Hvordan har det gått med to tette?

[solamora]

Jeg er gravid nå, og har en gutt på 8 mnd fra før. Hvis det går som det virker nå, så blir det 16 mnd forskjell på disse små.

Noen som vil dele sin erfaring med to tette barn?
Hva har gått bra, og hva har vært vanskelig?

 

 

[Lillelinn84]

Følger. For det lurer jeg på også. Har en på 11 mnd, og hvis alt går bra så kommer mini i juli -august, og det blir 18-19 mnd imellom. Og jeg tenker mye på hvordan det blir med to tette, både på godt og vondt. Ifh til feks

-tid å bruke på begge

-sjalusi

-søvn

-leking og interesse for hverandre

-økonomi

-barnepass, er lett å få pass for en, men hvor lett er det for to?

-kjærlighet til hverandre?

 

 

Setter stor pris på å høre hvordan det er for dere som allerede er i denne situasjonen ♡

[Anonym bruker]

Jeg har ikke barn enda, men jeg er eldst av 2 tette min søster er 18 mnd yngre enn meg.
I ungdomstiden/voksen aldrer har vi blitt gode venner og er veldig glad i hverandre. Men i barndommen har vi vært mye hund og katt, det har vært litt tøfft. Jeg tror likevel at det er alt hvor flinke og rettferdige foreldrene er, min søster syntes feks det var veldig kjekt å gjør noe galt og etterpå si at det var meg. Jeg fikk nesten alltid skylden fordi jeg var eldst og det var lettets. Jeg fikk husarresst og måtte gå på rommet mitt å bli der en god stund. Etter en stund kom hu leende inn fordi hun fikk det som hun ville, da var hun jo lei av å leke alene å ville ha meg med igjen. Slik har hun vært i mange mange år, samtidig er hun stad som et esel og "har alltid rett, vet best, er best og de som ikke er enige er bare dumme" så det at hun fikk viljen sin opp igjennom fordi det var enklest har ikke vært bra for henne.


Vi er som sagt venner i dag og jeg er veldig glad i henne. Det er nok mye personligheten hennes som spiller inn på hvor oppvekst også, og som da krasjer veldig med min. Selv fikk jeg mye kjeft og bank uten å ha gjort noe galt, så jeg ble redd for å trø feil, skuffe, ikke gjøre ting bra nok o.l
Med hennes sterke personlighet og min forsiktige personlighet som ville gjøre alle til laks krasjet  det veldig.

Følg de godt opp begge 2, gi de mye kjærlighet, se ann personligheten dems og gi dem det de trenger med tanke på den. Om de krangler og dere ikke vet hvem som startet så ikke gi den ene konsekvens hver gang, det er nok da bedre om begge 2 får konsekvenser  selv tror jeg de heller vil gjøre de tettere mens det andre vil skyve de litt fra hverandre.


 

Anonymous poster hash: af793...e52

[Anonym bruker]

Jeg har to stylker med kun et år mellom. Det har gått veldig fint

Hektisk, men ikke noe problem. Nå, noen pr senere, har de alltid noen å leke med, mange felles interesser, en del felles venner.

 

Ville gjort det samme igjen

 

Anonymous poster hash: 04b47...180

[lille +gutt]

Jeg sier meg veldig enig i innlegget til nr to her. Vi har to små med 20 mnd mellomrom. Wn gutt og en jente. Det var litt start krøll i mellom da han rett og slett ikke forsto at det han gjorde var vondt ol. Jeg har alltid hatt mye alene tid med han. Er aldri problem med de nå nå er de 3 og 18 mnd. Han sier han elsker henne, de leker, hjelper og ordner. En periode da hun var før året fikk han mye kjeft og pes for ting når hun kunne sette i et skrik vi ble heldigvis raskt oppmerksom på at det var hun som kunne rope av seg selv uten at han var i nærheten.Vi irettesetter derfor aldri lenger uten at vi faktisk har sett det som skjedde det bør man nok ikke gjøre uansett men tror mange gjør det i en hektisk hverdag