Min mann kan ikke snakke norsk, han har bodd her i 7 år.

[Anonym bruker]

Vi har en nabo som er britisk og som har bodd i Norge i 5 år. Hun snakker ikke et kvekk Norsk. Det hele blir bare så latterlig for hun er egentlig avhengig av å kunne Norsk - hun bor jo i Norge for guds skyld.. Det er flere ganger de eldre damene har prøvd å ta henne inn i varmen og gjøre litt ymse saker, men hun nekter plent å lære seg språket. Det blir bare så flaut at hun klager på at hun er så ensom, hø rart eller?

Anonymous poster hash: 1b4a5...9ea

[Gjest Antarctica]

 

 

I samme situasjon som dere. Engelsk mann, bodd her i åtte år. Kan selvfølgelig litt norsk men ikke flytende. Kan kommusiere ok med barnas venner. Dere som sier at det er er must, vet dere hvor enkelt/vanskelig det er å lære norsk? Det er ikke alle som har språkøre og tar språk lett. Når folk hører at han er engelsk vil de helst snakke engelsk. Jeg tror faktisk at det er enklere å lære norsk om en ikke kan snakke engelsk. Latskap ja kanskje! Han klarere seg forøvrig fint, det han savner er den britiske humoren.

 

Vi snakker bare engelsk hjemme, dette for at barna skal vedlikeholde sin engelsk. For oss er dette viktigere enn at han snakker flytende norsk. Det er ikke sikkert vi blor boende i dette landet.

 

Alt er ikke svart hvitt......

 

Anonymous poster hash: 41a04...d95

Halllooooooo...

For en engelskmann er det IKKE vanskelig hvis han gidder.

Se for deg at han er fra Burma. DA er det vanskelig da!

Er faktisk ikke alle som har språkøre..

Kjenner flere engelske i Norge. De fleste snakker greit norsk, men mannen til ei venninne klarte aldri lære seg språket. De flyttet til England.

 

Anonymous poster hash: d4ac7...c42

"Har språkøre" ... Ehhh. Jeg underviser i språk, og vet du hva? De med mest språkøre kommer ikke lenger bare av dét. Mens de som gjør oppgavene, skriver, leser, snakker, øver, oppsøker språket når de kan, de blir bedre. At han ikke greide det er ikke akkurat noe bevis på at han jobba hardt.

[Anonym bruker]

 

 

 

I samme situasjon som dere. Engelsk mann, bodd her i åtte år. Kan selvfølgelig litt norsk men ikke flytende. Kan kommusiere ok med barnas venner. Dere som sier at det er er must, vet dere hvor enkelt/vanskelig det er å lære norsk? Det er ikke alle som har språkøre og tar språk lett. Når folk hører at han er engelsk vil de helst snakke engelsk. Jeg tror faktisk at det er enklere å lære norsk om en ikke kan snakke engelsk. Latskap ja kanskje! Han klarere seg forøvrig fint, det han savner er den britiske humoren.

Vi snakker bare engelsk hjemme, dette for at barna skal vedlikeholde sin engelsk. For oss er dette viktigere enn at han snakker flytende norsk. Det er ikke sikkert vi blor boende i dette landet.

Alt er ikke svart hvitt......Anonymous poster hash: 41a04...d95

Halllooooooo...

For en engelskmann er det IKKE vanskelig hvis han gidder.

Se for deg at han er fra Burma. DA er det vanskelig da!

Er faktisk ikke alle som har språkøre..

Kjenner flere engelske i Norge. De fleste snakker greit norsk, men mannen til ei venninne klarte aldri lære seg språket. De flyttet til England. Anonymous poster hash: d4ac7...c42

"Har språkøre" ... Ehhh. Jeg underviser i språk, og vet du hva? De med mest språkøre kommer ikke lenger bare av dét. Mens de som gjør oppgavene, skriver, leser, snakker, øver, oppsøker språket når de kan, de blir bedre. At han ikke greide det er ikke akkurat noe bevis på at han jobba hardt.

Neida, enig i dette. Mitt poeng er at noen tar et nytt språk lettere enn andre og må jobbe mye mer for å få det til. For vår del så blir det nok litt nedprioritert i en ellers travel hverdag med tre små og begge i full jobb. Når det er sagt, så kan min mann en god del norsk, men er på langt nær flytende. I jobb, snakker han mye norsk og er flink der. Han syns det er vanskelig av og til å forstå, spesielt når noen snakker veldig fort. Han blir flinkere og flinkere, men han syns det er slitsomt. Han forventer ikke at folk snakker engelsk til han, men foretrekker det selvfølgelig. Han er absolutt oppdatert på hva som skjer og hører på norsk radio og ser på norsk tv. Får ikke alltid med seg alt. Han skulle nok helst sett at vi flyttet tilbake og muligens gjør vi det en gang i fremtiden...

 

Anonymous poster hash: 41a04...d95

[Anonym bruker]

 

Det er kjedelig når en språklig latsabb gjør at hele rommet må snakke engelsk, det er bare å innse at det knapt er noen som synes det er greit. At man gjør tilpasninger hvis man nå engang har en tilstede som ikke kan henge med på norsk gjør ikke at det er greit å bare surfe på den godviljen, for uansett hvor "god" engelsk man prater som gjennomsnittsnordmann er det ikke ens eget språk, og det legger begrensninger på enhver sosial anledning.

Jeg lurer oppriktig på hvor dere bor og hvem dere omgås som synes dette er så utav normen?

Jeg snakker engelsk daglig, reagerer ikke på det engang (nei, jeg er ikke engelsk som en sa)

Må man ut på "landet" for å ha dine holdninger "sug lut"?

 

 

 

Anonymous poster hash: 27d4f...096

 

Jeg er født og oppvokst rett utenfor Oslo, bodd og jobbet i Oslo i mange år, og nå bor jeg i en litt mindre by.

 

Jeg snakker overhodet ikke engelsk hver dag, hvem skal jeg snakke engelsk med mener du? Jeg leser kanskje en til to engelske bøker i året, også leser jeg minst en bok i uka på norsk. 

 

Ja, jeg snakker engelsk, jeg hadde det i 12 år på skolen. Jeg hadde faktisk engelsk som fordypningsfag på skolen og forstår det godt, leser det godt og skriver det godt, men jeg er likevel ikke glad i å snakke det. Jeg gjør det selvfølgelig når jeg må, når jeg er på ferie eller møter på en utlending her i Norge som ikke snakker norsk, men jeg føler samtalen blir litt mer oppstyltet. Jeg må tenke meg litt mer om, jeg stotrer litt fordi jeg sliter litt med å krølle tunga rett osv. I en sosial settting foretrekker jeg absolutt å snakke norsk, det gjør at samtalen flyter lettere og mer avslappet.

 

Jeg har venner fra flere forskjellige land, men alle har lært seg norsk, de bor i Norge og skal følge opp barna sine i Norsk skole. Å forvente at foreldremøter, skoleavslutninger osv skal foregå på engelsk fordi en av foreldrene ikke gidder lære seg norsk er både respektløst og frekt synes jeg.

 

Anonymous poster hash: dbc79...cef

[Anonym bruker]

Kanskje man burde også tenke på hva slags signaler man gir når man bor i Norge og faktisk ikke VIL lære språket og skylde på det ene og det andre. Jeg tolker det slik at a) man tror at hele verden sirkler rundt en selv og man derfor kan forvente at alle andre tilpasser seg en selv man ikke vil være en del av samfunnet man har valgt å leve i. c) noe annet jeg ikke aner hva

 

Uansett er det et tap for den som lever utenfor, vitende eller ei.

Anonymous poster hash: fbb8a...832

[Anonym bruker]

Jeg har tilhørt et forskningsmiljø hvor omtrent halvparten var fra England, en del fra India. Vi snakket hovedsakelig engelsk. Alt ble skrevet på engelsk, alle presentasjoner var på engelsk. Vil si de fleste var meget dyktige i engelsk.

 

Til tross for vår engelske hverdag var det forskjell når lunsjbordet bestod av kun norsktalende (pluss de som hadde lært seg norsk flytende). De fleste er mer humoristiske på morsmålet sitt

 

Anonymous poster hash: d0eed...2ee