dere med IVF behandlinger, har du og mannen reagert likt?

[Anonym bruker]

hmmm fikk ikke helt til problemstillingen i emnetittelen,

 

men da dere prøvde i starten og ikek viste at noe var galt, var det like sårt for begge to?

 

da dere fikk beskjed at IVF var veien å gå, reagerte dere likt på dette?

 

 

Anonymous poster hash: 2df83...0e3

[Utålmodigemeg]

Vi reagerte likt, brettet opp ermene og satte i gang <3

[Anonym bruker]

følelsesmessig da, tanker rundt det? syns begge det var lett å prate med andre om det, eller lukket dere dere litt inne?

Anonymous poster hash: 2df83...0e3

[holmenkoll2014]

 

følelsesmessig da, tanker rundt det? syns begge det var lett å prate med andre om det, eller lukket dere dere litt inne?

 

Anonymous poster hash: 2df83...0e3

Vi reagerte ikke likt. Tidligere  gruet jeg  meg til IVF og han følte seg mindre mann.

Endret 8. juli 2016 av Holmenkoll2014

[Lilletrille17]

Samboern min har nok generelt tatt hele prosessen litt bedre enn meg.. Både da det gikk lang tid uten at vi ble gravide, og da vi ble henvist til ivf. Han har vært veldig støttende, men er vel mer optimistisk av natur, og har vært sikker på at vi vil bli gravide til slutt uansett hva som skal til. Jeg har vært mer ustabil emosjonelt, og har snudd frem og tilbake fra optimisme til bare negativitet og tanker om at vi aldri vil få barn. Nå når det blir ivf har vi fortalt det til nærmeste familie og venner, i tillegg til lederne våre på jobb. Er ellers ikke noe vi snakker om med andre nei.. Blir mest samtaler rundt det oss i mellom☺️