Hvordan holder du ånder og gjenferd borte fra huset?

[Anonym bruker]

Så når jeg som voksen opplevde at tunge ting som sto langt inne på benken forflyttet seg over benken før det gikk i gulvet,at mannen min sto og så på at nøkkelen ble vridd rundt i låsen, at familie reiste hjem om natten fordi de både så, fysisk følte og opplevde ting,var det bare noe vi innbilte oss? (stavet jeg ordet riktig nå?) Hvordan tror du unger føler det,om de faktisk opplever slike ting og så får de bare høre fra foreldrene at det er tull?!Jeg skal garantere deg,at hadde du bodd en uke i det huset, så hadde du nok ikke vært så utrolig arrogant!  De som påsto at jorden var rundt for flere hundre år siden,ble møtt med like stor arroganse,men de hadde like mye riktig i sine antagelser for det.  

 

Anonymous poster hash: 9629f...341

 

 

De som ikke har opplevd lignende ting selv vil ikke tro det, uansett hva du skriver. De vil heller ikke tro det før de ev. opplever flere ting selv som ikke kan forklares ut fra de fysiske lover vi kjenner i dag.

 

Jeg er ikke i tvil selv etter alt jeg har opplevd. Jeg har også opplevd omtrent samme som du forteller dere har opplevd, både ting som flytter seg fra ett sted i huset til et helt annet (uten at det er andre i huset), dører som åpner og lukker seg (uten at det er trekk eller skjevheter i huset som kunne forklart det), dører hvor man ser nøkkelen vris rundt uten at det er andre til stede enn deg selv, nærkontakt ved at noen tar på deg, plutselig sterke lukter, plutselig sterk kulde, problemer med det elektriske selv om det elektriske er sjekket flere ganger, stemmer fra naborommet uten at det er noen der (heller ikke radio/tv) osv. osv.

 

Ingen vits å prøve å overbevise de som ikke har opplevd det, for de vil fortsette å tro det de tror uansett hva man sier

 

Et sted jeg oppholdt meg over tid på for noen år siden har et sted i nærheten som er ekstremt negativt. Det var et fraflyttet lite småbruk, utenfor bygningen og på låvebruen lå mye fine ting, gamle vakre servicedeler, de fleste intakte. Jeg kom dit bare ved et tilfelle. Da jeg nærmet meg det som lå strødd rundt (og hadde ligget slik i mangfoldige år) kjente jeg en iskulde, nesten som en vegg (det var strålende solskinn og en veldig varm dag), og jeg kjente at det ikke var trygt å nærme seg. Der reagerte både mennesker og dyr. De mest jordnære bøndene i området som sa at det ikke fantes noe "overnaturlig" og bare blåste av alt slikt "vås" - til og med de unngikk det stedet, fordi det var noe ondt der. Nå er det snakk om at området skal gjøres om til boligstrøk, og der tror jeg det vil skje ulykker hvis de rører det småbruket.

Etter første gang jeg var der overbeviste jeg meg selv om at det bare var tull, at jeg hadde innbilt meg selv alt. Hadde ikke sagt ett ord til noen om det jeg hadde opplevd. Tok så med meg en svært så jordnær kar som heller ikke kjente området. Da vi kom inn på området mellom bygningene på det lille småbruket bleknet han jeg hadde med meg og sa at vi måtte komme oss bort fort. Han og dyrene vi hadde med reagerte alle. Jeg latet som om jeg ikke merket noe og lo av ham, da ble han nesten sint og bare dro meg tilbake samme vei vi hadde kommet. Samme mann sier den dag i dag, 20 år etter, at "det ikke finnes noe overnaturlig - bortsett fra på det lille, fraflyttede småbruket"

 

 

 

Anonymous poster hash: de4e0...095

[Gjest Antarctica]

 

 

 

Og du er overbevist om at det er huset og åndene som er problemet...?

HI her:

 

Ja, gutten min peker jo på "mannen". Han ser han. Så ja, jeg tror på det.

 

Jenten min er het uberørt av dette. Hun snakker om det hun "føler/ser" som hun snakker om hverdagslige ting...

 

 

Har søkt på utdrivere, men det er jo så hima dyrt!!!!! Kommer fort opp i 3000 kroner. Hadde jeg bare fått med en garanti på at det virkelig fungerte å drive de ut - så hadde jeg betalt, men jeg vet jo aldri om det bare er noen tullebukker som sier de Kan dette her....

 

Anonymous poster hash: 9f8c3...81e

Jeg forestilte meg en heks og en skummel indianer i vårt (helt nybygde!) hus da jeg var liten. Særlig i mørkeboden.

Det var faktisk litt ålreit at ikke de voksne bekrefta den frykten. De sa at figurene ikke fantes, og frykten slapp taket. Jeg hadde disse figurene til jeg var ca 9 år.

 

Å være husredd eller mørkeredd som barn er ikke synonymt med å være synsk.

 

Kanskje det ikke bare var en forestilling. Både jeg og min mann har opplevd overnaturlige ting i vårt splitter nye hus. Det kan være ting som har skjedd på tomten for mange år siden, ånder som er med deg, eller noe som henger igjen i gamle møbler- hvis du feks har handlet på bruktmarked.

 

 

Anonymous poster hash: a94c0...091

Irokeserkrigere med fjær i håret har ALDRI vært på tomta der jeg bodde som barn. Så mye kan jeg love.

 

Men inni hodet mitt har de vært - de og rarere skapninger...

[Anonym bruker]

Hadde en lignende situasjon, men jeg ser selv også da. Først og fremst, frykt gir dem næring!

Tenkt deg om, plager dem deg noe annet en at det opplevdes som ubehagelig at barna ser dem?

Så lenge du ikke føler dem tapper dere for energi, så bare aksepter dem.

Alternativet er å få tak i en klarsynt som kan rense huset.

 

Mannen som var hos oss gikk i gangen hele natten, sønnen min sa "mamma se mann" da han var 2år! Jeg hørte og så han selv, ting forsvant, bildene ramlet ned i stua. Til slutt fikk jeg nok, sa høyt til han at nå holder du fred! Da ble det stillt!

Dette høres sykt ut for dem som ikke er "der". Men slik er det bare

 

Anonymous poster hash: 0bb7e...673

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Og du er overbevist om at det er huset og åndene som er problemet...?

HI her:

 

Ja, gutten min peker jo på "mannen". Han ser han. Så ja, jeg tror på det.

 

Jenten min er het uberørt av dette. Hun snakker om det hun "føler/ser" som hun snakker om hverdagslige ting...

 

 

Har søkt på utdrivere, men det er jo så hima dyrt!!!!! Kommer fort opp i 3000 kroner. Hadde jeg bare fått med en garanti på at det virkelig fungerte å drive de ut - så hadde jeg betalt, men jeg vet jo aldri om det bare er noen tullebukker som sier de Kan dette her....

 

Anonymous poster hash: 9f8c3...81e

Jeg forestilte meg en heks og en skummel indianer i vårt (helt nybygde!) hus da jeg var liten. Særlig i mørkeboden.

Det var faktisk litt ålreit at ikke de voksne bekrefta den frykten. De sa at figurene ikke fantes, og frykten slapp taket. Jeg hadde disse figurene til jeg var ca 9 år.

 

Å være husredd eller mørkeredd som barn er ikke synonymt med å være synsk.

Kanskje det ikke bare var en forestilling. Både jeg og min mann har opplevd overnaturlige ting i vårt splitter nye hus. Det kan være ting som har skjedd på tomten for mange år siden, ånder som er med deg, eller noe som henger igjen i gamle møbler- hvis du feks har handlet på bruktmarked.

 

 

Anonymous poster hash: a94c0...091

Irokeserkrigere med fjær i håret har ALDRI vært på tomta der jeg bodde som barn. Så mye kan jeg love.

 

Men inni hodet mitt har de vært - de og rarere skapninger...

 

Det trenger ikke være noen som har død der det oppleves slike ting! Husk at dette gjenferdet kun er en energi!

Energier kan henge igjen i hus, ting dyr og mennesker.

 

Det kan ha gått en vei forbi det nye huset ditt som mange gikk, der mange satt sine spor. Kansje dem fortsatt går den veien etter sin død, dette opplever selvfølgelig du som bråk eller gjenferd i huset

 

 

 

Anonymous poster hash: 0bb7e...673

[Anonym bruker]

Jeg holder spøkelser borte fra huset ved å ikke tro på det. Funker som en kule, aldri hatt noen gjenferd i huset

 

Anonymous poster hash: ae5cd...3ab

[Anonym bruker]

Jeg holder spøkelser borte fra huset ved å ikke tro på det. Funker som en kule, aldri hatt noen gjenferd i huset

 

Anonymous poster hash: ae5cd...3ab

Eller at du er følelsesmessig "lukket" for å oppleve det

 

 

 

Anonymous poster hash: 0bb7e...673

[Anonym bruker]

 

Jeg holder spøkelser borte fra huset ved å ikke tro på det. Funker som en kule, aldri hatt noen gjenferd i huset Anonymous poster hash: ae5cd...3ab

Eller at du er følelsesmessig "lukket" for å oppleve det Anonymous poster hash: 0bb7e...673

Så lenge jeg slipper å se ting som flyr gjennom luften og småjenter som kryper utav TV en har jeg vel oppnådd det jeg ville,sant?

 

Anonymous poster hash: ae5cd...3ab

[Anonym bruker]

Ja ☺️

 

Anonymous poster hash: 0bb7e...673

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Og du er overbevist om at det er huset og åndene som er problemet...?

HI her:Ja, gutten min peker jo på "mannen". Han ser han. Så ja, jeg tror på det.Jenten min er het uberørt av dette. Hun snakker om det hun "føler/ser" som hun snakker om hverdagslige ting...Har søkt på utdrivere, men det er jo så hima dyrt!!!!! Kommer fort opp i 3000 kroner. Hadde jeg bare fått med en garanti på at det virkelig fungerte å drive de ut - så hadde jeg betalt, men jeg vet jo aldri om det bare er noen tullebukker som sier de Kan dette her....Anonymous poster hash: 9f8c3...81e

Jeg forestilte meg en heks og en skummel indianer i vårt (helt nybygde!) hus da jeg var liten. Særlig i mørkeboden.Det var faktisk litt ålreit at ikke de voksne bekrefta den frykten. De sa at figurene ikke fantes, og frykten slapp taket. Jeg hadde disse figurene til jeg var ca 9 år.Å være husredd eller mørkeredd som barn er ikke synonymt med å være synsk.

Kanskje det ikke bare var en forestilling. Både jeg og min mann har opplevd overnaturlige ting i vårt splitter nye hus. Det kan være ting som har skjedd på tomten for mange år siden, ånder som er med deg, eller noe som henger igjen i gamle møbler- hvis du feks har handlet på bruktmarked.Anonymous poster hash: a94c0...091

Det er bare tull. Du forstår det hvis du forsøker å være rasjonell, ikke sant? Åndeutdrivelse ol fungerer fordi det påvirker den som tror hun eller han ser noe overnaturlig, ikke fordi det er noen ånder å drive ut.Anonymous poster hash: f81ce...8e7

Jeg synes det er veldig arrogant å bare feie dette bort som innbildning,bare fordi DU ikke tror på dette!Vi flyttet inn i nybygget hus og var rasjonelle,fornuftige "ikke-troere". Jeg opplevde at "hender" ble lagt tungt på skulderen min, ting ble slengt igjennom luften uten at noen var i nærheten, dører låste seg foran deg, alle kjøkkendørene sto på fullt gap,mens man var på stuen en tur.Ungene var livredde for å ligge på ett av rommene,de sa at noen sto å så på dem, vi så skygger som gikk igjennom rommene,stemmer osv. Skikkelig "Poltergeist" rett og slett!Vi tok kontakt med en synsk,som kunne fortelle historien til plassen vi bygde huset (hun satt da 60 mil unna og kunne forklare rominndeling i nyhuset, hvordan området hadde sett ut tidligere osv).Hun forklarte at det var selve området det var aktivitet på, ikke huset. Og hun forsøkte å rense det hun kunne,men forklarte at dette ville hun ikke få gjort så mye med,da det var formye aktivitet. INGEN skal fortelle meg eller ungene mine at dette er innbildning, og du kan heller ikke kalle det innbildning når de som kjøpte huset av oss solgte det året etter, rett og slett fordi de ikke turde å bo der lengre!Huset blir nå leid ut,men ingen bor der over lengre tid... Anonymous poster hash: 9629f...341

Å påstå at sånt er tull er omtrent like arrogant som å påstå at julenissen eller påskeharen ikke finnes.

 

Anonymous poster hash: f81ce...8e7

Og alle andre fantasifostre som feks. diverse guder.

 

Anonymous poster hash: bcd77...40d

[*Miss Marple*]

Jeg holder spøkelser borte fra huset ved å ikke tro på det. Funker som en kule, aldri hatt noen gjenferd i huset

 

Anonymous poster hash: ae5cd...3ab

Det hun sa!

 

Jeg nekter å tro på det overnaturlige, derfor har jeg aldri opplevd noe uforklarlig. Ikke engang i vårt over 100 år gamle hus.

[Gjest Antarctica]

 

 

 

 

 

Og du er overbevist om at det er huset og åndene som er problemet...?

HI her:

 

Ja, gutten min peker jo på "mannen". Han ser han. Så ja, jeg tror på det.

 

Jenten min er het uberørt av dette. Hun snakker om det hun "føler/ser" som hun snakker om hverdagslige ting...

 

 

Har søkt på utdrivere, men det er jo så hima dyrt!!!!! Kommer fort opp i 3000 kroner. Hadde jeg bare fått med en garanti på at det virkelig fungerte å drive de ut - så hadde jeg betalt, men jeg vet jo aldri om det bare er noen tullebukker som sier de Kan dette her....

 

Anonymous poster hash: 9f8c3...81e

Jeg forestilte meg en heks og en skummel indianer i vårt (helt nybygde!) hus da jeg var liten. Særlig i mørkeboden.

Det var faktisk litt ålreit at ikke de voksne bekrefta den frykten. De sa at figurene ikke fantes, og frykten slapp taket. Jeg hadde disse figurene til jeg var ca 9 år.

 

Å være husredd eller mørkeredd som barn er ikke synonymt med å være synsk.

Kanskje det ikke bare var en forestilling. Både jeg og min mann har opplevd overnaturlige ting i vårt splitter nye hus. Det kan være ting som har skjedd på tomten for mange år siden, ånder som er med deg, eller noe som henger igjen i gamle møbler- hvis du feks har handlet på bruktmarked.

 

 

Anonymous poster hash: a94c0...091

Irokeserkrigere med fjær i håret har ALDRI vært på tomta der jeg bodde som barn. Så mye kan jeg love.

 

Men inni hodet mitt har de vært - de og rarere skapninger...

Det trenger ikke være noen som har død der det oppleves slike ting! Husk at dette gjenferdet kun er en energi!

Energier kan henge igjen i hus, ting dyr og mennesker.

 

Det kan ha gått en vei forbi det nye huset ditt som mange gikk, der mange satt sine spor. Kansje dem fortsatt går den veien etter sin død, dette opplever selvfølgelig du som bråk eller gjenferd i huset

 

 

 

Anonymous poster hash: 0bb7e...673

Nei, geografien er ikke sånn...

[Anonym bruker]

Jeg lukker døren...

 

Anonymous poster hash: 5d9cf...9d0

[<3 mine søte små<3]

Går naken rundt i huset.

[Anonym bruker]

Jeg vil ikke bagatellisere at mitt barn er redd!!! Jeg vil vise han at jeg er der for han uansett! Jeg TROR på han, han er ett menneske med vett og fornuft!!! Når han sier han SER en mann (som jeg ikke ser) - så sier jeg at denne "mannen må gå hjem til sin familie, for at vi ikke vil ha besøk"

- på denne måten viser jeg min gutt at jeg både tror på han og ikke bagatelliserer det han opplever! Jeg vil han skal vite han kan komme til meg uansett hva det er - om noe plager han!!! 

Psykolog... jajja... Dere om det. Dere er faktisk heldige som ikke har opplevd dette enda. Umiddelbart så lurte jeg om, om dere skeptikere hadde turt sove på kirkegården ei natt alene... Har dere virkelig ingen celler i kroppen som er redd for det "unaturlige"? 

Mvh HI 


 

Anonymous poster hash: 9f8c3...81e

[Anonym bruker]

 

Jeg vil ikke bagatellisere at mitt barn er redd!!! Jeg vil vise han at jeg er der for han uansett! Jeg TROR på han, han er ett menneske med vett og fornuft!!! Når han sier han SER en mann (som jeg ikke ser) - så sier jeg at denne "mannen må gå hjem til sin familie, for at vi ikke vil ha besøk"

 

- på denne måten viser jeg min gutt at jeg både tror på han og ikke bagatelliserer det han opplever! Jeg vil han skal vite han kan komme til meg uansett hva det er - om noe plager han!!! 

 

Psykolog... jajja... Dere om det. Dere er faktisk heldige som ikke har opplevd dette enda. Umiddelbart så lurte jeg om, om dere skeptikere hadde turt sove på kirkegården ei natt alene... Har dere virkelig ingen celler i kroppen som er redd for det "unaturlige"? 

 

Mvh HI 

 

 

 

Anonymous poster hash: 9f8c3...81e

 

For det første, du kan ikke kalle folk som ikke tror på spøkelser "skeptikere". Rasjonelle, opplyste folk, kalles det

 

Jeg trodde på mye skummelt når jeg var liten, og klarte å skremme meg selv opp såpass at jeg så syner. Menn som gikk i gangen osv. Hadde jeg sagt det til mamma, og hun hadde TRODD på meg (noe hun hadde gjort, for hun tror at det finnes ånder og engler og alt annet tull, takk og lov på at jeg hadde vett på ikke si noe til henne), hadde jeg sikkert dødd av skrekk. I stedet burde en voksen ha sagt, "hjernen er så mye større og mer kompleks enn vi kan forestille oss, vi vet ennå ikke alt om hva den kan og hvordan den fungerer. Noen ganger løper fantasien løpsk, og man ser syner. Det er ikke farlig, men det er ikke uvanlig når man er barn."

 

Jeg kunne ikke ha sovet alene på en krikegård, men det er ene og alene fordi jeg har blitt slått ned og ranet på en kirkegård, og er redd for at noe kriminelt skal hende meg. Ikke fordi jeg er redd for spøkelser.

 

Anonymous poster hash: f0c09...700

[mamma_bergen]

Jeg har aldri trodd på slikt, så gikk jeg i klasse med en godt voksen dame som ser ånder, kan se sine tidligere liv osv. Hun sa til meg en gang: Du ser dem du også, ikke sant? Jeg sa at jeg ikke ser noe spesielt og ikke skjønte hva hun mente. Da forteller hun at det er en gammel mann og noen unge jenter som gikk igjen på skolen vi var på!😂 Hun mente jeg hadde evnen og bare måtte åpne opp Jeg tror fremdeles ikke på det, men klarte aldri å slappe av på den skolen igjen

[Anonym bruker]

 

 

Jeg vil ikke bagatellisere at mitt barn er redd!!! Jeg vil vise han at jeg er der for han uansett! Jeg TROR på han, han er ett menneske med vett og fornuft!!! Når han sier han SER en mann (som jeg ikke ser) - så sier jeg at denne "mannen må gå hjem til sin familie, for at vi ikke vil ha besøk"

 

- på denne måten viser jeg min gutt at jeg både tror på han og ikke bagatelliserer det han opplever! Jeg vil han skal vite han kan komme til meg uansett hva det er - om noe plager han!!!

 

Psykolog... jajja... Dere om det. Dere er faktisk heldige som ikke har opplevd dette enda. Umiddelbart så lurte jeg om, om dere skeptikere hadde turt sove på kirkegården ei natt alene... Har dere virkelig ingen celler i kroppen som er redd for det "unaturlige"?

 

Mvh HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 9f8c3...81e

 

For det første, du kan ikke kalle folk som ikke tror på spøkelser "skeptikere". Rasjonelle, opplyste folk, kalles det

 

Jeg trodde på mye skummelt når jeg var liten, og klarte å skremme meg selv opp såpass at jeg så syner. Menn som gikk i gangen osv. Hadde jeg sagt det til mamma, og hun hadde TRODD på meg (noe hun hadde gjort, for hun tror at det finnes ånder og engler og alt annet tull, takk og lov på at jeg hadde vett på ikke si noe til henne), hadde jeg sikkert dødd av skrekk. I stedet burde en voksen ha sagt, "hjernen er så mye større og mer kompleks enn vi kan forestille oss, vi vet ennå ikke alt om hva den kan og hvordan den fungerer. Noen ganger løper fantasien løpsk, og man ser syner. Det er ikke farlig, men det er ikke uvanlig når man er barn."

 

Jeg kunne ikke ha sovet alene på en krikegård, men det er ene og alene fordi jeg har blitt slått ned og ranet på en kirkegård, og er redd for at noe kriminelt skal hende meg. Ikke fordi jeg er redd for spøkelser.

 

Anonymous poster hash: f0c09...700

Alternativt, for meg som tror.

Det er bare mennesker som en gang har levd, mennesker er ikke farlige. Vi ber han om å gå ut.

Ta barnet på alvor, samtidig som at du beroliger og viser at det ikke er farlig.

Vil ikke mannen gå? Da kan en voksen gi beskjed?

Vi har bare hatt besøk av en snill mann og barnet syntes det var greit å få besøk av mannen.

Hvis barnet hadde fått besøk av en sint mann, hadde jeg nok reagert annerledes.

 

 

 

Anonymous poster hash: 3b8d9...98b

[Gjest Antarctica]

 

Jeg vil ikke bagatellisere at mitt barn er redd!!! Jeg vil vise han at jeg er der for han uansett! Jeg TROR på han, han er ett menneske med vett og fornuft!!! Når han sier han SER en mann (som jeg ikke ser) - så sier jeg at denne "mannen må gå hjem til sin familie, for at vi ikke vil ha besøk"

 

- på denne måten viser jeg min gutt at jeg både tror på han og ikke bagatelliserer det han opplever! Jeg vil han skal vite han kan komme til meg uansett hva det er - om noe plager han!!!

 

Psykolog... jajja... Dere om det. Dere er faktisk heldige som ikke har opplevd dette enda. Umiddelbart så lurte jeg om, om dere skeptikere hadde turt sove på kirkegården ei natt alene... Har dere virkelig ingen celler i kroppen som er redd for det "unaturlige"?

 

Mvh HI

 

 

 

Anonymous poster hash: 9f8c3...81e

Tro meg, de levende skremmer meg MYE mer enn de døde ...

 

Jeg ville også tatt barnets følelser og frykt på alvor. Det gjør jeg om så ungene er redde for mygg. Men å akseptere at det de ser er sant er en annen sak.

[Anonym bruker]

Jeg holder spøkelser borte fra huset ved å ikke tro på det. Funker som en kule, aldri hatt noen gjenferd i huset

 

Anonymous poster hash: ae5cd...3ab

😂

 

Anonymous poster hash: 9f877...9fd

[Anonym bruker]

Jeg hadde en som renset huset i desember. Blitt en helt ny energi her etterpå. Det beste er at 3-åringen ikke er redd for å sove på rommet sitt lenger. Sover for første gang alene til neste morgen.

 

Anonymous poster hash: bb1f6...388

[MammantilNurket]

Hva med å ringe disse staute karene?

 

https://m.youtube.com/watch?v=Fe93CLbHjxQ

[Anonym bruker]

De som ikke har opplevd vil alltid fornekte det de ikke ser.

 

Anonymous poster hash: 45611...93b

[Anonym bruker]

De som ikke har opplevd vil alltid fornekte det de ikke ser.

 

Anonymous poster hash: 45611...93b

Akkurat som med vitenskap..

 

Anonymous poster hash: f0c09...700

[Anonym bruker]

Du kan også prøve å snakke med de. Si at nå et det dere som bor det, at barna blir redde. Vær så snill å gå videre.

 

Anonymous poster hash: b8ed1...258

[Anonym bruker]

 

De som ikke har opplevd vil alltid fornekte det de ikke ser.

 

Anonymous poster hash: 45611...93b

Akkurat som med vitenskap..

 

Anonymous poster hash: f0c09...700

Eller religion.

Eller vaksiner...

 

Anonymous poster hash: 9f877...9fd