fordeling av foreldrepermisjon

[Synne1983]

Vi venter barn i april. Og mannen er veldig opptatt av å dele permisjonen likt. Det er vel og bra men jeg er bekymret for dette med amming. Om vi deler likt skal jeg tilbake i jobb allerede etter 6-7 mnd. Jeg synes det er for lite for mor og barn sammen. Og ift dette med amming. Og sikkert mange andre ting å ta hensyn til. Hvordan har dere løst det. ( vi skal ha 100% dekningsgrad

[Lillefugl🐦]

Mannen får 10 uker, jeg fikk resten

[Anonym bruker]

Det begrenser seg nok hvor mye pupp ungen vil ha og trenger i den alderen. Du kan jo få ammefri og enten få han til å komme med barnet eller pumpe og ta med hjem?

vi delte på 2, men da hadde jeg sluttet og amme. Syns det var helt nydelig å komme hjem til mann og barn etter endt arbeidsdag

Anonymous poster hash: bb519...970

[TPK]

Her tok/fikk mannen bare de ukene han hadde krav på. Men du har vel rett på ammefri, 1-2 timer hver dag, eller pauser til å pumpe deg. Mange babyer dier jo bare 4-5 ganger i døgnet på den alderen (varierer nok mye, men...), så kanskje det er nok å amme før jobb, kl 12 og etter jobb?

Endret 11. januar 2016 av TPK

[Daquiry]

Jeg tok 13 uker, mannen resten. Her ville ikke baby ha pupp, så da var det enkelt for oss

[Anonym bruker]

Jeg har en datter som hadde veldig ømfintlig mage, hun hadde kolikk første 4 mnd og da fikk vi en liten pause før vi skulle innføre fast føde. Hun tålte nemlig ikke det heller, konklusjonen var umoden tarm, og hun reagerte med voldsom diare og magesmerter hver gang vi prøvde oss på grøt, frukt o.l. Jeg fullammet til hun var mellom 7 og 8 mnd gammel, og da ammer du ganske mange ganger i døgnet før det endelig løsnet og vi sakte men sikkert kunne innføre mer og mer fast føde uten at hun reagerte så veldig...

 

Her hadde det derfor vært uaktuelt at jeg jobbet noe før det jeg gjorde. Jeg begynte jobbe da hun var 9 mnd, da jobbet jeg og mannen annenhver dag og det holdt å amme henne morgen, middag, kveld og en gang på natten.

 

Vi jobbet annenhver dag veldig lenge, han tok sin fedrekvote som tidskonto og jeg hadde delvis ulønnet permisjon så jeg var hjemme uten lønn de dagene han var på jobb. På den måten fikk vi strekt permisjonen veldig langt og hun begynte ikke i barnehage før hun var 1,5 år.

 

Om du får en baby som begynner spise fast føde fra 5-6 mnd alder kan mannen komme til deg på jobb og amme en gang i løpet av dagen. Det går som regel greit å amme morgen, lunsj, middag og kvelds når ungen har blitt et år gammel. Spørsmålet er hvor mye pes dere synes det blir...

Anonymous poster hash: 8fc5d...893

[Anonym bruker]

Vi delte likt, så jeg var tilbake i jobb når barna var 6-7 mnd. Nå funka ikke amming, så de vart flaskebarn, så da var jo ikke det noe problem.

Men planen, da jeg fortsatt trodde jeg kunne amme, var å bruke ammefri (1 t) til å jobbe kortere dager. Så pumpe og flaskemate mens jeg var på jobb.

 

Anonymous poster hash: a096a...21d

[Anonym bruker]

Problemet er jo at man ikke vet hvilken baby man får før man står midt i det.

Min den første var mye syk og inn og ut av sykehus de første 6 måneder. Dermed hadde det vært totalt uaktuelt for meg å slippe alt hjemme og dra på jobb etter bare 6 måneder. Etter den tiden gikk det seg til og fra 8 måneder var det ikke problematisk lengre.

Nr to var frisk og fin men sov ikke sammenhengende. Han var over tre år før de skjønte ut at han hadde øreproblemer og ting ble avhjulpet. Da han var 6 måneder våknet han rundt ca 8 ganger pr natt. Da han var rundt året var det 5-6 ganger. Selv da var det vanskelig å gå på jobb. Rett og slett pga søvnmangel.

Andre barn sover fint og spiser fint. Noen går lett over på vanlig mat. Andre sliter med det ene eller det andre. Om det kan gå å ha ammefri avhenger mye av jobben, reisevei til og fra osv.

Det er et vanskelig valg dere står over for.

Anonymous poster hash: 6c042...95b

[Anonym bruker]

Jeg begynte å jobbe da baby var 6 mnd. Fullammet da. Jeg amma rett før jeg gikk på jobb og med en gang jeg kom hjem. Pumpet så baby fikk 1-2 måltider morsmelk mens jeg var på jobb. Hadde ammefri i begge ender av dagen, med lønn:) null stress

 

Anonymous poster hash: ec300...23c

[Anonym bruker]

Du har krav på 1 time betalt ammefri hver dag, så amming burde ikke bli noe problem.

 

Anonymous poster hash: b4164...23d

[Anonym bruker]

Så bra far vil delta!

Jeg synes dere skal dele likt dersom far har stort ønske om det.

 

Når baby er6-7 måneder vil den som regel begynne å spise annen mat. Du kan da Amme morgen før du går på jobb, rett etter jobb og kveld.

 

De andre måltid får babyen annen mat. Vi gjorde det slik og det fungerte kjempegreit. Far er veldig delaktig i både barn og hus etter permisjonen. Han har fått kjenne på hvor travelt det er og stiller opp på en helt annen måte med barn, matlaging, husvask og organisering av hverdagen enn han gjorde før permisjonen og i forhold til andre fedre som har hatt lite permisjon.

 

Anonymous poster hash: c83aa...214

[Anonym bruker]

Oi! Dette er første barn?

ALDRI i livet om jeg hadd delt permisjonen i to, før pappaen tok seg av nattammingen. Jeg følte meg tygd på og spyttet ut med de to første, var fullstendig utslitt i 4-5 år. Endte med at jeg ble langtidssykmeldt. Det er ikke han som føder og ammer, så i mine øyne behøver ikke han betalt fri for å hente seg inn igjen.

Selvfølgelig kan du være en av de som spretter tilbake i strålende form kort tid etter fødsel, har en baby som sover om natten og alt går som smurt. Men ville ikke gamblet på det..

 

Anonymous poster hash: 49208...dd9

[Anonym bruker]

Det hadde vært helt uaktuelt å dele permisjonen på to. Før min mann og jeg bestemte oss for å prøve å bli gravide ble det avklart at far tok det han måtte ta, og jeg tok resten. Hadde han ment noe annet hadde det rett og slett ikke blitt barn.

 

Anonymous poster hash: 40c27...980

[Anonym bruker]

Her hadde mannen 14 uker med begge, både permisjonen m 80% dekning og den med 100%. Kunne nok strukket meg til noen flere uker men halvparten hadde jeg sliti med å gi fra meg. Amminga gikk ikke her så kunne ikke bruke det som argument, men lot aldri 50/50 komme som et alternativ.

 

Respekterer de som velger sånn, men skjønner mødre som ønsker mer. Er forøvrig stor tilhenger av pappaperm!

 

Anonymous poster hash: 95802...cd5

[Anonym bruker]

Oi! Dette er første barn?

ALDRI i livet om jeg hadd delt permisjonen i to, før pappaen tok seg av nattammingen. Jeg følte meg tygd på og spyttet ut med de to første, var fullstendig utslitt i 4-5 år. Endte med at jeg ble langtidssykmeldt. Det er ikke han som føder og ammer, så i mine øyne behøver ikke han betalt fri for å hente seg inn igjen.

Selvfølgelig kan du være en av de som spretter tilbake i strålende form kort tid etter fødsel, har en baby som sover om natten og alt går som smurt. Men ville ikke gamblet på det..

 

Anonymous poster hash: 49208...dd9

De fleste blir ikke langtidssykemeldt og utslitt i 4-5 år pga barna, iallefall ikke om far tar ansvar. Ammet du på natta i 4-5 år?

 

Anonymous poster hash: c83aa...214

[ulenissen]

Oi! Dette er første barn?

ALDRI i livet om jeg hadd delt permisjonen i to, før pappaen tok seg av nattammingen. Jeg følte meg tygd på og spyttet ut med de to første, var fullstendig utslitt i 4-5 år. Endte med at jeg ble langtidssykmeldt. Det er ikke han som føder og ammer, så i mine øyne behøver ikke han betalt fri for å hente seg inn igjen.

Selvfølgelig kan du være en av de som spretter tilbake i strålende form kort tid etter fødsel, har en baby som sover om natten og alt går som smurt. Men ville ikke gamblet på det..

 

Anonymous poster hash: 49208...dd9

Det du beskriver er ikke normalen! Og i tillegg må jeg få poengtere at dersom du hadde senket skuldrene noe og latt far slippe mer til og ta ansvar ( både dag og natt) kan det jo være at du ikke hadde blitt så utslitt. Høres ut som om der hadde vært bedre for deg og komme deg litt ut og la far slippe til...

[Giss]

Du har krav på 1 time betalt ammefri hver dag, så amming burde ikke bli noe problem.

 

Anonymous poster hash: b4164...23d

Det er rett at man har krav på det men det er ikke alltid det lar seg gjøre i praksis. Man må se på sine muligheter men det er ikke for alle det er en realistisk løsning.

[Anonym bruker]

Mannen min hadde 4 mnd permisjon første gang og seks mnd andre gang. Jeg synes det er veldig bra å dele permisjonen. Men jeg begynte ikke å jobbe før noen av barna var ca 9 mnd. Tidligere enn det hadde jeg syntes hadde vært vanskelig med amming etc. Noe av permisjonen var uten lønn med minstemann.

Hvis dere får barn i april, blir det vel neppe barnehage før i august neste år når barnet er 16 mnd? Og dere har begge to ferie både i år og neste år. Jeg ville latt pappaen få ha en lang periode, gjerne 6 mnd, men jeg ville ikke begynt å jobbe så tidlig.

 

Anonymous poster hash: 1dfde...3c7

[Anonym bruker]

Så bra far vil delta!

Jeg synes dere skal dele likt dersom far har stort ønske om det.

 

Når baby er6-7 måneder vil den som regel begynne å spise annen mat. Du kan da Amme morgen før du går på jobb, rett etter jobb og kveld.

 

De andre måltid får babyen annen mat. Vi gjorde det slik og det fungerte kjempegreit. Far er veldig delaktig i både barn og hus etter permisjonen. Han har fått kjenne på hvor travelt det er og stiller opp på en helt annen måte med barn, matlaging, husvask og organisering av hverdagen enn han gjorde før permisjonen og i forhold til andre fedre som har hatt lite permisjon.

 

Anonymous poster hash: c83aa...214

Er dessverre ikke slik det fungerer for alle menn. Det er ikke slik at bare man gir dem masse permisjon med baby så tar de mer ansvar i hverdagen etterpå. På min mann funket det omvendt. Før vi fikk barn var det han som var flinkest med husvask og opprydding osv. så det falt meg ikke inn at det kunne bli vanskelig på det punktet - men det ble det. Jeg tok jo min del i min permisjonstid. Når jeg gikk hjemme var ikke han innstilt på å bruke tid på husstell osv når han kom hjem. Det så jeg ikke noe unaturlig i. Så ble det hans tur og jeg forventet jo at rollene da ble byttet om. Nei. Han så på permisjonen sin som betalt ferie og da fikk han det jo for travelt med alt mulig annet til å bry seg med husstell osv. Barnet parkerte han glatt hos andre om han hadde ting han gjerne skulle gjort. Så da måtte jeg jobbe fullt + fullt husarbeid + tid med baby og opp om natten. Gjett om jeg mange ganger angret på permisjonsfordelingen. Det er den mest slitsomme periode i livet mitt. Da han startet på jobb igjen ble det faktisk enklere for meg for da var det ingen hjemme på dagen som genererte rot og oppvask og søppel som jeg måtte ta meg av etter jobb. I Norge i dag er den offisielle versjon at alle menn er superflinke med husstell og barn om bare de gammeldagse og sneversynte kvinnene vil slippe dem til. Dessverre er det like lite korrekt som å si at alle kvinner er eksperter på husstell og interiørdesign.

 

Anonymous poster hash: 6c042...95b

[Anonym bruker]

 

Så bra far vil delta!

Jeg synes dere skal dele likt dersom far har stort ønske om det.

 

Når baby er6-7 måneder vil den som regel begynne å spise annen mat. Du kan da Amme morgen før du går på jobb, rett etter jobb og kveld.

 

De andre måltid får babyen annen mat. Vi gjorde det slik og det fungerte kjempegreit. Far er veldig delaktig i både barn og hus etter permisjonen. Han har fått kjenne på hvor travelt det er og stiller opp på en helt annen måte med barn, matlaging, husvask og organisering av hverdagen enn han gjorde før permisjonen og i forhold til andre fedre som har hatt lite permisjon.

 

Anonymous poster hash: c83aa...214

Er dessverre ikke slik det fungerer for alle menn. Det er ikke slik at bare man gir dem masse permisjon med baby så tar de mer ansvar i hverdagen etterpå. På min mann funket det omvendt. Før vi fikk barn var det han som var flinkest med husvask og opprydding osv. så det falt meg ikke inn at det kunne bli vanskelig på det punktet - men det ble det. Jeg tok jo min del i min permisjonstid. Når jeg gikk hjemme var ikke han innstilt på å bruke tid på husstell osv når han kom hjem. Det så jeg ikke noe unaturlig i. Så ble det hans tur og jeg forventet jo at rollene da ble byttet om. Nei. Han så på permisjonen sin som betalt ferie og da fikk han det jo for travelt med alt mulig annet til å bry seg med husstell osv. Barnet parkerte han glatt hos andre om han hadde ting han gjerne skulle gjort. Så da måtte jeg jobbe fullt + fullt husarbeid + tid med baby og opp om natten. Gjett om jeg mange ganger angret på permisjonsfordelingen. Det er den mest slitsomme periode i livet mitt. Da han startet på jobb igjen ble det faktisk enklere for meg for da var det ingen hjemme på dagen som genererte rot og oppvask og søppel som jeg måtte ta meg av etter jobb. I Norge i dag er den offisielle versjon at alle menn er superflinke med husstell og barn om bare de gammeldagse og sneversynte kvinnene vil slippe dem til. Dessverre er det like lite korrekt som å si at alle kvinner er eksperter på husstell og interiørdesign.

 

Anonymous poster hash: 6c042...95b

 

 

Det kunne min prøvd seg på, da han hadde blitt raskt samværspappa med den innstillingen. Hvordan kunne han forsvare det? Æsj for en umoden drittunge.

 

Anonymous poster hash: 53ae5...5dd

[Anonym bruker]

Min tok kun de obligatoriske 10 uker pappaperm, jeg resten pluss et helt år ulønnet permisjon. Vi har råd til det og det passet oss best. Jeg vet at mange ikke har luksusen å velge men er av økonomiske hensyn tvunget å gå tilbake til jobb, for min egen del kan jeg bare si at vi hadde rolige dager uten mas og stress, pluss at jeg fikk alle de store utviklingene med selv. Angrer ikke et øyeblikk. Mannen ikke heller, men vi er ellers også ganske konservativ.

Anonymous poster hash: 53ae5...5dd

[Anonym bruker]

Dersom dere hadde hatt babyer som henger i puppen natt og dag (til tross for iherdige forsøk på nattavvenning), så hadde det ikke vært like enkelt å starte på jobb etter seks mnd.

 

Nå har jeg heldigvis en mann som skjønner at det er mamma som er 'hovedpersonen' i babyens liv første året dersom man ammer iallfall.

Hadde aldri krevd å få halve permisjonen.

Men jøss, for de som heller vil jobbe...

 

Min yngste er nå åtte mnd, og er ennå ikke nattavvent og spiser for lite fast føde til å klare seg uten puppen hele dagen.

Hun hater mme, og der har vi også gjort intensive forsøk.

 

 

 

Anonymous poster hash: 37661...206

[Bolleklar]

Det er kvinnen som går gravid, det er kvinnen som føder barnet, og det er kvinnen som ammer. Det er en biologisk sperre for likestilling på dette området! Det skulle bare mangle at mor får hele fellesperioden (hvis hun ønsker det selv)!!!! Fatter ikke at dette er en problemstilling i enkelte forhold. HI, ta hele fellesperioden, og prøve å få noen uker ferie sammen med far og baby. Du kommer ikke til å angre! PS: Det anbefales å fullamme til barnet er 6 mnd, for deretter å gradvis innføre fast føde. Min erfaring er at det tar fremdeles er par måneder før de spiser nok til å klare seg uten puppen på dagtid!

[Anonym bruker]

Jeg er veldig FOR pappaperm og ser absolutt nytten av at far får være hjemme 10-12 uker. Men å dele permisjonen 50/50 hadde ikke vært aktuelt for min del. Det å gå gravid og føde er slitsomt og de første 6-12 ukene etter fødsel er rett og slett unntakstilstand. Så det er jo ikke riktig at mor bare skal ha den slitsomme første perioden når man heller ikke får sååå mye kontakt med den lille - så skal pappan være hjemme når ting gjerne går litt mer på skinner og rutiner er etablert.

Anonymous poster hash: 8785a...ae0

[Katta82]

Oi! Dette er første barn?

ALDRI i livet om jeg hadd delt permisjonen i to, før pappaen tok seg av nattammingen. Jeg følte meg tygd på og spyttet ut med de to første, var fullstendig utslitt i 4-5 år. Endte med at jeg ble langtidssykmeldt. Det er ikke han som føder og ammer, så i mine øyne behøver ikke han betalt fri for å hente seg inn igjen.

Selvfølgelig kan du være en av de som spretter tilbake i strålende form kort tid etter fødsel, har en baby som sover om natten og alt går som smurt. Men ville ikke gamblet på det..Anonymous poster hash: 49208...dd9

Dette seier meir om deg og mannen din enn det gir noko matnyttig for HI.

 

Det er før barnet kjem ein bør avklare så mykje som mulig om kva ein tenker, ønsker og forventer av den andre. Dersom far ønsker halvparten må dåke snakke om kva dette innebærer. Dersom du framleis ammer på det tidspunktet du skal begynne å jobbe og du ikkje får til å pumpe. Er han innstilt på å komme til arbeidsplassen din? Kan du evt reise heim i ammefri? Stort sett går alle desse tinga uproblematisk. Og dei fleste barna har begynt med fast føde og kan få dette mens mor er på arbeid.

Fleire skriv at ammefri ikkje er like lett i praksis. Men det er strengt tatt arbeidsgivar sitt problem. Det er ein rettighet ein som ammende mor har. Dersom ein veit at mor skal tilbake i arbeid etter 6-7mnd seier ein i frå til arbeidsgivar at ein vil prøve å amme og at når ein kjem tilbake vil ha behov for ammefri. Eg ser nåken skriv 1time, men eksempelvis har eg som ansatt i stat krav på inntil 2timar betalt kvar dag.

Som mødre ønsker vi involverte og engasjerte fedre. Men vi har likevel sjeldan lyst til å dele på permisjonstida. Dette syns eg er synd. Dersom far får ta del i barnet tidlig vil båndet dei imellom bli mykje sterkare. Vanligvis vil fedre som veit dei skal ut i permisjon med barnet tidlig også engasjere seg, og med det avlaste mor, mykje tidligare. Rett og slett fordi dei må bli kjent med barnet før dei skal vere aleine med det.

Det som er vanskeleg for mange mødre er å slippe taket. Slippe fedrene til. Fedrene kjem ikkje til, og skal heller ikkje, gjere alt på samme måten som oss. Det er positivt for alle. Vi som mødre må klare å akseptere og innsjå at far sin måte er like god, eller i det minste god nok.

 

Då far skulle ha all felleskvoten her fekk eg mykje reaksjonar på om eg var gal. Eg kunne jo ikkje gi vekk frien min. Om eg ikkje brydde meg om barnet eg skulle få. Om sambuaren min hadde trua meg. Det var min rett å bruke all permisjonen, far kunne ikkje kreve meir enn dei 14vekene.

Det viste meg at mange ser på permisjonen som mor sin. Og mor sin rett til fri.

 

Far tok over då barnet var 2,5mnd. Og til informasjon vart barnet fullamma til det var 5mnd, då det fekk sine første smaksprøvar. Og det vart amma til det var 14mnd då vi måtte slutte pga ny graviditet. Det fekk aldri morsmelkserstatning.

Far tok enormt mykje del i barnet heilt frå starten av og dei har alltid hatt ei spesiell kontakt. Som mor må ein tole at far er like viktig som seg sjølv. Dersom ein innstiller seg på det og nyter det i staden for å sjå på det som eit nederlag vil ein ha ein fantastisk alliert i spedbarnsfasen.

 

Hadde eg vore deg HI hadde eg delt likt. Dersom det ikkje går vil nok far og sjå dette og de kan gjere om på fordelinga.

 

Lykke til!