Er du opptatt av status?

[Anonym bruker]

Det er jo åpenbart at dette er noe som opptar mange, og i den forbindelse har jeg et par spørsmål. I dette tilfellet mener jeg da opptatt av materielle ting som pent hus, moteriktig innredning i huset, (dyre) merkeklær, sko og vekser, fasade utad, type bil man kjører, yrke man har osv. At du både er opptatt av dette for seg selv, men også bedømmer andre litt ut i fra hvordan de kler seg og ungene, hvilken bil de kjører, yrke osv.

 

1. Hvor i landet, sånn ca, bor du?

2. Hva tror du at er grunnen til at dette er viktig for deg? Oppvokst slik selv, altså med foreldre som er opptatt av status, fordi vennene dine er slik, fordi det er forventet av deg, fordi det sammenfaller med egne interesser ... andre grunner?

3. Hva tenker du rundt at mange overhode ikke er opptatt av status, selv dem som etter overnevnt definisjon er noen du ville plassert som "høystatus"-mennesker?

Anonymous poster hash: 10e6a...d73

[Anonym bruker]

Nei ikke opptatt av status. Opptatt av god helse. At nære og kjære har det bra. At barna har det de trenger og er glade.

 

Anonymous poster hash: f0263...304

[Anonym bruker]

Nei tvert i mot vil jeg si.

Bor i Vestfold, oppvokst i typisk "arbeiderklassefamilie". Foreldrene mine er jordnære og lite materialistiske, men jeg har en søster som er langt over gjennomsnittet opptatt av status og fasade. 

 

Nå er ikke jeg så bevandret i høystatusmiljøer, kun via søsteren mins bekjentskapskrets. Jeg vil si at de snakker lite om penger og statusobjekter, de nærmest underkommuniserer sin egen velstand, men jeg ser jo at de mer enn gjerne viser frem tingene de eier, men de snakker ikke om det. For eksempel : Søsteren min fortalte at hun endelig hadde fått seg en liten konebil, fordi det er så mye enklere å ha to biler når barna skal kjøres på fritidsaktiviteter og mannen jobb overtid. Den lille konebilen viste seg  være en Porsche Cayenne Turbo. 

 

 

Anonymous poster hash: a0db6...1ec

[Rediken]

1. Vestlandet.

2. Hadde en dårlig barndom og ungdomstid, føler jeg har mye å bevise på vegne av meg selv og mine foreldre i form av utdannelse.

3. Jeg tenker at det er bra for disse menneskene. Jeg skulle ønske jeg kunne brydd meg mindre av og til, men jeg føler virkelig på å redde hele familiens ære.

 

 

Når det er sagt er jeg i første runde opptatt av utdanning og arbeid. Hus og hytte er jeg også opptatt av, jeg unner ikke mine barn å vokse opp i en falleferdig bolig slik jeg selv gjorde. For min del handler det om å reise seg opp å få tilgang til et liv som aldri var realistisk da jeg var liten. Når du har vokst opp som meg forventer alle at du skal bli som foreldrene dine, altså samfunnets taper, denne forestilling er svært vanskelig å bryte hos folk uansett hvor mye man oppnår i livet.

[Anonym bruker]

1. Vestfold

 

2. Jeg er ikke opptatt av det. Jeg er bare opptatt av at vi huset skal trives med slik vi har det. Vi er seks mennesker i huset som skal trives her, så da må huset også stå i stil til oss.

 

3. Jeg syns det er kosligere å komme inn i ett hjem der de innreder ette hvordan de som familie er, enn hva som er moderne og inn der og da. Å komme inn i ett kataloghjem syns jeg ikke er hyggelig. Jeg syns huset skal gjennspeile hvem familien er, ikke bare mor i huset heller. Ofte mor som innreder, og legger vite vekt på at det err levende barn og en mann i huset.

 

Anonymous poster hash: da49f...0e0

[Anonym bruker]

Bor midt i landet i ei middels stor "bygd"' Her har vi litt av alt. Friluftsmenneskene som ikke kunne brydd seg mindre om å ha de fineste tingene. Og de som nesten ikke lar barna gå ut hvis de ikke har merkeklær på. Sistnevnte synes jeg det er litt anstrengende å forholde seg til, uten at jeg klarer å sette fingeren på hvorfor. Kanskje fordi praten går ofte i den nye bilen, oppussing og klesshopping. Ting som ikke interesserer meg... De er foreldre til vennene til mine barn flere av de.

 

Ofte er de veldig "på" barna sine. Krever en viss oppførsel, og barna får lite spillerom(om jeg kan si det slik). Dessverre kan de også være nedlatende til andre foreldre. Kanskje ikke direkte, men passer på å fortelle nyinnflyttede hvem de ikke bør bli kjent med osv. Dette opplevde jeg selv da vi kom flyttende hit for fem år siden. De er snille og greie altså, men også de som prater mest negativt om andre. Dette synes jeg er en forferdelig dårlig egenskap.

 

Nå kjenner ikke jeg alle på hverken den ene eller andre siden, så dette er kun mine opplevelser. Heldigvis har alle fine barn(med hver sine styrker og utfordringer), så det binder vel hele bygda sammen på en måte.

 

I starten var jeg litt bekymret for hva de ville si om oss, men etter et par uker glemte jeg visst den bekymringen.

 

 

 

Anonymous poster hash: 9ebaa...e5c

[Elsker livet]

Jeg er vel ikke veldig opptatt av status, men jeg er perfeksjonist og har alltid vært glad i å ha det pent og ordentlig rundt meg. Det gir meg ro og følelsen av kontroll. Pene ting gir meg glede, jeg vet ikke hvorfor. Jeg liker å shoppe, men det må være ting som gjør forbedringer. Kjøper ikke ting for å kjøpe, og lar det ligge ubrukt. Kan si som mange andre gjør når det gjelder å bry seg om utseende, bare at for meg er det snakk om hjemmet vårt. "Jeg gjør det for meg selv." Tingene kjøper jeg fordi de gir meg glede, ikke først og fremst for å imponere andre, og dermed øke statusen. Når det gjelder utseende, så pynter jeg meg for andre. Jeg vil at andre skal synes jeg ser velstelt ut og ikke er helt uinteressert i hvordan jeg tar meg ut. Er jeg hjemme for meg selv er jeg ikke opptatt av hvordan jeg ser ut. Men jeg er fremdeles opptatt av hvordan det ser ut rundt meg.

 

Jeg har lyst at vi skal bli godt likt, det er det viktigste med tanke på status. Vi har også lyst å bli sett på som arbeidsomme, fornuftige og inkluderende. Det betyr ikke nødvendigvis å ha de riktige tingene, men å være en familie som fungerer godt sosialt og er rause både når det gjelder å dele ressurser og å vise aksept på ulikheter. 

 

1. Mellom vestlandet og østlandet, på bygda i skoglendt terreng.

2. Det er lite statusjag her vi bor, og jeg trenger ikke ha den flotteste veska eller bilen for å ha høy status. For meg tror jeg det handler om perfeksjonisme. Jeg er perfeksjonist på mange felt.  i tillegg tror jeg shoppinga mi skyldes et sterkt instinkt for redebygging.

3. De tenker jeg ikke så mye om. Jeg har inntrykk av at de som mener de ikke er opptatt av status er like opptatt av status som andre, men ønsker å havne i en bås. Jeg snakker f.eks ikke om bilen min til venninnene mine. Mens venninna mi alltid snakker om at hun ikke har behov for en flott bil, at en flott bil ikke gir henne noe og at hun hadde vært flau over å kjørt en dyr sossebil som min. Det er vel å være mer opptatt av status enn det jeg er? Bare at hun ønsker å ha en annen type status enn sossestatus, en status som sier at hun er fornøyd med sitt liv, og at hun har tatt bevisste valg.

Endret 6. februar 2016 av Elsker livet

[Anonym bruker]

Jeg er oppvokst i en svært velstående familie i Bærum.

Jeg bryr meg fint lite om status. Hvem du er og hvilke verdier du har er hva jeg går etter når jeg velger venner. Mine nærmeste venner varierer fra milliardærerer til uføretrygdete.

Jeg bryr meg ikke om hva du eier, og jeg bryr meg fint lite om hva du synes om meg og mitt 😊

 

Anonymous poster hash: b51d0...9de

[Iiiiik]

Å si ja, jeg er opptatt av status er det vel få av oss som vil gjøre. Jeg er allikevel litt utdanningssnobb. Ikke sånn å forstå at jeg ikke vil være venner uten utdannelse, men det er relevant for meg å vite om de har studert og i tilfelle hva. Jeg er oppvokst på det sentrale Østlandet, med foreldre uten særlig utdannelse. Jeg opplever at studiene mine har formet meg, og i stor grad definert hvem jeg er.

 

Jeg er nok litt nedlatende mot dem som er veldig opptatt av materielle markører av status. Synes det er litt pinlig med folk som har store biler, som bygger større enn de har råd til, som har vesker som roper hva de koster osv. Jeg er altså litt som venninnen din, Elsker livet. Det er klart jeg allikevel kunne vært din venninne, hvis jeg likte deg sånn ellers. Etter hvert som jeg har blitt voksen, har jeg blitt stadig mer bevisst på mine egne fordommer og at de ikke alltid stemmer. Det er klart du kunne vært et flott menneske selv om du ved første øyekast slo meg som overflatisk og altfor opptatt av det materialistiske. 

[Anonym bruker]

Jeg er vel ikke veldig opptatt av status, men jeg er perfeksjonist og har alltid vært glad i å ha det pent og ordentlig rundt meg. Det gir meg ro og følelsen av kontroll. Pene ting gir meg glede, jeg vet ikke hvorfor. Jeg liker å shoppe, men det må være ting som gjør forbedringer. Kjøper ikke ting for å kjøpe, og lar det ligge ubrukt. Kan si som mange andre gjør når det gjelder å bry seg om utseende, bare at for meg er det snakk om hjemmet vårt. "Jeg gjør det for meg selv." Tingene kjøper jeg fordi de gir meg glede, ikke først og fremst for å imponere andre, og dermed øke statusen. Når det gjelder utseende, så pynter jeg meg for andre. Jeg vil at andre skal synes jeg ser velstelt ut og ikke er helt uinteressert i hvordan jeg tar meg ut. Er jeg hjemme for meg selv er jeg ikke opptatt av hvordan jeg ser ut. Men jeg er fremdeles opptatt av hvordan det ser ut rundt meg.

 

Jeg har lyst at vi skal bli godt likt, det er det viktigste med tanke på status. Vi har også lyst å bli sett på som arbeidsomme, fornuftige og inkluderende. Det betyr ikke nødvendigvis å ha de riktige tingene, men å være en familie som fungerer godt sosialt og er rause både når det gjelder å dele ressurser og å vise aksept på ulikheter.

 

1. Mellom vestlandet og østlandet, på bygda i skoglendt terreng.

2. Det er lite statusjag her vi bor, og jeg trenger ikke ha den flotteste veska eller bilen for å ha høy status. For meg tror jeg det handler om perfeksjonisme. Jeg er perfeksjonist på mange felt. i tillegg tror jeg shoppinga mi skyldes et sterkt instinkt for redebygging.

3. De tenker jeg ikke så mye om. Jeg har inntrykk av at de som mener de ikke er opptatt av status er like opptatt av status som andre, men ønsker å havne i en bås. Jeg snakker f.eks ikke om bilen min til venninnene mine. Mens venninna mi alltid snakker om at hun ikke har behov for en flott bil, at en flott bil ikke gir henne noe og at hun hadde vært flau over å kjørt en dyr sossebil som min. Det er vel å være mer opptatt av status enn det jeg er? Bare at hun ønsker å ha en annen type status enn sossestatus, en status som sier at hun er fornøyd med sitt liv, og at hun har tatt bevisste valg.

Enig. Det er ofte at de påstår de er minst opptatt av status som allikevel er mest opptatt av dette. Og de dømmer gjerne andre etter janteloven.

 

Anonymous poster hash: 52d2e...94c

[Anonym bruker]

Bor i Oslo

Synes merkeklær, store dyre biler og dyre vesker o.l. er harry.

Bor i en moderat leilighet, ikke interessert i interiør, og kjører en ekstremt moderat bil (så lite som mulig, kjører mest bane)

Jeg blåser i hva folk jobber med eller hva de har, er de morsomme og interessante er de mine typer.

 

Anonymous poster hash: 656b5...32a

[Anonym bruker]

Jeg bor i Akershus. Ble mamma i ung alder, så føler for å bevise at det ikke betyr at jeg ikke kan være noe. Har også vært heldig med utseende, så føler på en måte at livet jeg lever burde matche utseende mitt. Er ikke så opptatt av merkeklær eller interiør, men kler meg pent og har en lys og enkel stil hjemme. Men jeg har feks dyr vinterjakke, barna har gode sko og yttertøy, jeg kjøper pedagogiske leker som gjerne koster litt og lignende. Jeg er opptatt av høy utdanning, eie egen bolig, nyere bil og fancy utenlandsreiser. Jeg er nok en av de som liker å fremstille meg selv som litt mer perfekt enn jeg er om muligheten byr seg. Men er forsiktig, legger ikke ut skrytestatuser på Facebook og snakker ikke om meg selv om ikke det kommer opp i en samtale.

 

Anonymous poster hash: c0025...dae

[Anonym bruker]

Jeg er ikke opptatt av status i det hele tatt.

 

Vi solgte den relativt dyre og store leiligheten vår i Oslo (der vi er født), og kjøpte oss et enkelt hus på landet, fikk mye lavere lån og mye mer fleksibilitet. Ville heller ha lavere lønn og lavere forbruk.

 

Anonymous poster hash: ffd27...f64

[Anonym bruker]

Ikke opptatt av status. Mine foreldre var heller ikke det. Så lenge jeg har tak pver hodet og barna har det bra, så er jeg fornøyd. Bryr meg heller ikke hva andre gjør/mener...

 

 

Anonymous poster hash: 94647...6f1

[Anonym bruker]

Bor i Trondheim.

 

Tja, er vel litt opptatt av det.

Har 2 forholdsvis nye biler. Men ikke av de dyreste.

 

Har et helt ok hus, ikke tipp topp, men panoramautsikt over sjøen. Dyrt hus, men vi har råd pga er flink med penger. ( fikk kjøpt det litt billigere enn takst pga kjøpte av familie)

 

Kjøper mye ute merkeklær, men ikke av de aller dyreste heller.

 

Har alltid nok penger, bankkontoen er aldri tom.

Sparer hver mnd.

 

Vi liker å sløse når vi har penger å sløse, eller sparer vi.

 

 

 

Anonymous poster hash: 19973...ef2

[Gjest Antarctica]

Hvis status betegner det man kan kjøpe for penger: ikke opptatt av det.

Men status kan være så mangt. Jeg er mer opptatt av den kulturelle kapitalen enn av den finansielle.

[Anonym bruker]

1. Nordland

 

2. Jeg vokste opp hos foreldre med dårlig råd, som ofret mye for at vi skulle ha mat på bordet. Jeg hadde aldri de peneste klærne, den nyeste telefonen eller den dyreste veska. Jeg gikk ofte i utslitte joggebukser arvet av mine eldre brødre. 
Ville jeg ha noe ekstra, måtte jeg spare for å kjøpe det selv. 

Den dag i dag har jeg hatt litt flaks på veien, og har bedre råd enn de fleste andre. Jeg har funnet en super mann, fått 3 velskapte barn, har stort hus og 2 dyre biler. Mye av dette har jeg kjøpt fordi jeg har råd, og fordi jeg liker tingene. Jeg har stort hus fordi jeg ønsker barna mine skal ha eget soverom og plass til å boltre seg litt for å få alenetid. Vi har to store og dyre biler fordi de hadde best kjørekomfort og kom godt ut i tester, samt plass til 3 bakovervendte bilstoler som var ett krav da vi kjøpte bilene. 
Jeg har ikke dyre klær, men det er fordi jeg ser på det som bortkastet. Jeg kjøper de klærne jeg liker, H&M har stor plass i mitt klesskap. Ytterklærne mine er derimot ganske dyr, men det er fordi vi er mye ute og jeg ønsker klær med god kvalitet. Dette er fordi det blir hyppig og godt brukt, så jeg ønsker klær som tåler en støyt.

Barna har det de trenger, og jeg ønsker å kunne gi dem det de har behov for. De skal få mat på bordet hver dag! De skal få friheten til å ha hver sitt soverom, for det vil de nok ha behov for med årene. Alle har behov for å kunne trekke seg litt unna og ha alenetid.

 

Jeg har ikke alle disse vanene fordi det er "forventet", men fordi jeg litt selv har lagt dem til meg ettersom økonomien har vokst. Jeg har ofte tenkt at jeg må unne meg litt av det gode, og nå har jeg mulighet til å kunne unne meg litt hverdagsluksus. Vi har aboslutt ikke noe hjem som hadde egnet seg i ukeblad med dyre designermøbler. Vi har allminnelig stand på det vi eier, hverken overpriset eller nille-kjøpt. Jeg tror vi ligger midt på treet, men det er fordi jeg ikke bryr meg. Med 3 aktive barn under 7 år orker jeg ikke invistere særlig i designer-ting. Det blir bare knust eller satt bort likevel, for barna er rene apekattene som klatrer og hopper overalt. Huset er fylt til randen av leker også, så sjarmen blir likevel borte da. 

 

3. Jeg blir glad på deres vegne, og beundrer dem for tryggheten de har. For det vil jeg si dem har, de stoler på seg selv og lar seg ikke rive med av presset i samfunnet generelt som bygger på å ha det dyreste og beste til en hver tid. 

 

Ja, jeg har så og si den nyeste bilen, det nyeste huset, den dyreste jakken og den siste modellen telefon som kom ut. Men det er ikke fordi jeg er opptatt av status, selv om det kanskje kan tenkes. 
Jeg stoler såpass på meg selv og mitt at en joggebukse og toyota fra 90-tallet hadde funket like godt for min del- men mye gjør jeg for barnas skyld. Jeg føler jeg må kle meg ordentlig for å ta meg ordentlig ut som mor, jeg har en god og trygg bil for at barna skal sitte litt tryggere i en evt kollisjon osv. 
Mye har jeg gjort i hensikt til barna, ikke fordi jeg vil ha høy status- selv om det kanskje kan virke slik utad.

Anonymous poster hash: bc0fa...3b2

[Anonym bruker]

Overhodet ikke! Har en svoger som er ekstremt opptatt av status og sett utenifra er det bare ekstremt telt og dobbeltmoralsk. Viktigere å ha et glatt smil til folk enn å være til å stole på...😳 Viktigere å kjøre fin bil enn at foreldrene dine har til salt i maten 😳 Viktigere med tynn og pen kone enn å ha ekte venner 😳 Viktigere med mye penger enn det som faktisk betyr noe...??!! Jeg fatter det ikke!

 

Anonymous poster hash: 75aeb...6d4

[Anonym bruker]

Er ikke opptatt av status. Folk som ser meg vil ikke tro at jeg har over 1 mill i årsinntekt. Jeg hater å shoppe og er nok litt gjerrig, så jeg går i klær til de er utslitt/hullete. Jeg prioriterer at barna har skikkelige klær da, men kjøper ikke merkeklær bare pga merket. Alt handles på tilbud. Vi kjører en gammel bil fordi jeg ikke vil ha billån og bor i et oppussingsobjekt. Huset prioriterer jeg å få i stand da, liker å bo fint. Og når vi reiser på ferier liker jeg og å bo fint, men er ekspert på å sette sammen fine ferier til en billig penge så kunne ikke brukt 100.000 på en ferie selv om jeg hadde hatt råd til det. Også liker jeg å bruke penger på aktiviteter med barna, så de får bli med på mye morro i løpet av året. Igjen- jeg er nok for gjerrig til å være opptatt av status. Vokst opp i middelklasse +.

 

Anonymous poster hash: d7a9e...70b

[Blomstogbier]

Ja, jeg er opptatt av å ikke bli med på statusjaget.

[Anonym bruker]

Jeg synes ikke materielle goder som hus, bil og ting gir høy status, men jeg innrømmer at utdanning er kjempeviktig for mitt helhetsinntrykk av mennesker. Jeg og mannen min er henholdsvis sivilingeniør og lege, og de fleste i vår omgangskrets har tilsvarende høy utdanning.

Anonymous poster hash: 5aacd...077

[Anonym bruker]

Ja, jeg er nok opptatt av status.

Jeg har høy utdannelse og tjener mye penger. Kjører stor bil, har dyre klær og vesker. For meg er status lik med de høye ambisjonene mine, alle mål jeg har satt for meg selv som jeg har oppnådd. Bil, hus, klær og vesker er mere en hobby som jeg kan dyrke fordi jeg har lykkes profesjonelt, som et slags frynsegode.

Jeg er utpreget estetiker og vakre ting gir meg glede, uansett om det er en lekker bluse eller en Jaguar.

Folk med høy utdannelse har høy status i mine øyne. Det er uavhengig av om de tjener mye penger.

Jeg bor på sentrale østlandet.

 

Anonymous poster hash: f338c...424

[Anonym bruker]

Påfallende hvor få som er opptatt av status her inne. I omtrent hver eneste tråd får folk høre hvor harry/white trash de merkeligste ting er. Hender det du spiser på McDonalsd er du skikkelig lavmål, samme hvis du kjøper sko til barna på Spar Kjøp. Mangler du utdanning er du så dum at du ikke burde få uttale deg om noe som helst, og jobber du i butikk eller som renholder er du grunn og mangler ambisjoner (ambisjoner i yrke er selvsagt det som definerer et menneske). Er du ufør så er du en eneste stor kvise på samfunnets rumpe, og er du overvektig så er du lavere på rangstigen enn en maur. Følger du ikke trender så er det synd på unga dine som må vokse opp i et kjipt hjem (og du selv er selvsagt white trash - det ultimate skjellsord), følger du trender så er du en sau som ikke evner å tenke selv.

Og - for ikke å glemme det største lavstatussymbolet av alle: KÄHLER!!! Har du et produkt med Kähler-trykk, da burde du virkelig sette seg selv i gapestokk, din overvektige trygdetaper!

 

Så sitter vi her da, vi som har skapt generasjon perfekt, og gjør rammen for akseptabel status ENDA trangere for oss selv og barna våre, og klør oss i hodet mens vi ser Sykt perfekt påTV2. Lite skjønner vi av hvorfor unge blir så opptatte av å være vellykkede. Vi er jo så rause, det viktigste er tross alt å gjøre sitt beste og være tolerant for forskjeller.

 

Men IKKE ovenfor folk med Kähler-vase som går i joggebukse på butikken. Ett sted må grensa gå.

 

Anonymous poster hash: bdc21...190

[Anonym bruker]

Status og status... Jeg liker å ha det pent rundt meg, og barna har gode og pene klær slik de ser noenlunde velstelte ut. Det gjør de også i klær fra H&M. Vi har stort, nytt hus, og to biler - dog ikke de nyeste. Er opptatt av utdanning, og dømmer kanskje ut i fra det. Men for meg går utdanning og holdninger/verdier hånd i hånd.

 

Anonymous poster hash: c4cdd...929

[Anonym bruker]

Jeg er ikke opptatt av penger, statussymboler eller utdanning. Synes det er latterlig å bruke penger på fancy klær, biler og vesker. Ofte indikerer det en forbruksmentalitet som er miljøfiendtlig, klasseforsterkende, og pengene kunne vært brukt på å hjelpe andre.

Utdanning sier lite om et menneske i dag, annet enn at det er flink (kanskje) til akkurat det man har studert.

Jeg er opptatt av det nysgjerrige og samfunnsengasjerte mennesket, som har omtanke for andre

 

Anonymous poster hash: 085a2...4e8