Prøving og arbeidssituasjon.

[steinbukk89]

Jeg og min samboer ønsker oss barn om ikke så alt for lenge. Vi ønsker å begynne å prøve nå i 2016, og forhåpentligvis får en baby i løpet av 2017. Det beste hadde vært om jeg hadde sluttet på pillen når restepten min går ut i juni. Vi er 27 år begge to.

Det er bare et problem, jeg har per i dag ikke fast jobb. Jeg er nyutdannet og jobbsøker, og har en deltidtidsjobb som jeg har hatt lenge nok til å få foreldrepermisjonsrettigheter for meg selv om samboeren. Likevel er denne så dårlig betalt at økonomisk er det ikke spesielt lurt å bli gravid nå om denne jobben skal være permisjonspengegrunnlaget. 
Jeg tenker mye på at jeg må ha en stabil jobb før jeg blir gravid, og gårdagens nyhetsoppslag om diskriminering av gravide i arbeidslivet på nrk gjorde ikke tankene noe lysere.. Jeg tenker vel at det ikke ser så bra ut som jeg blir gravid umiddelbart etter en ansettelse heller, men jeg er ikke kjempekarrierebevisst, vil bare ha en fast og trygg jobb.

Jeg har siden i høst fulgt med på forumet her inne for å bli litt kjent mer situasjonen rundt prøving og andres opplevelser.Så nå ønsket jeg å søke litt trøst og høre med dere andre om hvor sikker arbeidssituasjon hadde dere før dere startet å planlegge barn?

[AO3]

Med førstemann var jeg midt i prøvetiden da jeg ble gravid. Ansatt i staten, og jeg var ikke bekymret for at jeg ikke ville få fast jobb etter prøvetiden. Med andremann var jeg i fast jobb. Nå er jeg i en midlertidig stilling (kan ikke forlenges), og tiden går forferdelig fort mot at jeg ikke har noen jobb lenger... Prøvingen har tatt (mye) mer tid enn jeg hadde håpet, hadde håpet at jeg skulle kunne ta permisjon fra min tidsbegrensede stilling, men nå ser det verre ut...

 

Jeg har ikke egentlig noen gode råd. Ideelt sett ville jeg nok ha prøvd å få jobb før jeg fikk barn hvis jeg var deg. Når du er nesten ferdigutdannet kan det være greit å komme seg ut i arbeidslivet før du blir gravid - ikke bare pga det økonomiske, men også for å få en "fot innafor". Hvor vanskelig er det å få jobb etter studier i din bransje? Det spiller også inn. Mulig det ikke er svaret du ønsker, men du er bare 27, og jeg ville ha ventet i alle fall et halvt år, kanskje begynt å prøve mot slutten av året i stedet for i juni. 

 

Selv følger jeg ikke mine egne råd, vi kommer nok til å gå for tredjemann, selv om det i verste fall kan bety at jeg ikke får foreldrepenger. Men jeg har vært i jobb i mange år allerede, den biologiske klokka tikker, og vi har råd til at jeg ikke har inntekt et år eller to. Men selvfølgelig håper jeg at det klaffer før vi kommer så langt... Og at jobb alltids ordner seg. Men det å skaffe seg den første jobben er ofte mye vanskeligere enn å få jobb nummer 4 eller 5 når man har vært i arbeidslivet noen år. 

[eneleh_]

Jeg tror den foten innenfor er viktig.

[Tresko81]

Jeg hadde ikke fast jobb når vi startet prøvingen. Jeg jobbet mye vikar/ekstravakter så hadde grei inntekt til tross. Har opptjent meg foreldrepenger så jeg klarte meg godt med det. I januar var jeg heldig og fikk en fast 100%stilling til tross for at jeg er gravid. Så nå har jeg den stillingen i tillegg til ekstravakter.

 

Men før vi startet med prøvingen vurderte jeg økonomien min nøye, og har satt av en del penger til den lille 😊

[Tresko81]

Er forresten i uke 17 nå 😊

[Elliebellie]

Jeg hadde 100% fast stilling før vi startet. Ikke fordi jeg følte det var et must, det bare var sånn. Men nå holdt vi på i fire år før jeg nå endelig er gravid. Så ting kan ta litt tid også. Jeg har flere venninner med barn, og de har fått dem i alle mulige jobb og studieforhold. Alt har gått helt fint. Vi lever i Norge, så dere skal nok klare dere fint. Det handler jo bare om å leve i stil med inntekten. Kjøpe endel brukt hvis man ikke har så mye å rutte med.

[steinbukk89]

Jeg tenker jeg må ha en litt mer fast jobb en jeg har nå, like mye for å føle en form for trygghet når jeg en gang blir gravid. 
Er bare det som mangler før vi begynner å prøve. 

 

Er ikke kjempelett å få arbeid med min utdanning her jeg bor, mest fordi markedet er i stor grad mettet. Men er villig til å flytte på meg for å få arbeid. 

Er godt å høre at det løser seg for folk, og at folk får barn i alle former for ansattforhold

Er vel bare å smøre seg med tålmodighet, selv om det ikke er det letteste når tanken på små først har kommet i hodet