Ville dere hatt gravøl etter begravelsen til deres barn?

[Anonym bruker]

Vi hadde ikke det.

 

Vi ville bare hjem og være sammen, foreldre og søsken.

 

Vår engel var bare et spedbarn, så det var ikke mange minner og gode stunder å dele, det hadde kanskje føltes annerledes om hn var eldre og hadde egne venner og hendelser vi kunne mimre om.

 

Anonymous poster hash: ef25c...a41

[Anonym bruker]

Eller hva det heter, det selskapet etter begravelse.

 

Nå håper og ber jeg at jeg aldri kommer i den situasjonen, men å holde selskap og koke kaffi etter å begravd barnet mitt hadde vært det siste jeg tenkte på.

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: 786d7...3ce

Smakløs tråd, av deg som ikke har peiling på hvordan det er...

 

 

Vi hadde ikke det, vi dro hjem, men nærmeste familie var med. Vi spiste litt mat og drakk kaffe.

Og det var ikke jeg som løp rundt og fikset nat og drikke nei.

 

Du vet... Selv om en mister barnet sitt, så må en ha mat.

Heller mat på døra enn de grusomme haugene med blomster...

 

Anonymous poster hash: 78c72...565

[Anonym bruker]

 

Eller hva det heter, det selskapet etter begravelse.

 

Nå håper og ber jeg at jeg aldri kommer i den situasjonen, men å holde selskap og koke kaffi etter å begravd barnet mitt hadde vært det siste jeg tenkte på.

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: 786d7...3ce

Smakløs tråd, av deg som ikke har peiling på hvordan det er...

 

 

Vi hadde ikke det, vi dro hjem, men nærmeste familie var med. Vi spiste litt mat og drakk kaffe.

Og det var ikke jeg som løp rundt og fikset nat og drikke nei.

 

Du vet... Selv om en mister barnet sitt, så må en ha mat.

Heller mat på døra enn de grusomme haugene med blomster...

 

Anonymous poster hash: 78c72...565

Jeg deler ikke din oppfatning av blomster etter dødsfall. For meg var hver bukett verdifull og jeg satt pris på omtanken bak. Jeg vet hvor hjelpeløs man føler seg over andres tragedier, og at det føles godt å ihvertfall i en blomst som en oppmerksomhet og bilde på at man føler med i sorgen.

 

Jeg syns heller ikke tråden er smakløs, det må da være lov å stille et spørsmål når man undres? Det står jo klart i overskriften hva tråden går ut på, så hvis man føler seg støtt av andres tanker kan man bare la være å gå inn.

 

 

 

 

Anonymous poster hash: ef25c...a41

[Iiiiik]

Dobbeltposting er slettet i tråden. 

 

Brukermoderator Iiiiik 

[Anonym bruker]

Vi hadde minnestund for datteren vår. Vi leide misjonshuset i bygda og hadde pølsefest siden det var favorittmaten hennes :-) Det høres helt merkelig ut, men det var en veldig fin stund.

 

Det var ikke åpent for alle. Vi hadde barnas venner+ familie (bor i en liten bygd, kjenner godt foreldre og søsken til barnas venner), min og mannens familie, våre venner og barna dems og en del sykepleiere og leger. Hun ble behandlet på 4 forskjellige sykehus, og det kom noen fra hvert. Satt stor pris på alle som kom.

 

Hadde gjort akkurat det samme igjen dersom vi mistet et barn til.

 

Anonymous poster hash: 33d70...78f

[Anonym bruker]

 

 

Eller hva det heter, det selskapet etter begravelse.

Nå håper og ber jeg at jeg aldri kommer i den situasjonen, men å holde selskap og koke kaffi etter å begravd barnet mitt hadde vært det siste jeg tenkte på.

Hva tenker dere?Anonymous poster hash: 786d7...3ce

Smakløs tråd, av deg som ikke har peiling på hvordan det er...

Vi hadde ikke det, vi dro hjem, men nærmeste familie var med. Vi spiste litt mat og drakk kaffe.

Og det var ikke jeg som løp rundt og fikset nat og drikke nei.

Du vet... Selv om en mister barnet sitt, så må en ha mat.

Heller mat på døra enn de grusomme haugene med blomster...Anonymous poster hash: 78c72...565

Jeg deler ikke din oppfatning av blomster etter dødsfall. For meg var hver bukett verdifull og jeg satt pris på omtanken bak. Jeg vet hvor hjelpeløs man føler seg over andres tragedier, og at det føles godt å ihvertfall i en blomst som en oppmerksomhet og bilde på at man føler med i sorgen.

Jeg syns heller ikke tråden er smakløs, det må da være lov å stille et spørsmål når man undres? Det står jo klart i overskriften hva tråden går ut på, så hvis man føler seg støtt av andres tanker kan man bare la være å gå inn. Anonymous poster hash: ef25c...a41

Blomster hadde jeg satt veldig pris på da vi mistet vår jente, men vi fikk knapt noen, knapt en telefon. Alt stoppet opp, men tydeligvis verden rundt oss? Hadde aldri tenkt at det var negativt med en "grusom haug med blomster" på døren. Tenk hvor mange som viste dere omsorg på den måten. Men tilbake til spørsmålet: vi valgte en liten minnestund selv om hun døde som nyfødt. Vi gjorde noe av planleggingen selv, men mat og drikke var bestilt. Var i sjokk denne dagen, og sliter veldig den dag i dag med sorgen-tre år etter. Det vil aldri gå over, men jeg håper sorgen vil endre seg.

 

Anonymous poster hash: ad57d...b8f

[Guttaboys]

Jeg har en mistanke om at hvis det skulle skje (Gud forby), så hadde jeg ikke orket noen form for tilstelning etter begravelsen. Tror jeg hadde hatt nok med å komme meg gjennom begravelsen.

[Anonym bruker]

Vi og besteforeldrene samlet oss i et lukket lokale på en kafe. Gutten min var dødfødt å jeg hadde veldigvbehov for at folk tok seg tid til å sørge med oss.

 

Når det gjelder det å tEnke på sånt før man trenger det. Mener jeg personlig det kan være lurt å ha snaket gjennom slikt på forhånd med den andre forelderen. Hva man tenker om død og slikt. Jeg og mannen snakket om hvordan begravelse vi selv så for oss. Siden vi begge skal kremeres slapp vi å velge for gutten vår vi bare gjorde. For når et barn plutselig dør er du så i sjokk at du ikke klarer å ta en avgjørelse da flytter du på hva du er vant til/ råd fra andre. Hvis du ikke har plannen klar er det lett å føle at alt ble feil i ettertid. Jeg er misfornøyd,med alt det som vi ikke hadde tenk gjennom på forhånd.

 

I min familie er det vanlig med lukket minnesamvær. For voksne står jo begravelse tidspunktet i avisen, men etterpå drar vi på kafe kro bare vi nærmeste. Til lukket lokale.Er ikke småprat, men mimring om avdøde. Dreier seg som offtest om barn, søsken, barnebarn oldebarn og slikt som sitter og griner små humrer over gode minner om avdøde. Vi har det på kafe fordi ingen orker å ordne noe.

 

Anonymous poster hash: 9c244...db7

[4barns mor]

I min familie og mannens familie er det vanlig at man samles til minnestund etter en begravelse, så dersom jeg skulle miste ett barn, hadde vi nok hatt en liten minnestund etterpå.