Har du eller mannen din nære familiemedlemmer som er vanskelige å omgås?

[Anonym bruker]

Hvordan løser dere det i praksis? 

Anonymous poster hash: e74dc...e22

[Anonym bruker]

Jeg har en svigerinne som er gift med mannens bror, som jeg har litt vanskelig for å svelge noen ganger. Hun er direkte ufin, spydig og frekke noen ganger, og jeg må vokte meg veldig for hva og hvordan jeg sier ting.<br /><br />Det går greit å være sammen i selskaper ol, men jeg går aldri på besøk der og hun kommer heller aldri lenger (heldigvis) på besøk til meg. Tror hun har skjønt tegninga, selv om hun nok ikke ser grunnen fra min side.<br /><br />Kan du gjøre det samme, eller er dette andre typer familiemedlemmer? Du trenger jo ikke nødvendigvis være med på besøk hvis det er mannens familie, jeg gjør ikke det. Han tar en tur innom sin bror, men jeg er ikke med. Det faller seg da litt naturlig, siden vi har en hektisk hverdag som ikke inkluderer så mye kaffi-besøk rundt om. Så det virker jo ikke nødvendigvis så rart om du ikke er med?

 

Anonymous poster hash: 2fde5...49e

[Anonym bruker]

Jeg er stor tilhenger av å unngå vanskelige familiemedlemmer. Hvis jeg absolutt må treffe dem, så tenker jeg på dem som "brukere". Da får jeg en helt annen toleransegrense for idiotien deres 😄

 

Anonymous poster hash: 558f2...7de

[Anonym bruker]

Jeg oppfører meg voksent og klarer å beholde roen når jeg omgås min svigerinne.

 

Vi er født på to forskjellige planeter og nå kjenner jeg at jeg nesten ikke orker tenke på henne uten å bli sur.

 

Men mannens familie er veldig tett og møtest hver søndag til middag.

Jeg kobler "ut" de gangene jeg er med. Skjønner? Jatter med i det som blir sagt og tenker bare at her skal jeg på ingen måte la meg provosere, da livet er for kort til å bry seg med denne type strebere.

 

Så trikset er: stålsett deg før sammenkomst, smil, ikke la deg provosere/bry med noe som kommer utav munnen på vedkommede, gjør mennesket "lite" i tankene dine- om du skjønner.

 

Hold en høflig tone.

Anonymous poster hash: 5d625...4c2

[pitrijorg]

Jeg har en svigerfar som er kronisk syk, har sosial angst, delvis alkoholiker og er deprimert, har en furte grense på nivå med en trassen tre åring og gjør absolutt ingenting for å prøve å holde humøret oppe. Noe slitsomt å være i lag med han, men man gjør det beste ut av det. For han hverken prater eller ser på meg heller. Så har jeg en svigermor som er hypokonder, driver med energi steiner og kun alternativ, Hu har vi litt problemer med å ta seriøs, men ser på det som god underholdning uansett er det mennesker jeg er glad i, og familie tar man vare på

[Anonym bruker]

Jeg har en mor som oppfører seg som en skikkelig møkkakjerring mot min mann og som har gjort det de siste 10 årene. Min mor og jeg har heller ikke et spesielt godt forhold. Vi unngår henne eller forsøker å være i situasjoner hvor andre, helst flere, fungerer som buffere. Og har blitt veldig bevisst på å si ifra hver gang hun er kjip eller uhøflig. Da blir hun flau og er greiere å ha med og gjøre i en periode. 

Anonymous poster hash: 45ac5...8e8

[Anonym bruker]

Anonym bruker, on 01 Feb 2016 - 14:17, said:

Jeg oppfører meg voksent og klarer å beholde roen når jeg omgås min svigerinne.

 

Vi er født på to forskjellige planeter og nå kjenner jeg at jeg nesten ikke orker tenke på henne uten å bli sur.

 

Men mannens familie er veldig tett og møtest hver søndag til middag.

Jeg kobler "ut" de gangene jeg er med. Skjønner? Jatter med i det som blir sagt og tenker bare at her skal jeg på ingen måte la meg provosere, da livet er for kort til å bry seg med denne type strebere.

 

Så trikset er: stålsett deg før sammenkomst, smil, ikke la deg provosere/bry med noe som kommer utav munnen på vedkommede, gjør mennesket "lite" i tankene dine- om du skjønner.

 

Hold en høflig tone.

 

 

Anonymous poster hash: 5d625...4c2

Som jeg skulle beskrevet det selv. Jeg trenger ikke å forholde meg til min svigerinne hver søndag, men jeg takler henne på samme måte som du gjør med din. Jeg gidder heller ikke å ha noe styr, og orker ikke å kaste meg på noen konkurranse. For det er nettopp det hun ønsker å legge opp til. Hun er en del yngre enn meg, og sliter nok litt med selvtilliten. For hun vil veldig gjerne heve seg over meg hele tiden, og passe på å være litt bedre, litt mer og litt flinkere :-D Jeg flirer litt inni meg, for jeg må jo være awesome som gjør at andre føler at de må bevise noe for deg hele tiden :-D

 

Men jeg er enig med deg, jeg blir også bare sur når jeg tenker på henne. Derfor holder jeg meg heller langt unna, og håper og tror at hun har skjønt at jeg ikke bryr meg så mye om henne og hennes liv. Anonymous poster hash: 2fde5...49e

[Anonym bruker]

Har flere. Når man må treffe de som klister man på seg ett smil og er høflig. Ellers unngår så mye som mulig.

 

Anonymous poster hash: c2b33...5b5

[Anonym bruker]

Ja, svigermor er psykisk syk og til tider ustabil. De har funnet ut at alle skal late som ingenting og skyve det under teppet. Bare å klistre på seg smil! Hun gjør sjelden så mye rart mens vi er der da, det er mer det at hun plutselig kan dra på ferie eller kjøpe seg en ny bil liksom. Vi vet aldri om hun er hjemme når svigerfar inviterer på besøk.

 

Anonymous poster hash: 5530c...10a

[Anonym bruker]

Ja har en svigermor som hater meg og ikke legger skjul på det heller. (Jeg har visst stjålet lillegutten hennes)

 

Vel.. Hun er så frekk og stygg mot meg at jeg unngår henne. Har ikke pratet med eller sett henne på to år og det er helt fantastisk.

 

Mannen min er konfliktsky og mener jeg bare skal ignorere det, men de tingene hun har sagt er så fæle at jeg rett og slett ikke klarer å stå der å ta det i mot med et smil.

 

Folk som ikke klarer å oppføre seg, velger jeg å ikke omgås med. Blåser i om det er familie eller ei.

 

Synd for alle rundt, altså mannen og barna at det er sånn, for jeg skulle gjerne hatt et godt forhold til svigermor, hadde hun bare ikke vært så krass og stygg mot meg.

 

Anonymous poster hash: 8d01e...fda

[MarianeA]

Ja, vi har vel alle våre feil og mangler. Det vanligste er vel svigermødre og svigerinner som ikke følger malen. Enten de er psykisk belastet med noe, eller bare ikke følger malen for god folkeskikk. Rundt meg har jeg flere som er i disse kategoriene. Men det plager meg ikke egentlig. Jeg har mitt eget hjem sammen med mannen og det er her vi oppholder oss for det meste. Et kaffebesøk eller en middag i ny og ne gjør ingenting. Om folk er sånn eller slik. Da jeg var yngre og barna var små var jeg mer opptatt av hvordan andre var, og det var flere steder jeg ikke orket dra på grunn av dette. Med årene har jeg fått et litt annet syn på saken, man får mer livserfaring og blir rundere i kantene tror jeg. Ihvertfall er det ikke noe som plager meg nå for tiden. Dessverre har min dårlige holdning smittet over på noen av ungene mine  og det synes jeg er litt trist.

[Anonym bruker]

Min yngste bror er bipolar og har angst. Og så lenge alt dette går ubehandlet, legger han oss for hat hver vår gang.

 

Anonymous poster hash: fc476...cd7

[Anonym bruker]

Har en i familien med narsisstisk personlighetsforstyrrelse. Svært manipulerende, lystløgner, sykelig selvopptatt, prippen, helt umulig å forholde seg til.

Vi er minst mulig sammen, men hvis vi må har vi (hele familien) begynt å si skikkelig fra til han. Før sa vi aldri fra, for trodde liksom hele tiden at han kom til å bli bedre..

Men nå smeller vi fra alle sammen, så han skjønner at han ikke kan oppføre seg sånn..

 

Anonymous poster hash: 068eb...a67

[Anonym bruker]

Jeg er stor tilhenger av å unngå vanskelige familiemedlemmer. Hvis jeg absolutt må treffe dem, så tenker jeg på dem som "brukere". Da får jeg en helt annen toleransegrense for idiotien deres Anonymous poster hash: 558f2...7de

tusen takk for tips! NÅ vet jeg hvordan jeg skal holde ut!

 

*sender en bukett blomster

 

Anonymous poster hash: 304fb...715

[Anonym bruker]

Svigermor. Hun er en hurpe. Vi løser det ved at jeg og barna slipper besøke henne. Perfekt.

 

Anonymous poster hash: 8f7c5...f36

[Anonym bruker]

Dessverre mamma. Jeg har alltid hatt veldig god kontakt med henne, hun var den jeg støttet meg på (har vært uheldig med venninner opp gjennom og har derfor vanskelig for å stole på folk).

 

Hun taklet det heller dårlig at jeg flyttet ut da jeg var 19(!), hvilket hun benyttet enhver anledning å påpeke. Hun la ut om hvor fælt hun hadde det og hvor grusomt det var at jeg studerte i en annen del av landet.

 

Det virker heller ikke som hun har godtatt mannen min. Jeg flyttet jo ikke hjem igjen på grunn av han må skjønne.

 

Så etter ca 10 år med klager og negativitet (uansett hva man sier så vrir hun det om til noe dumt) så takler jeg ikke mer. Jeg har hele tiden hintet, sagt rett ut og grått, men hun skjønner ikke hvorfor det ble sånn.

 

Så nå snakker jeg minst mulig med henne og klistrer på et smil når hun er her. Det er jo gjerne en uke om gangen siden hun bor så langt unna, så det er ikke så lett. Får helt sammenbrudd når hun har vært her. Vet ikke hva jeg skulle gjort uten mannen min som støtte.

 

Anonymous poster hash: 9d21f...1ad

[Anonym bruker]

 

Svigerinna og lillebroren min!!

Lillebroren min hater jeg med min hele hjerte og liv. Han e falsk og lyst løgner. Er frekk i kjeften med mor og far( ekstrem ordspråk) driter i alt.. Mange problemer med han fra han va tidlig tenåra og idg er han 22 og like liten dritt unge! Glad for æ bor i en annen by så slipper jeg å se tryne hans!

Svigerinna ser jeg 2-3 ganger i uka men det er pga de bor hjemme med foreldra til mannen min. Henne er rar og rett og slett fra en annen planet, klarer ikke henne.

Jeg mener jg er lett person å komme overens med men de to går mg på nervan!!

 

Anonymous poster hash: 0771e...dc4

[Anonym bruker]

Dama som er gift med mannens bror er helt crazy. Virkelig ubeskrivelig. Vi omgås ikke. Når vi er på middag hos svigers snakker vi ikke så mye i lag. Det blir bare hei og hadet og litt til. Viss hun er i humør til å gidde å si hei i det hele tatt.

 

 

Anonymous poster hash: 6670b...d0b

[Elisun]

Jepp. Mannen har kuttet ut broren sin. Ikke snakket eller sett han på fjerde året i år! Det tiltross for at vi bor ca 10-15 min unna med bil 😉 Han kommer aldri i deres andre bror sine barns bursdager osv. Så det er jo supert for oss 👍🏻

[QueeenBeee]

Jeg er et slikt familiemedlem som enkelte prøver å unngå. Aner ikke hvorfor og når jeg prøver å finne ut hvorfor får jeg kun til svar at alt er helt i orden. Men jeg er jo faktisk ikke dum.

[Anonym bruker]

Vil bare si at falske, påklistrede smil gjør bare forholdene dårligere.

Anonymous poster hash: fdb36...1e8

[Plutselig_gravid]

Ingen nevnt, ingen glemt ;-)