2xSA og 1MA på 7 måneder. Trist, lei og trenger råd.

[Anonym bruker]

Med en sa i uke 6 i juni, en i uke 12 i november og nå en i uke 5 i dag så kjenner jeg at jeg er skikkelig lei.

Det verste er å skulle fortelle det til verdens lykkeligste mann som kommer hjem fra jobb om to timer.

 

Jeg er ny her, så kanskje jeg skal fortelle litt om meg og bakgrunnen. Jeg blir snart 29, har en liten gutt på 6 år fra før og har funnet verdens fineste mann som nå er 32. Vi er en lykkelig familie på 3 som har et godt samarbeid med guttens pappa, med en deling på 75/25 (på grunn av skole og tre mil i avstand).

 

Når vi møttes gikk det ikke mange dater før damperen min spurte meg om jeg ville ha flere barn, da han gjerne kunne tenke seg å ha to-tre barn. Jeg vil gjerne ha flere barn og deler dette synspunktet med han.

 

Vi blir med tiden samboere og ikke mange ukene senere får jeg beskjed om at celleprøver min viser at jeg har celleforandringer i tredje stadium og de tar en del av livmortappen min.

 

I begynnelsen av 2015 tar jeg ut p-staven (etter tre år) og begynner på cerazette. I juni får jeg alle symptomer på graviditet og testen viser "gravid 2-3". Ekstase!

Legen forteller oss om muligheten om en spontan abort og dagen før ferien begynner er den et faktum. 5+6 med magekramper og blod. Vi er knust, selv om vi visste om sjangsen.

 

Vi vil ikke prøve, legge press på oss selv og bli skuffet. I september kan jeg likevel legge meg inntil ha. Og fortelle om den lille skatten i magen som er fem uker. Ekstase!

Kjempe bekymret, men glade. Hjertet slår i uke syv. Vi kan puste igjen. I uke 12 finner de ikke noe hjerteslag. Ul viser at babyen stoppet å utvikle seg en ukes tid før og det må skrapes. Vi er ødelagt. En uke blir brukt på tårer og snørr.

 

I januar kjenner jeg magen forandre seg. Jeg er helt hard nederst og jeg har en slik god følelse i kroppen. Vi har egentlig bestemt oss for å slappe av et halvt år og heller satse på en tidlig 2017 baby. På dag 27 tar jeg en RFSU-test. Negativ tror jeg først, men så ser jeg den veldig svake lyserosa strek som har dukket opp. Vi venter to dager. CB lyser "gravid 1-2". Jeg er helt fra meg av glede. Kroppen føles så lett og jeg vet at alt er riktig; ingen nikotin, ingen alkohol, nesten ikke noe koffein, folsyre er tatt og ingen prevensjonsmiddel på mange måneder.

 

I dag (4+7) våknet jeg med litt murring i magen og en tur på do viste at jeg blør. Etterpå har smertene kommet.

 

Blodprøver viser at jeg er frisk, to forskjellige gynokologer sier at alt er bra, likevel mister jeg. Jeg har hørt at 3 etter hverandre er habituell...?

 

Har dere noen råd?

 

 

Anonymous poster hash: 70110...0fe

[Utålmodigemeg]

Så leit at du har opplevd alt dette. Er forferdeligt med flere aborter på rad. Du kan nå få henvisning til gynekolog om utredning pga habituell. Det er ikke så ofte de finner noe galt,men av og til dukker det opp noe. Ellers er mitt råd at du lar deg selv få lov å sørge, dette er vondt. Men med tiden vil det roe seg, å for de aller fleste ordner det seg til slutt. God klem til deg 💗

[Håpet ble virkelighet!]

Sender deg en stor og varm klem, vet hvor vondt det er å være der du er nå, jeg var selv der i 2010. Du har som sagt krav på utredning for habituell abort så be fastlegen din henvise deg til deg. Jeg fikk tatt tester og ble fulgt opp ved Kvinneklinikken på Ullevål sykehus etter 3 stykk MA' er i 2008-2010. Ingenting ble funnet på disse testene men i påfølgende svangerskap fikk jeg resept på albyl-e og crinone samt ultralyd hver 10-14. dag fra uke 7-12. De ba meg slutte på albyl-e i uke 12 og "slapp meg løs" når alt så bra ut på UL da. Måtte desverre gjennom nok en MA da i uke 15, den var TØFF og jeg var så langt nede, ca der du er nå....

 

Jeg fikk fastlegen min til å henvise meg til en dyktig anbefalt gynekolog som jeg gikk til da jeg ble gravid for 5te gang, Ullevål ble litt "samlebånd" selv om alle jeg møtte gjennom vonde oppkevelser og fire utskrapninger var varme og støttende. I svangerskap 5 - og 6 gikk jeg på albyl-e frem til uke 34 og selv er jeg overbevist på at det var det som hjalp meg til å bli den 2-barns mammaen jeg er idag!

 

Så jeg ønsker deg masse lykke til, bestill time hos fastlegen din og håper du møter forståelse der. Bruk dette forumet for det det er verdt, jeg fant mye støtte og hjelp her. Og så husker jeg at jeg leste en lege som hadde uttalt at 9 av 10 kvinner som naturlig blir gravide vil få barn tilslutt - og dette klamret jeg meg fast til!

 

Klem