Flytte inn hos kjæresten, hvordan gjøre det mtp økonomi?

[Anonym bruker]

Jeg skal ikke kjøpe meg inn i huset, iallefall ikke på en stund enda. Men hva er lurt å gjøre ifht del økonomiske biten? Hva burde jeg betale? Vil at begge skal komme greit ut av det og at det er mest mulig rett. Jeg tjener ca 450.000 og han ca 1 mill i året.

 

Anonymous poster hash: dec9c...415

[februarprins2013]

ha egen økonomi, betale halve husleien ,dele på strøm og mat

[Superdolly]

Jeg tenker at begge burde sitte igjen med omtrent like mye (kanskje vanskelig i deres tilfelle, når forskjellen i inntekt er så stor). Men dere bør dele det slik at begge tar sin rimelige del av regninger og utgifter, og begge har igjen penger nok til litt ekstra av og til. Jeg leser av og til her inne om samboerpar der han lever i luksus, mens hun ikke har råd til å kjøpe seg ei ny truse engang, for han tjener så mye mer enn henne og alt skal deles 50-50. Så ikke gå i den fella. Personlig mener jeg at hvis alt skal deles likt, må livsstilen legges opp etter den som har dårligst økonomi slik at den også får mulighet til å spare noen kroner, kjøpe seg et klesplagg innimellom og dra på ferie.

 

Han tjener ca dobbelt så mye som deg. Han bør da imho betale dobbelt så mye som deg. Altså at du betaler en tredel og han to tredeler. Dersom du ikke skal kjøpe deg inn i huset bør dere også finne ut hvilke utgifter han, som huseier, skal ta alene og hvilke det er rimelig at du, som leietaker, er med på.

[Anonym bruker]

Jeg mener du kan betale maten, så kan kjæresten din betale lånet sitt selv.

Han invisterer i sin egen leilighet, og det skal ikke du.

 

Du ordner deg en sparekonto og betaler husleie til deg selv der.

 

Etterhvert kjøper dere dere noe sammen, da har du litt egenkapital også.

Og blir det slutt har du en egenkapital.

 

 

Jeg og mannen gjorde det når vi flyttet sammen. Han betalte mat, og jeg betalte lånet mitt selv.

 

Etterhvert kjøpte vi oss noe sammen. Siden jeg hadde mest egenkapital da, så skrev vi samboerkontrakt, der jeg eier mere av huset i %. ( f.eks jeg 60 og han 40%) og hvis det da skal bli slutt deler vi salgssummen slik.

 

Samboerkontrakt er veldig lurt.

 

 

Anonymous poster hash: 44076...421

[Anonym bruker]

Min kjæreste skal flytte inn hos meg og vi har gjort det på denne måten. Gjengs husleie ved å leie et hus som mitt ville vært på ca 20000 kr. Kjæresten min skal betaler 5000 i husleie og da står jeg for alt som har med hus å gjøre (forsikring, strøm, huslån, kommunale avgifter, TV, Internett mm). Dette koster i realiteten 27000 kroner i måneden så jeg står for brorparten av utgiftene, men det er helt greit. Når det kommer til mat og forbruksvarer så setter vi inn på en felleskonto. Jeg setter inn 10000 kroner (jeg har et barn), og han setter inn 6000 kroner. Jeg har firmabil så der har jeg ingen utgifter, mens han har egen bil (uten lån) og der kommer det ca 3000 kroner i månedlige utgifter. I tillegg har jeg studielån på 1800 kroner i måneden.

Når alt er betalt etter denne modellen sitter jeg igjen med rundt 30000 kroner til sparing og forbruk, og han sitter igjen med ca 27000 til sparing og forbruk. Jeg kunne selvfølgelig krevd mer av han i husleie, men så lenge han ikke får noen verdistigning på mitt hus ønsker jeg at han skal ha mulighet til å spare slik at han ikke blir sittende på bar bakke hvis det skulle bli slutt mellom oss.

Anonymous poster hash: 72a81...d01

[Anonym bruker]

Jeg tenker at begge burde sitte igjen med omtrent like mye (kanskje vanskelig i deres tilfelle, når forskjellen i inntekt er så stor). Men dere bør dele det slik at begge tar sin rimelige del av regninger og utgifter, og begge har igjen penger nok til litt ekstra av og til. Jeg leser av og til her inne om samboerpar der han lever i luksus, mens hun ikke har råd til å kjøpe seg ei ny truse engang, for han tjener så mye mer enn henne og alt skal deles 50-50. Så ikke gå i den fella. Personlig mener jeg at hvis alt skal deles likt, må livsstilen legges opp etter den som har dårligst økonomi slik at den også får mulighet til å spare noen kroner, kjøpe seg et klesplagg innimellom og dra på ferie.

 

Han tjener ca dobbelt så mye som deg. Han bør da imho betale dobbelt så mye som deg. Altså at du betaler en tredel og han to tredeler. Dersom du ikke skal kjøpe deg inn i huset bør dere også finne ut hvilke utgifter han, som huseier, skal ta alene og hvilke det er rimelig at du, som leietaker, er med på.

 

Det høres da helt urimelig ut.

 

Reelle utgifter deles likt, mener jeg. Men selve avdragene tar han selv inntil HI en gang kjøper seg inn.

 

Anonymous poster hash: c323c...2ae

[Superdolly]

 

Jeg tenker at begge burde sitte igjen med omtrent like mye (kanskje vanskelig i deres tilfelle, når forskjellen i inntekt er så stor). Men dere bør dele det slik at begge tar sin rimelige del av regninger og utgifter, og begge har igjen penger nok til litt ekstra av og til. Jeg leser av og til her inne om samboerpar der han lever i luksus, mens hun ikke har råd til å kjøpe seg ei ny truse engang, for han tjener så mye mer enn henne og alt skal deles 50-50. Så ikke gå i den fella. Personlig mener jeg at hvis alt skal deles likt, må livsstilen legges opp etter den som har dårligst økonomi slik at den også får mulighet til å spare noen kroner, kjøpe seg et klesplagg innimellom og dra på ferie.

 

Han tjener ca dobbelt så mye som deg. Han bør da imho betale dobbelt så mye som deg. Altså at du betaler en tredel og han to tredeler. Dersom du ikke skal kjøpe deg inn i huset bør dere også finne ut hvilke utgifter han, som huseier, skal ta alene og hvilke det er rimelig at du, som leietaker, er med på.

 

Det høres da helt urimelig ut.

 

Reelle utgifter deles likt, mener jeg. Men selve avdragene tar han selv inntil HI en gang kjøper seg inn.

 

Anonymous poster hash: c323c...2ae

 

Ja? Og om et års tid skriver HI fortvilte innlegg her inne, fordi hun aldri kan sette av en eneste krone til sparing, ikke har råd til å kjøpe klær til barnet sitt og ikke har råd til ferie. Skal reelle utgifter deles likt, må de legge opp både bolig og levestandard ellers etter His inntekt, ikke etter hans.

 

Hun tjener ca 450 000 i året. Da er det helt urimelig å legge seg på en levestandard etter en inntekt på en million. Gjør de det, vil det føre til at Hi får fryktelig dårlig råd, mens han får veldig mye bedre råd. Og det synes jeg er helt urimelig.

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker at begge burde sitte igjen med omtrent like mye (kanskje vanskelig i deres tilfelle, når forskjellen i inntekt er så stor). Men dere bør dele det slik at begge tar sin rimelige del av regninger og utgifter, og begge har igjen penger nok til litt ekstra av og til. Jeg leser av og til her inne om samboerpar der han lever i luksus, mens hun ikke har råd til å kjøpe seg ei ny truse engang, for han tjener så mye mer enn henne og alt skal deles 50-50. Så ikke gå i den fella. Personlig mener jeg at hvis alt skal deles likt, må livsstilen legges opp etter den som har dårligst økonomi slik at den også får mulighet til å spare noen kroner, kjøpe seg et klesplagg innimellom og dra på ferie.

 

Han tjener ca dobbelt så mye som deg. Han bør da imho betale dobbelt så mye som deg. Altså at du betaler en tredel og han to tredeler. Dersom du ikke skal kjøpe deg inn i huset bør dere også finne ut hvilke utgifter han, som huseier, skal ta alene og hvilke det er rimelig at du, som leietaker, er med på.

Det høres da helt urimelig ut.

 

Reelle utgifter deles likt, mener jeg. Men selve avdragene tar han selv inntil HI en gang kjøper seg inn.

 

Anonymous poster hash: c323c...2ae

Ja? Og om et års tid skriver HI fortvilte innlegg her inne, fordi hun aldri kan sette av en eneste krone til sparing, ikke har råd til å kjøpe klær til barnet sitt og ikke har råd til ferie. Skal reelle utgifter deles likt, må de legge opp både bolig og levestandard ellers etter His inntekt, ikke etter hans.

 

Hun tjener ca 450 000 i året. Da er det helt urimelig å legge seg på en levestandard etter en inntekt på en million. Gjør de det, vil det føre til at Hi får fryktelig dårlig råd, mens han får veldig mye bedre råd. Og det synes jeg er helt urimelig.

Meget godt mulig ja! Jeg er I den situasjonen desverre, alt var fint I starten men etterhvert har økonomien tatt kvelertak på meg og jeg flytter fra han nå. Etter 4 år...alt for lenge. Han tjener mye mye mer enn meg, begge I full jobb. Hans forslag til løsning av problemet er å kutte utgifter og øke inntekter, greit nok det men jeg har allerede ikke en krone til overs. Ingen ferie, nye klær til andre enn barna, det meste kjøpes brukt, kunne ikke bli med samboeren og barnet hans i bassenget og i slalom bakken. Pga høye boutgifter mest av alt. Så nå er det slutt!! Og glad for det:)

 

Anonymous poster hash: ff741...a0b

[Anonym bruker]

 

 

 

Jeg tenker at begge burde sitte igjen med omtrent like mye (kanskje vanskelig i deres tilfelle, når forskjellen i inntekt er så stor). Men dere bør dele det slik at begge tar sin rimelige del av regninger og utgifter, og begge har igjen penger nok til litt ekstra av og til. Jeg leser av og til her inne om samboerpar der han lever i luksus, mens hun ikke har råd til å kjøpe seg ei ny truse engang, for han tjener så mye mer enn henne og alt skal deles 50-50. Så ikke gå i den fella. Personlig mener jeg at hvis alt skal deles likt, må livsstilen legges opp etter den som har dårligst økonomi slik at den også får mulighet til å spare noen kroner, kjøpe seg et klesplagg innimellom og dra på ferie.

 

Han tjener ca dobbelt så mye som deg. Han bør da imho betale dobbelt så mye som deg. Altså at du betaler en tredel og han to tredeler. Dersom du ikke skal kjøpe deg inn i huset bør dere også finne ut hvilke utgifter han, som huseier, skal ta alene og hvilke det er rimelig at du, som leietaker, er med på.

Det høres da helt urimelig ut.

 

Reelle utgifter deles likt, mener jeg. Men selve avdragene tar han selv inntil HI en gang kjøper seg inn.

 

Anonymous poster hash: c323c...2ae

Ja? Og om et års tid skriver HI fortvilte innlegg her inne, fordi hun aldri kan sette av en eneste krone til sparing, ikke har råd til å kjøpe klær til barnet sitt og ikke har råd til ferie. Skal reelle utgifter deles likt, må de legge opp både bolig og levestandard ellers etter His inntekt, ikke etter hans.

 

Hun tjener ca 450 000 i året. Da er det helt urimelig å legge seg på en levestandard etter en inntekt på en million. Gjør de det, vil det føre til at Hi får fryktelig dårlig råd, mens han får veldig mye bedre råd. Og det synes jeg er helt urimelig.

Meget godt mulig ja! Jeg er I den situasjonen desverre, alt var fint I starten men etterhvert har økonomien tatt kvelertak på meg og jeg flytter fra han nå. Etter 4 år...alt for lenge. Han tjener mye mye mer enn meg, begge I full jobb. Hans forslag til løsning av problemet er å kutte utgifter og øke inntekter, greit nok det men jeg har allerede ikke en krone til overs. Ingen ferie, nye klær til andre enn barna, det meste kjøpes brukt, kunne ikke bli med samboeren og barnet hans i bassenget og i slalom bakken. Pga høye boutgifter mest av alt. Så nå er det slutt!! Og glad for det:)

 

Anonymous poster hash: ff741...a0b

 

Jeg klarer ikke for mitt bare liv å forstå en mann som synes det er greit at han sitter igjen med masse og partneren sitter igjen med ingenting. Jeg kunne nok krevd mye mer av min kjæreste, men hvorfor skulle jeg ønske å sette han i en situasjon hvor han ikke har en trygg økonomisk situasjon, og ikke minst at jeg skal ha så mye bedre råd enn han i det daglige. Nå ville vi nok aldri kommet i din situasjon ettersom vi begge er høytlønnede (jeg 1,5 millioner og han 900.000 kr), men allikevel så blir det feil at han skal ta mye av utgiftene med hus osv så lenge det er jeg som nyter godt av nedbetaling av lån og en eventuell verdistigning. 

 

Anonymous poster hash: 72a81...d01

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Jeg tenker at begge burde sitte igjen med omtrent like mye (kanskje vanskelig i deres tilfelle, når forskjellen i inntekt er så stor). Men dere bør dele det slik at begge tar sin rimelige del av regninger og utgifter, og begge har igjen penger nok til litt ekstra av og til. Jeg leser av og til her inne om samboerpar der han lever i luksus, mens hun ikke har råd til å kjøpe seg ei ny truse engang, for han tjener så mye mer enn henne og alt skal deles 50-50. Så ikke gå i den fella. Personlig mener jeg at hvis alt skal deles likt, må livsstilen legges opp etter den som har dårligst økonomi slik at den også får mulighet til å spare noen kroner, kjøpe seg et klesplagg innimellom og dra på ferie.

 

Han tjener ca dobbelt så mye som deg. Han bør da imho betale dobbelt så mye som deg. Altså at du betaler en tredel og han to tredeler. Dersom du ikke skal kjøpe deg inn i huset bør dere også finne ut hvilke utgifter han, som huseier, skal ta alene og hvilke det er rimelig at du, som leietaker, er med på.

Det høres da helt urimelig ut.

 

Reelle utgifter deles likt, mener jeg. Men selve avdragene tar han selv inntil HI en gang kjøper seg inn.

 

Anonymous poster hash: c323c...2ae

Ja? Og om et års tid skriver HI fortvilte innlegg her inne, fordi hun aldri kan sette av en eneste krone til sparing, ikke har råd til å kjøpe klær til barnet sitt og ikke har råd til ferie. Skal reelle utgifter deles likt, må de legge opp både bolig og levestandard ellers etter His inntekt, ikke etter hans.

 

Hun tjener ca 450 000 i året. Da er det helt urimelig å legge seg på en levestandard etter en inntekt på en million. Gjør de det, vil det føre til at Hi får fryktelig dårlig råd, mens han får veldig mye bedre råd. Og det synes jeg er helt urimelig.

Meget godt mulig ja! Jeg er I den situasjonen desverre, alt var fint I starten men etterhvert har økonomien tatt kvelertak på meg og jeg flytter fra han nå. Etter 4 år...alt for lenge. Han tjener mye mye mer enn meg, begge I full jobb. Hans forslag til løsning av problemet er å kutte utgifter og øke inntekter, greit nok det men jeg har allerede ikke en krone til overs. Ingen ferie, nye klær til andre enn barna, det meste kjøpes brukt, kunne ikke bli med samboeren og barnet hans i bassenget og i slalom bakken. Pga høye boutgifter mest av alt. Så nå er det slutt!! Og glad for det:)

 

Anonymous poster hash: ff741...a0b

Jeg klarer ikke for mitt bare liv å forstå en mann som synes det er greit at han sitter igjen med masse og partneren sitter igjen med ingenting. Jeg kunne nok krevd mye mer av min kjæreste, men hvorfor skulle jeg ønske å sette han i en situasjon hvor han ikke har en trygg økonomisk situasjon, og ikke minst at jeg skal ha så mye bedre råd enn han i det daglige. Nå ville vi nok aldri kommet i din situasjon ettersom vi begge er høytlønnede (jeg 1,5 millioner og han 900.000 kr), men allikevel så blir det feil at han skal ta mye av utgiftene med hus osv så lenge det er jeg som nyter godt av nedbetaling av lån og en eventuell verdistigning.

 

Anonymous poster hash: 72a81...d01

Jeg forstår det heller ikke. En jeg kjenner er sånn, kona/ samboer nr 3 går fra han nå og han skjønner ikke hvorfor, han er jo sånt et varp;)

 

Anonymous poster hash: ff741...a0b

[Anonym bruker]

Jeg betaler huslån (min leilighet) og direkte utgifter her, samme med min bil.

Vi deler på andre utgifter, som felles forsikringer,mat,tv/internett,strøm og felles forbruk.

Setter inn på felleskonto. Han setter inn mer enn meg, det har han selv valgt da han tjener mest.

Så har vi igjen hver vår sum til eget forbruk.

Anonymous poster hash: 8d06d...4f5

[Anonym bruker]

Takk for svar:-) noen andre med erfaring?

 

Anonymous poster hash: dec9c...415

[Anonym bruker]

Setter inn 10 000 i måneden på felleskonto.

Dekker strøm, Internett, mat og renovasjon, vann.

Han eier hus og ingen husleie (eller gjeld)

Skal kjøpe meg inn og betale for oppussingen. Advokat har laget kontrakt for oss før jeg spytter i penger.

 

Anonymous poster hash: c7550...75b

[Anonym bruker]

 

 

Jeg tenker at begge burde sitte igjen med omtrent like mye (kanskje vanskelig i deres tilfelle, når forskjellen i inntekt er så stor). Men dere bør dele det slik at begge tar sin rimelige del av regninger og utgifter, og begge har igjen penger nok til litt ekstra av og til. Jeg leser av og til her inne om samboerpar der han lever i luksus, mens hun ikke har råd til å kjøpe seg ei ny truse engang, for han tjener så mye mer enn henne og alt skal deles 50-50. Så ikke gå i den fella. Personlig mener jeg at hvis alt skal deles likt, må livsstilen legges opp etter den som har dårligst økonomi slik at den også får mulighet til å spare noen kroner, kjøpe seg et klesplagg innimellom og dra på ferie.

 

Han tjener ca dobbelt så mye som deg. Han bør da imho betale dobbelt så mye som deg. Altså at du betaler en tredel og han to tredeler. Dersom du ikke skal kjøpe deg inn i huset bør dere også finne ut hvilke utgifter han, som huseier, skal ta alene og hvilke det er rimelig at du, som leietaker, er med på.

 

Det høres da helt urimelig ut.

 

Reelle utgifter deles likt, mener jeg. Men selve avdragene tar han selv inntil HI en gang kjøper seg inn.

 

Anonymous poster hash: c323c...2ae

 

Ja? Og om et års tid skriver HI fortvilte innlegg her inne, fordi hun aldri kan sette av en eneste krone til sparing, ikke har råd til å kjøpe klær til barnet sitt og ikke har råd til ferie. Skal reelle utgifter deles likt, må de legge opp både bolig og levestandard ellers etter His inntekt, ikke etter hans.

 

Hun tjener ca 450 000 i året. Da er det helt urimelig å legge seg på en levestandard etter en inntekt på en million. Gjør de det, vil det føre til at Hi får fryktelig dårlig råd, mens han får veldig mye bedre råd. Og det synes jeg er helt urimelig.

 

 

 

Signerer. Det florerer av innlegg der damene skriver at de ikke har råd til tannlege før neste lønna kommer, må gå i hullete klær fordi de ikke har penger igjen, og må da tigge om å få LÅNE penger fra samboeren sin. Noe så forkastelig. Ja, forbruket skal legges opp etter den med minst inntekt, alternativt kan den med størst inntekt spytte inn en større del til utgifter. Her har mannen ikke hatt inntekt på flere måneder, men i stedet for å flytte inn i en falleferdig rønne og selge bilen, står jeg for mesteparten av utgiftene i denne perioden til han begynner å få lønn igjen.

 

Anonymous poster hash: eac52...1ec

[Anonym bruker]

Dere deler reelle utgifter: Mat, avgifter, forsikringer, strøm, husleie og renteutgifter. Han betaler selv avdragene.

 

Hvis han tjener godt og ønsker en livsstil deretter, med dyre restaurantbesøk, kostbare ferier, dyrt bilkjøp osv, så bør han betale mer der Eventuelt mellomlegget mellom ordinær standard og luksus.

Anonymous poster hash: c323c...2ae