Dere som skriver at dere ikke fikk dusjet på flere dager når dere hadde nyfødt baby...

[Jippipippi]

Med siste løste jeg det med å ta han med i dusjen, vasket han, tørket han og la han ned gulvet på en stellematte. Så lenge han fikk sprelle naken gikk det som oftest greit. Noen ganger tiss overalt andre ganger ikke😂 Man bør dusje to ganger daglig etter fødsel. Så jeg hadde dusjet uansett.

[Anonym bruker]

Førstemann hadde kolikk, prioriterte søvn da mannen min avlastet meg fremfor dusjing.

 

Andremann var normal baby, da var det null problem å dusje.

 

Anonymous poster hash: b180a...8f9

[Himmel og hav]

Med førstemann skjønte jeg ikke problemet jeg heller. Babyen sov gode lurer både på natta og på dagen, og selv om amming tok tid og jeg var sliten, så fikk jeg alltid både dusja, tissa og spist.

 

Så kom baby nummer to. Det ble helt, helt annerledes. Han sov kun korte dupper, uansett når på døgnet det var, og helst oppå meg, og helst om jeg satt stille. Om jeg la han ned, så våknet han og begynte å gråte, og om han gråt så tok det laaaaaang tid å roe han ned igjen, og det ble enda vanskeligere å få han til å sovne igjen. Hvert måltid tok over en time i starten, og i de korte lurene han tok, da sov gjerne jeg også, jeg var jo i ørska av å ikke sove mer enn en halvtime i slengen. Han våknet om jeg snudde på meg, våknet om jeg reiste meg opp litt fort, våknet av vannkokeren, av at jeg trakk ned på do osv. Dusje var både en utopi og ikke en prioritet, men det hendte jeg fikk dusjet på kvelden når pappa'n var hjemme, eldste i seng og jeg hadde fått spist. Etter 6 uker gikk det bedre. Da sov han litt lengre lurer på formiddagen, og da løp jeg rundt som en virvelvind for å rekke å gjøre noe annet enn å amme og bysse. Så jeg skjønner veldig godt både at det kan gå an å ikke få dusja, og at man kan klø seg i hodet over at noen ikke får gjort det.

[Pigalopp:-)]

Jeg oppdaget at babyen trivdes i bilstolen (som jeg hadde med inn - altså jeg satte de ikke igjen ute i bilen 😂) så begge de yngste har sittet der på badet mens jeg dusja. Det ble verre etterhvert, da de ble mer mobile og skjønte mer. Men å ta dem med inn i dusjen funker også faktisk 🙂 Har tatt dem med siden de var babyer og de er ikke redd for å få vannsprut i ansiktet 👍

[Hjertefru]

Jeg både dusjet og gjorde andre nødvendige ting. Litt gråt og sutring skader ikke. Jeg hadde faktisk ikke taklet å ha baby i armene hele tiden. Man har jo i noen tilfeller søsken å ta seg av også.

 

Signerer.

[Anonym bruker]

Første ble hysterisk bare jeg la henne ned. Hun sov oppå meg om dagen, våknet med en gang jeg la henne ned. Kunne sove i vogna dersom den var i bevegelse. Jeg vurderte å ha henne på fanget mens jeg var på do, men akkurat da lot jeg henne ligge på gulvet å skrike.

 

I tillegg fikk jeg minimalt med hjelp fra mannen da han fikk en angstlignende reaksjon etter fødselen og var mye borte. Hadde ikke andre rundt oss som kunne hjelpe, selv om besteforeldrene kom så ofte de kunne.

 

Man er vel også litt ekstra hønemor med nr 1. Mulig hun hadde fått skrike litt mer dersom det var nr 2, men det er vanskelig å vurdere i ettertid.

 

Med nr 2 nå så er det ikke noe problem å dusje eller gjøre andre ting. En helt annen verden! Hun sovner når jeg legger henne i senga (vil faktisk ikke sove i armene mine i det hele tatt) og er ellers fornøyd med å sitte i vippestol å se på. Før hun begynte å komme seg noen steder lå hun fint på et håndkle eller stellematta.

 

Anonymous poster hash: d62c8...d4b

[Superdolly]

 

 

dette kan jeg ikke forstå, er jo ikke hygenisk i det hele tatt å ikke dusje etter en fødsel, alle bakterier og alt, blødninger osv osv. dere som sier dere ike kunne legge fra dere babyen, ta den med i dusjen da. herregud. hvor vanskelig kan det være. og jeg hadde lett latt ungen gråte ett par minutter så jeg fikk vasket meg skikkelig.

 

Anonymous poster hash: af643...6f4

 

 

 

Så lar man babyen bare gråte litt så man får spist, også lar man babyen bare gråte litt så man får vasket flasker, også lar man babyen bare gråte litt mens man fyrer i ovnen, også lar man babyen bare gråte litt mens man tar en telefon, og vips, så har babyen ikke bare grått littegrann lengre.

 

Nei dusjing gikk det dårlig med her, babyen ble liggende nok å gråte mens jeg gjorde andre nødvendige ting. 

 

Anonymous poster hash: 88a85...126

 

Tror jeg hadde prioritert vekk mye av det andre du skriver her før dusjing altså. Ta en telefon kan man fint gjøre med en baby på armen/ på fanget/ i bæresjal for eksempel. Det er uansett ikke mye du får snakket i tlf når babyen skriker. Fyre i ovnen... Jaja, vi har elektriske ovner og panelovner også. Må man fyre, må man jo det. Men hvor lang tid tar det? Jeg fyrer opp om morgenen og når jeg kommer fra jobb. Det tar ett til to minutter. Vaske flasker har jeg ikke gjort, jeg har ammet, men det kan ta ikke timesvis? Ti minutter? Og så dusjer man i fem minutter, og ops, da ble det femten, seksten minutter i løpet av et døgn. Altså et kvarter der man legger babyen fra seg og prioritere andre, helt nødvendige ting.

 

Men da jeg hadde nyfødte kunne jeg ikke la være å dusje minst en gang om dagen. Jeg nevner i fleng: Renselsen, jeg svettet mer enn jeg noen gang har gjort, jeg lakk morsmelk og ble klissete. Til sammen luktet dette helt grusomt, og jeg følte meg uhygienisk og ekkel. Jeg har også hatt både rolig sovebaby og jeg-er-en-del-av-mammas-kropp-baby som hylte hvis jeg prøvde å legge den ned, men dusjet gjorde jeg.

[Appelsinpiken]

Synes også mange her er veldig unyanserte. Når man har babyer som skriker til de brekker seg eller gråter seg bort, så lar man de ikke ligge på gulvet mens man dusjer. Og når lille ikke aksepterer andre mennesker enn mamma, så blir det lite dusjing en periode.

[Anonym bruker]

 

Synes også mange her er veldig unyanserte. Når man har babyer som skriker til de brekker seg eller gråter seg bort, så lar man de ikke ligge på gulvet mens man dusjer. Og når lille ikke aksepterer andre mennesker enn mamma, så blir det lite dusjing en periode.[/quot

 

Man må lære babyen å akseptere andre mennesker nå mamma.

 

 

 

Anonymous poster hash: 615fb...f09

[Anonym bruker]

Min yngste skrek som en stukken gris når hun ble lagt ned, så jeg fikk bare dusjet når mannen var hjemme. Hun hadde vel overlevd å skrike mens jeg dusjet også, men ikke noe man gjør hvis man kan unngå det.

 

Anonymous poster hash: 1ea4c...b6e

 

Hadde aldri i verden latt være å ta vare på mine hygieniske behov bare fordi babyen skrek. Den har seriøst ikke vondt av å ligge 5 minutter å skrike...

 

Anonymous poster hash: 314ac...c36

[me_87]

Jeg var alene med kolikk baby som skreik mye både dag og natt,men jo selvsagt dusje så ofte jeg ville likevel!

Babyen sov jo flere ganger om dagen så når han ENDELIG var sovnet så var jeg kjapp med å ta en dusj før han våknet igjen.

[Gjest Muji81]

 

Min yngste skrek som en stukken gris når hun ble lagt ned, så jeg fikk bare dusjet når mannen var hjemme. Hun hadde vel overlevd å skrike mens jeg dusjet også, men ikke noe man gjør hvis man kan unngå det.

 

Anonymous poster hash: 1ea4c...b6e

Hadde aldri i verden latt være å ta vare på mine hygieniske behov bare fordi babyen skrek. Den har seriøst ikke vondt av å ligge 5 minutter å skrike...

 

Anonymous poster hash: 314ac...c36

Hvis alternativ er å la en baby gråte i 5 minutter eller å ikke la en baby gråte i 5 minutter...så tror jeg de fleste vil si at ingen gråt er bedre.

 

Man kan selvsagt prioritere dusjing og det er muligens ikke direkte skadelig. Men mange har vel ambisjoner om å være en bedre mor enn å ikke gjøre babyen vondt..

[magica fra tryll]

Har hatt 6 barn og alltid hatt god tid;) Fikk til og med dusjet når jeg hadde tvillinger...hehe. De fleste babyer sover vel litt iløpet av dagen......??

[MammaStine91]

Har aldri hatt noe problem med å ta en dusj. Vippestol har vært gull verdt her i huset:)

[Anonym bruker]

 

 

Min yngste skrek som en stukken gris når hun ble lagt ned, så jeg fikk bare dusjet når mannen var hjemme. Hun hadde vel overlevd å skrike mens jeg dusjet også, men ikke noe man gjør hvis man kan unngå det.

 

Anonymous poster hash: 1ea4c...b6e

Hadde aldri i verden latt være å ta vare på mine hygieniske behov bare fordi babyen skrek. Den har seriøst ikke vondt av å ligge 5 minutter å skrike...

 

Anonymous poster hash: 314ac...c36

Hvis alternativ er å la en baby gråte i 5 minutter eller å ikke la en baby gråte i 5 minutter...så tror jeg de fleste vil si at ingen gråt er bedre.

 

Man kan selvsagt prioritere dusjing og det er muligens ikke direkte skadelig. Men mange har vel ambisjoner om å være en bedre mor enn å ikke gjøre babyen vondt..

 

Herlighet, man gjør da ikke babyen vondt selv om man lar den skrike mens man dusjer i 5 minutter

 

Anonymous poster hash: a2f0b...224

[Ikkesåallerværst]

Jeg rakk nok å dusje. Men jeg kan ha sagt at jeg ikke rakk det en gang. Husker jeg satt i grønnsåpebad tre ganger for dagen men baby gråt i armene til mannen. Ammet nesten hver time, dvs 45 min uten amming. Innimellom der var det minst seks bæsjebleier, koking av pumpe, helskift på baby pga bæsj og tiss og gulp, litt forsøk på å lage mat til meg selv. Dobesøk for MG selv tok tid, da jeg var knust nedentil og måtte bruke tid pluss tørke med hårføner. Utover det var jeg så sliten og nærest psykotisk av søvnmangel at jeg satt apatisk med baby i armene mens han sov i 30-45 minutter. Men for all del, babyer er forskjellige. Med andre hadde jeg ganske god tid, men det hadde lite med min erfaring å gjøre.

[Anonym bruker]

Jeg husker godt at med mitt første barn ble det et problem å rekke dusjen ja. Barnet skrek hele dagen og natten. Sovnet barnet, sovnet jeg, gjerne med barnet på puppen.Det hendte han sovnet i vuggen eller vogna på dagtid, men da våknet han uhyre lett...

 De to siste barna var helt annerledes. De sov lengre og tyngre på dagtid, og derfor fikk jeg tid til både soving og dusjing. 

 

 

Dermed kan man  ikke si at `det fikk jeg tid til, ikke noe problem`, babyer er veldig, veldig forskjellige. 

Anonymous poster hash: 188b6...754

[Gjest Muji81]

Jeg hadde ikke latt en unge skrike i 5 minutter for at jeg skal få dusjet... Andre må jo selvsagt gjøre egne prioriteringer, men det høres veldig egoistisk ut for meg.

[Anonym bruker]

Jeg var helt i ørska, rett og slett. Det tok ofte evigheter å få stoppa gråten om babyen først satte i gang, så å la han ligge på gulvet og skrike de minuttene det tok var ikke aktuelt, for da fortsatte han gjerne i timesvis. Jeg var helt rådvill og gråt mange fortvilte tårer. Jeg klarte bare ikke å hente meg inn igjen, og mista helt kontakt med egne behov. All energi gikk med til å prøve å finne ut hva som var galt og hva jeg kunne gjøre for den stakkars babyen som skrek så hardt at han ble helt borte dusjing var langt fra tankene rett og slett.

 

I retrospekt tror jeg at jeg fikk en fødselsdepresjon og at jeg hadde kolikkbaby, men jeg skjønte det ikke da.

 

Jeg har bare ett barn og er livredd for å få en til...

 

Anonymous poster hash: 3cc34...050

[Anonym bruker]

Jeg dusjet to ganger til dagen i ca en mnd etter fødsel. Det med både en 1,5 åring og spedbarnet hjemme. Fikk avlastning fra faren når han var hjemme fra jobb Heldigvis elsker begge ungene vann, så i krisestunder tas de med inn i dusjen.

 

Anonymous poster hash: e1895...43a

[februarprins2013]

jeg dusjet samme dag,mens far hadde babyen, gjorde det hver dag, og når pappan skulle tilbake på jobb etter 14 dager gjorde jeg det når han sov

[thessi og lillemor]

Jeg rakk nok å dusje. Men jeg kan ha sagt at jeg ikke rakk det en gang. Husker jeg satt i grønnsåpebad tre ganger for dagen men baby gråt i armene til mannen. Ammet nesten hver time, dvs 45 min uten amming. Innimellom der var det minst seks bæsjebleier, koking av pumpe, helskift på baby pga bæsj og tiss og gulp, litt forsøk på å lage mat til meg selv. Dobesøk for MG selv tok tid, da jeg var knust nedentil og måtte bruke tid pluss tørke med hårføner. Utover det var jeg så sliten og nærest psykotisk av søvnmangel at jeg satt apatisk med baby i armene mens han sov i 30-45 minutter. Men for all del, babyer er forskjellige. Med andre hadde jeg ganske god tid, men det hadde lite med min erfaring å gjøre.

Åh, nå fikk jeg flashbacks fra søvnløstråden på småtroll 0-1! Herreminhatt, glad den tiden er over!

[Skylander]

Jeg var på sykehuset i 14 dager, og husker ikke om jeg dusjet men det må jeg jo ha gjort hehehe!

Ammetåken har skylden. Husker iallefall at jeg dusjet hjemme. Barnet mitt sov myyyye første mnd, har alltid bare tatt han med på badet når han var for liten til å være alene

[Anonym bruker]

Skal inrømme at det jeg er mest overrasket over i denne debatten er hvor bastante en god del av dere er. Det å få an nyfødt er fantastisk, men det er og for mange en unntakstilstand de første månedene. Jeg ville trodd at vi som mødre alle sammen hadde større romslighet ovenfor hverandre på spørsmål som dette, fordi vi alle har vært der med en nyfødt i armene.

 

Jeg er for dusjing for min egen del jeg altså, men jeg kunne ikke brydd meg mindre om hva en annen nybakt mor gjorde. Det eneste du hadde fått av meg var medfølelse og støtte i at det kan være skikkelige krevende, og jeg ville påpekt at du måtte fokusere på å gjøre det som føltes best ut for å komme deg gjennom den aller første tiden. Jeg regner ikke med at de som ikke dusjer så ofte i begynnelsen legger an til en ikke-dusje livsstil for godt, og jeg regner heller ikke med at de som ikke føler de har tid til å dusje løper rundt på kjøpesentre og kafeéer med sin dunst.  Så kan ikke vi, av alle, gi hverandre litt slack de første ukene etter fødsel, sånn at  folk kan gjøre det de føler de kan ut fra sin situasjon?

Anonymous poster hash: 9af2c...ec9

[Anonym bruker]

Hvem dusjer på 5 minutter? Ta av klær, gre håret, bløte seg, vaske ansikt med ansiktsrens, shamponere håret, skylle, ha i balsam, vaske underliv med underlivssåpe, såpe inn kropp, skylle, tørke seg, ha på deo, ansiktskrem, og en dæsj hårprodukt i håret, kle på seg, få på plass ammeinnlegg (før melka spruter og ødelegger hele dusjinga), bind så ikke badet blør ned, og få tørket ks arret inni henget så det ikke "råtner". Dette tar mer en 5 min ass. Greier det kanskje på 20? Og uten å få gjort det skikkelig er det virkelig ikke verdt det, da blir man jo kun våt? Og ikke f om jeg ville latt babyen hyle seg gjennom 5 minutters dusj engang bare fordi JEG ville dusje litt... Babyen først! De som synes det er greit å bare la babyen hyle har enten ikke opplevd baby som hylte stort, ellers er de ganske så hjertekalde!

 

Anonymous poster hash: ae16d...aa4