Kristen og ikke-kristen i forhold... Erfaringer?

[Anonym bruker]

Han høres ikke ut som en A4-kristen, for å si det slik.

 

Det er naturlig å ønske at kjæresten skal bli kristen, men ikke å mase om det. Jeg har ei kristen venninne som er gift med en ateist, og det fungerer fint.

 

Anonymous poster hash: 48af2...394

[MammantilNurket]

Har møtt en fyr og liker han veldig godt. Etterhvert som vi blir bedre kjent har han,som de fleste andre,sider jeg ikke helt er komfortabel med.

Han er kristen,dypt troende også og mener at absolutt alt vi gjør, tenker og føler osv er pga Gud. Han mener også at vi ikke er fysiske, vi er bare ånder som har fått låne en kropp. Han babler i vei om troen sin...

 

Jeg er overhodet ikke troende, til noen religion. Tror rett og slett bare ikke på noen som helst gud. Jeg mener vi er mennesker med egne følelser,viljestyrte vesener som kontrollerer seg selv/kontrolleres av følelser.

 

Det oppstår irritasjon mellom oss hver bidige gang han begynner å bable om guden sin,og jeg orker ikke få religioner trøkket nedover huet... Jeg har sagt flere ganger at han bare må ha sin tro og religion, men at han ikke kan presse det på meg... Jeg syns det er respektløst å konstant prøve å få meg til å tro på noe jeg overhodet ikke er interessert i...

 

Fint for han om han trives med sin religion, jeg respekterer at han velger det. Men jeg forventer samme respekt tilbake om min ikke-tro...

 

Dømt til å mislykkes dette vel? Har dere erfaring, enten fra ene eller andre siden?

 

Anonymous poster hash: 497c6...cb3

Løp!

[Nebbdyret]

Eg trur ikkje det er religion som er problemet her...

 

Om han ikkje høyrer etter når du ber han respektere di tru (som er å ikkje tru), så klarer han ikkje å vise deg same respekt som du viser han ved å akseptere at han trur på noko anna enn deg. Og eit forhold der eine eller begge partar ikkje klarar å vise respekt, er i mine auge på veg i feil retning.

[Anonym bruker]

Han høres ikke ut som han er helt i vater.

 

Du høres ut som du forakter ham.

 

Ut fra innlegget ditt høres det ut som ingen av dere respekterer hverandres tro (eller mangel på tro). Problemet mellom dere er ikke at han er kristen og du er ateist, problemet er mangel på respekt for hverandre.

Jeg forakter ikke han, men den delen av han som prøver å presse denne religionen på meg.

Og jeg respekterer at han tror, men jeg respekterer ikke at han nærmest nekter meg å ikke tro. Ser jo at det kanskje høres ut som jeg ikke respekterer hans tro,men det gjør jeg, sålenge han ikke presser det på meg.

 

Anonymous poster hash: 497c6...cb3

[Anonym bruker]

Hvor kristen kan han være når han lever akkurat som andre? Jeg kjenner en del slike mennesker. Felles for dem alle er at de er utro, drikker osv når det passer dem, samtidig som om de selv synes at de er litt bedre mennesker en alle andre og har rett til å se ned på andre fordi de er jo tross alt kristne.

Anonymous poster hash: ba547...4ef

[sug lut]

Komplett psyko. Løp mens du kan.

[Anonym bruker]

Jeg er ateist og kunne aldri ha vært sammen med en troende. Men det er meg, jeg vet ikke hvordan du tenker.

Jeg mener religion er oppdiktet vas, og kunne ikke levd med en som oppriktig trodde på det.

 

Han kjæresten din, HI, byr på andre problemer spør du meg. Han høres ustabil ut! Les det du skriver en gang til, kan du virkelig være sammen med en som er som du beskriver?

 

Anonymous poster hash: c1816...97b

[Anonym bruker]

Går mer og mer opp for meg det mange av dere skriver... Så jeg har tatt rådet deres og "løpt". Han ble ikke akkurat blid,han ville jo vite hvorfor... Gjentok alt våset om gud,at jeg er et dårlig menneske som ikke tror osv... Han innrømmer ikke at han har gjort noe galt,han mener visst at gud tilgir han uansett, så da betød det jo ikke noe om han hadde gjort hverken det ene eller andre. Eksakt hva han sikter til vet jeg ikke,og jeg tror det er like greit jeg ikke vet det... Men har jo mine tanker om hva han sikter til...

 

Anonymous poster hash: 497c6...cb3

[Gjest Antarctica]

Går mer og mer opp for meg det mange av dere skriver... Så jeg har tatt rådet deres og "løpt". Han ble ikke akkurat blid,han ville jo vite hvorfor... Gjentok alt våset om gud,at jeg er et dårlig menneske som ikke tror osv... Han innrømmer ikke at han har gjort noe galt,han mener visst at gud tilgir han uansett, så da betød det jo ikke noe om han hadde gjort hverken det ene eller andre. Eksakt hva han sikter til vet jeg ikke,og jeg tror det er like greit jeg ikke vet det... Men har jo mine tanker om hva han sikter til...

 

Anonymous poster hash: 497c6...cb3

Han er syk og full av vrangforestillinger. Du kan ikke kurere ham. Bra du tok beina fatt...