Aleneforeldre i full jobb?

[Anonym bruker]

Flere enn meg her? Føler jeg er den eneste jeg vet om med små barn som jobber 100 prosent og har gjort det hele tiden.

 

Flere? Og hvordan går dagene? Jeg er ofte sliten, sliter m stress plager (pust osv). Samtidig må jeg jobbe 100 prosent for å få den kvaliteten jeg føler barna og jeg fortjener.

 

Anonymous poster hash: 13777...584

[Luksusdyret]

Jeg har vært alenemor uten avlastning i 100 % jobb med lang reisevei til arbeidsplassen. Var veldig sliten (Har også kronisk sykdom som holdt meg ofte våken på natta). I mitt yrke er det svært få deltidsstillinger, og vi måtte faktisk ha en stabil inntekt for å overleve.

[Anonym bruker]

Ja, jeg er DRITsliten, og det ser fullstendig bombet ut her til tider, og kjefter mer enn anbefalt for å si det mildt. Sliter med store kroniske smerter i tillegg, så kjenner at jeg lever. Herregud, så godt det skal bli å gå av med pensjon om drøye 30 år..

 

Anonymous poster hash: f86ae...d5e

[Anonym bruker]

Har barnet 100% og jobber 100%, pluss reiser og overtid

 

Anonymous poster hash: 23ec3...dd0

[Anonym bruker]

Jeg jobber 100% og har 100% barnet mitt. Jobber og ett stykke fra der jeg bor så må ha hjelp nesten hver dag.

Er sliten ja men jeg kan ikke være det. Skulle gjerne hatt pust I bakken. Jobber vel litt mer enn 100% og for jobber etter barnet har lagt seg.

 

Anonymous poster hash: e44d9...ecd

[Anonym bruker]

Jeg jobber 100%. Jobber hver kveld for å ta igjen ta igjen det jeg ikke rakk på dagtid pga levering og henting i bhg og lang reisevei til jobb. Slitsomt, men det går.

Anonymous poster hash: c1e50...c53

[Anonym bruker]

Jobber 100% og vel så det.tar ekstravakter for å spe på inntekten. Har barna 80%,dvs barnefar har de annenhver helg. Det er tøft,og ikke ideelt,men det går på ett vis😊

 

Anonymous poster hash: d5686...e7f

[Anonym bruker]

Jobber 100%, og har barna 70-80% ca. Har heldigvis fleksitid, slik at jeg rekker barnehagen. Jobber lenge annenhver fredag når barna er hos far.

Jeg storhandler en gang i uken, og det sparer meg for mye stress i uken, og gjør meg blidere rett og slett. 😊

Foreldremøter og bursdagsinvitasjoner med kort frist gjør meg superstresset'..😐

 

Anonymous poster hash: 3c998...7d9

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det før. Barnet var hos far en dag i uka og annenhver helg. Da fikk jeg hvilt og gjort andre ting. Gikk på en smell da jeg fikk samboer og kunne la kroppen slappe av litt. Ble syk og nå klarer jeg ikke jobbe så mye lenger. Tror jeg vil klare det når de minste barna blir store da 🙂

 

Anonymous poster hash: 6b637...46a

[Anonym bruker]

Vært i full jobb, alene med 3 barn i mange år. Blitt lettere nå som de er blitt eldre, heldigvis.

 

Anonymous poster hash: e6214...51b

[Anonym bruker]

Vært i full jobb, alene med 3 barn i mange år. Blitt lettere nå som de er blitt eldre, heldigvis.

 

Anonymous poster hash: e6214...51b

Hvordan fikk du til det med tre små, ser for meg sykdom, lite søvn og en utslitt mor.

 

Anonymous poster hash: c6796...449

[Anonym bruker]

Er 100% alene med to barn, har null avlastning. Jobber 100% og har fullført videreutdanning i tillegg til full jobb. Klart hverdagen er hektisk, men jeg har blitt ekstremt god på husmorlogistikk og opplever sjeldent å bli stresset.

 

Anonymous poster hash: 5eca5...6b8

[Anonym bruker]

Med "just Do it" holding, alt går hvis viljen er til stede.

 

Anonymous poster hash: e6214...51b

[Anonym bruker]

Jeg jobbet ca. 120 %, inkludert overtid. Det var umulig å å takke nei til overtid. Det hendte også at jeg tok barnet med på jobb, pga mangel på barnevakt.

Det ble for mye for meg og jeg ble til slutt utbrent.

 

Anonymous poster hash: 2c2d3...dc1

[Anonym bruker]

Jada. 120% i perioder for å holde namsmannen fra døra men alt går. Mye handler om innstilling - og så en liten smule flaks. (Null samvær med far)

Anonymous poster hash: 655e1...45c

[Anonym bruker]

Er 100% alene og har jobbet 100% og studert. gikk fint helt til det plutselig smalt. Mistet all energi og hadde lenge nok med å være mamma. Sov hele dagen før jeg hentet i barnehagen og tok meg sammen frem til leggetid. Gikk og la meg kl 20 hver kveld lenge.

Nå har det gått to år og jeg begynner å se lys i enden av tunnelen, men kroppen min tåler mye mindre enn før. Har fått 3 autoimmune sykdommer i løpet av disse to årene også. Begynner å innse at jeg neppe vil bli den samme durasell kaninen som jeg var før.

Anonymous poster hash: dda0d...672

[Anonym bruker]

2 barn 100% alene og 100% jobb... Kjenner hver dag på at d er veldig krevende. Det går med et nødskrik når helsa er god. Sliter med låsninger i ryggen i perioder dessverre og da kommer utmattelsen og har i perioder vært sykmeldt - for da går det bare ikke.. Aleneansvar for barn er ikke lett når man er frisk og når helsa svikter blir det ekstra utfordrende. Men økonomien krever at jeg står i det.

 

Huset er aldri strøkent og jeg har innsett at det må aksepteres for å klare brasene😉

 

Anonymous poster hash: cc8b5...b6f

[Anonym bruker]

Må bare si all ære til dere som klarer det. Jeg er alene med 2 100%, men har flere sykdommer. Så har studert eller jobbet deltid. I sommer jobbet jeg fulltid. Og følte det bare var stress. Man skal være en god mor, og ha kvalitetstid med barnet, så handle, lage mat og husarbeid, så er man så sliten. Greit nå er jeg syk. Men selv om jeg hadde vært frisk, så hadde det vært slitsomt i lengden. Med mindre man har en del barnefri.

Anonymous poster hash: 9327f...5b6

[Anonym bruker]

Jeg er alene så å si 100%, jobber 100%++ og har lang reisevei, men stortrives i jobben. Jobbet 80% tidligere i en annen jobb og var alltid sliten og stresset. Nå som jeg jobber mer og har lengre reisevei føler jeg meg på topp og har masse energi, så jeg tror det å trives i jobben er alfa og omega. Skal sies at jeg også tjener mye bedre i denne jobben. Det bidrar også til økt trivsel og mindre stress. På en annen side føler jeg ofte at jeg ikke strekker til ift barnet og har for lite tid, men har innfunnet meg med at sånn er det bare. Det å akseptere det har nok også mye å si på trivselen og stressnivået. Tar det igjen i kvalitetstid når jeg først har tid med barnet

 

Anonymous poster hash: a004d...181

[Syngensang]

Med "just Do it" holding, alt går hvis viljen er til stede.

 

Anonymous poster hash: e6214...51b

Bra for deg, men ikkje så oppløftande for dei som faktisk vil, men som likevel ikkje får det til. Sånne utsagn kan få ei som strevar til å føle seg endå mindre.

[Anonym bruker]

Jobber fullt og er alene med to. Jobber med skiftende arbeidstider.

Er stort sett sliten alltid - men er blitt sabla god på logistikk!

Er totalt avhengig av snille menneskers hjelp for å få dagene til å gå opp. Konstant i takknemmelighetsgjeld til folk.

Opplever også at de fleste kolleger omkring meg med barn jobber redusert men det er ikke en mulighet for oss økonomisk. Har verdens beste unger og vil ikke bytte dem bort for noe! Men med full jobb og eneansvaret for barna så lurer jeg veldig på hvordan enslige mødre få seg ny samboer. Jeg ser jo at det skjer for en del, men for meg har jeg mer enn nok med å klare jobb og hverdag og alt relatert til barna. Når i al verden skulle det være tid til å utforske et forhold med en ny kjæreste? Får ofte kommentarer som "Du skal se, om et år sitter du der med en fantastisk kjæreste og koser deg." - Æh, nei......?

Anonymous poster hash: a7283...249

[Gemini77]

Jeg har alltid jobbet 100%, både da jeg var i forhold med små barn og da jeg var alenemor med små barn. Har både bechterew og crohns men å jobbe redusert har aldri vært aktuelt for meg.

[Anonym bruker]

Jeg er alene så å si 100%, jobber 100%++ og har lang reisevei, men stortrives i jobben. Jobbet 80% tidligere i en annen jobb og var alltid sliten og stresset. Nå som jeg jobber mer og har lengre reisevei føler jeg meg på topp og har masse energi, så jeg tror det å trives i jobben er alfa og omega. Skal sies at jeg også tjener mye bedre i denne jobben. Det bidrar også til økt trivsel og mindre stress. På en annen side føler jeg ofte at jeg ikke strekker til ift barnet og har for lite tid, men har innfunnet meg med at sånn er det bare. Det å akseptere det har nok også mye å si på trivselen og stressnivået. Tar det igjen i kvalitetstid når jeg først har tid med barnet

 

Anonymous poster hash: a004d...181

Når leverer du og henter barnet i barnehage/skole med lang reisevei og full jobb?

 

Anonymous poster hash: 8aca9...fc5

[Anonym bruker]

 

Jeg er alene så å si 100%, jobber 100%++ og har lang reisevei, men stortrives i jobben. Jobbet 80% tidligere i en annen jobb og var alltid sliten og stresset. Nå som jeg jobber mer og har lengre reisevei føler jeg meg på topp og har masse energi, så jeg tror det å trives i jobben er alfa og omega. Skal sies at jeg også tjener mye bedre i denne jobben. Det bidrar også til økt trivsel og mindre stress. På en annen side føler jeg ofte at jeg ikke strekker til ift barnet og har for lite tid, men har innfunnet meg med at sånn er det bare. Det å akseptere det har nok også mye å si på trivselen og stressnivået. Tar det igjen i kvalitetstid når jeg først har tid med barnet

 

Anonymous poster hash: a004d...181

Når leverer du og henter barnet i barnehage/skole med lang reisevei og full jobb?

 

Anonymous poster hash: 8aca9...fc5

Jeg har flexitid og velger selv når jeg kommer og går. Har valgt å løse det ved at jeg noen dager leverer sent og henter sent, andre dager leverer så tidlig som mulig og henter tidlig, mens andre dager igjen jobber jeg kortere dager og tar det igjen på kveldstid/helger når barnet er i seng eller hos andre. Å ha fleksible arbeidstider hjelper mye på

 

Anonymous poster hash: a004d...181