Dere blodgivere. Bruker du Emla eller annen bedøvende krem før nålestikket?

[Anonym bruker]

Den er jo ganske tykk ?

 

Anonymous poster hash: bd763...07d

[soleia]

Nei, har ikkje tenkt på det ein gong, sjølv om dei av og til slit med å få inn nåla om dei ikkje stikk der eg seier.

[Tante Gustava]

Nei. Nåla er litt tykkere enn en vanlig blodprøvenål, men det plager meg på ingen måte.

[Anonym bruker]

Nei, aldri tenkt tanken. Det gjør jo ikke vondt i det hele tatt.

 

Anonymous poster hash: 94b95...54b

[Anonym bruker]

Haha du tuller?! Man må være ganske pinglete for ikke å tåle noe sånt.

 

Anonymous poster hash: 7180b...32a

[Anonym bruker]

Haha du tuller?! Man må være ganske pinglete for ikke å tåle noe sånt.

 

Anonymous poster hash: 7180b...32a

Seriøst? De som må være pinglete må isåfall være de som velger å ikke gi i det hele tatt

 

 

Anonymous poster hash: bd763...07d

[☆☆☆]

Nei, har aldri falt meg inn.

[Anonym bruker]

Jeg trodde seriøst det bare var småbarn som fikk det før nålestikk, har aldri tenkt tanken en gang at vi voksne skulle gjøre det..... Men nå er ikke stikk noe problem for meg da, det tåler jeg helt fint.

Anonymous poster hash: ba12c...31d

[Klompelompe]

Nei, gjør ikke mer vondt enn en vanlig blodprøve

[Anonym bruker]

Ha ha, nei! Det lille stikket gjør jo ikke det spor vondt.

Anonymous poster hash: 09a2c...092

[Blomstogbier]

Haha du tuller?! Man må være ganske pinglete for ikke å tåle noe sånt.

 

Anonymous poster hash: 7180b...32a

Nei. Men man må være en ganske stor idiot for å klare og lire av seg noe slikt som du gjør her.

Gratulerer.

[Anonym bruker]

Aldri tenkt tanken. Grudde meg første gangen, har jo fått hørt x antall skrekkhistorier. Men det er overhode ikke noe problem. Jeg hater i utgangspunktet sprøyter og stikk, men det trengs blod så da tåler jeg såpass

Anonymous poster hash: 587bb...12f

[Anonym bruker]

Har aldri slått meg. Har aldri opplevd at voksne bruker det. Men for all del. Hvis noen er så redde for nålestikk og likevel manner seg opp til å donere blod, er det jo bra! Bedre med litt bedøvelseskrem enn å ikke donere i det hele tatt. Men vær obs på at det kan være vanskeligere for sykepleierne å stikke/treffe blodårene da.

 

Anonymous poster hash: dba48...6bd

[Anonym bruker]

Ok, da får jeg fortelle om meg selv. Jeg gir ikke blod. Hvorfor ikke? Rett og slett fordi jeg ikke klarer tanken på det stikket og den grove nåla. Jeg har flere ganger besvimt av å ta vanlig blodprøve, så derfor: jeg tør ikke.

 

I de fleste andre situasjoner er jeg svært oppegående og faktisk ganske tøff, jeg står ofte i situasjoner der andre sier "At du tør! Fy filler'n, det der hadde jeg ikke greid!", men å ta blodprøve... Det fikser jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 7cc1c...4c3

[Fragglene]

Ok, da får jeg fortelle om meg selv. Jeg gir ikke blod. Hvorfor ikke? Rett og slett fordi jeg ikke klarer tanken på det stikket og den grove nåla. Jeg har flere ganger besvimt av å ta vanlig blodprøve, så derfor: jeg tør ikke.

 

I de fleste andre situasjoner er jeg svært oppegående og faktisk ganske tøff, jeg står ofte i situasjoner der andre sier "At du tør! Fy filler'n, det der hadde jeg ikke greid!", men å ta blodprøve... Det fikser jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 7cc1c...4c3

Jeg var også slik. Blodprøver var det verste jeg visste! Men så fikk jeg behov for blodoverføring for mange år siden, og har siden den gang motet meg opp til å bli blodgiver. 6 år brukte jeg før jeg fikk ut fingeren Nå har jeg vært blodgiver i 4 år, og det er helt ærlig ikke noe stress. Merker knapt at de stikker.

[Anonym bruker]

 

Ok, da får jeg fortelle om meg selv. Jeg gir ikke blod. Hvorfor ikke? Rett og slett fordi jeg ikke klarer tanken på det stikket og den grove nåla. Jeg har flere ganger besvimt av å ta vanlig blodprøve, så derfor: jeg tør ikke.

 

I de fleste andre situasjoner er jeg svært oppegående og faktisk ganske tøff, jeg står ofte i situasjoner der andre sier "At du tør! Fy filler'n, det der hadde jeg ikke greid!", men å ta blodprøve... Det fikser jeg ikke.

 

Anonymous poster hash: 7cc1c...4c3

Jeg var også slik. Blodprøver var det verste jeg visste! Men så fikk jeg behov for blodoverføring for mange år siden, og har siden den gang motet meg opp til å bli blodgiver. 6 år brukte jeg før jeg fikk ut fingeren Nå har jeg vært blodgiver i 4 år, og det er helt ærlig ikke noe stress. Merker knapt at de stikker.

 

Jøss, da har du ikke like mange arr som meg på armen Heldig! Her har jeg så mye arr etter sykehusinnleggelser at bare en liten blodprøve kjennes like vondt som å sparke lilletåa inn i en stol.

 

Anonymous poster hash: a1390...1a1

[4Nøtter]

Nei, absolutt ikke nødvendig.

[Anonym bruker]

Nei, jeg skvatt litt første gang jeg så nåla, men det gikk veldig greit. Den milde smerten varer bare et sekund, for så fort den er på plass er det ikke vondt i det hele tatt. Teipen du får rundt armen etterpå derimot er ikke like behagelig å ha på.

Anonymous poster hash: ecb6a...b7c

[Anonym bruker]

Nå gir ikke jeg blod, men har tatt blodprøver minst hver tredje måned i seksten år nå (var ti da jeg begynte), og har aldri hatt behov for bedøvelseskrem. Nå har jeg én åre som jeg finner frem hver gang jeg skal ta blodprøve, for hvis de treffer den rett så kan jeg med hånden på hjertet si at det er like lite vondt som å bare komme borti armen med en finger. 

Men hallo damer, hvorfor kalle andre pinglete, bare fordi de foretrekker litt emla?! Heia alle som gir blod - uansett hvor behagelig eller ubehagelig man har det der og da. 

Anonymous poster hash: 65fe4...fae

[SuperFries]

Altså, hvis man et redd for sprøyter, så kunne jeg forstått det. Men selve smerten ved stikket er jo over på ett bitte lite sekund. Det må man da tåle.