ønska seg nummer tre, men mannen ville ikke. Tror aldri helt hun er kommet over det. Savnet over hun eller han som ikke ble til ...

 

Det koster jo litt med flere barn, og spesielt om de går på mange aktiviteter og skal på leirer o. l. Men - man må jo bare være litt fornuftig, handle brukt, kanskje du har spart klær fra de barna du har. Handle også smart med tanke på mat. Jeg klipper alle fire hos oss, og mannen klipper meg. Der sparer vi raskt inn noen tusen i året.  Vi kan ikke dra på dyre ferieturer, men man kan kose seg masse hjemme også eller på småturer til Danmark. 

Lykke til med valget - klem  

 

Anonymous poster hash: 8bef4...f14

[Anonym bruker]

Har tre barn, 9 år, 4 år og 11 måneder.
Syns det første 3-4 månedene var veldig slitsomme, men nå merker jeg ikke stort forskjell.

 

Økonomisk har vi det bra.

Har en samlet inntekt på litt over 1 mill. i året og ca 3 mill i lån 

Anonymous poster hash: 07ee3...a7b

[Anonym bruker]

Synes ikke tre barn er så mye.

Hadde vi vært yngre skulle jeg gjerne gått for nummer fire. Så mye kjærlighet! 😊

 

Anonymous poster hash: 22826...e5b

[Anonym bruker]

Synes ikke 3 barn er så mye. Vi har 4 barn på 4, 2 og tvillinger på 1. Har alltid ønsket meg 5, men hadde planer om å vente noen år med de 2 siste. Plutselig lå nummer 3 og 4 i magen, og vi hadde fire barn født på fire år. Men det går overraskende fint! Ser for meg at når tvillingene er 5/6 år får vi en liten til.

 

Økonomi er ikke noe problem for oss heldigvis, så det får fint rundt der også.

 

Kjør på sier jeg bare!

 

Anonymous poster hash: 59517...959

[Anonym bruker]

Fikk nr 3 nå i sommer, og jeg koooser meg med baby i hus igjen De to største er 5 og 7 år, og de krangler og styrer på, og er de som krever absolutt mest av oss.. mens minstemor bare henger med på armen, og er så blid og søt og god atte! Angrer ikke i det hele tatt på at vi valgte å beholde vår litt uplanlagte baby nr 3❤️

 

Anonymous poster hash: 601e7...0d3

[Gjest Sekretøsa]

Det første halvannet året var 3.mann syk konstant. Gikk ikke én uke uten feber. Null søvn,hyl og skrik, sliter med språket, utilpass, gulpa i et halvt år og bæsja 10 ganger om dagen. Altså ikke noe kjapp tur ut uten et arsenal av ting og tang.

 

Nå er han 2.5 år og det begynner å gå litt bedre... språket er fortsatt en utfordring, men med litt list og lempe går det fint.

 

Jeg skal ikke juge og si at jeg ikke har tenkt tanken på at det hadde vært fint bare med de to jeg hadde fra før. Det er tungt og være mye alene med 3 stk som har så vidt forskjellige behov, men det går!

 

Og før noen skulle lure, jeg har 3 virkelig flotte fantastiske barn som jeg aldri ville hytta mot noe!

 

Konklusjon; Ingen sa det ikke skulle være slitsomt, det skulle være verdt det!

[Anonym bruker]

3 barn.. De er 5, 8 og 12.

Økonomi på 600 000 brutto totalt. Det går akkurat rundt.

 

Angrer ikke på nr 3. Ikke planlagt, ble vanskeligere når jeg ofte er alene med dem, men yngstemann er familiens gledesspreder.

 

Anonymous poster hash: a580b...8b4