Ville dere hatt gravøl etter begravelsen til deres barn?

[Anonym bruker]

Eller hva det heter, det selskapet etter begravelse.

 

Nå håper og ber jeg at jeg aldri kommer i den situasjonen, men å holde selskap og koke kaffi etter å begravd barnet mitt hadde vært det siste jeg tenkte på.

 

Hva tenker dere?

 

Anonymous poster hash: 786d7...3ce

[Anonym bruker]

Hvorfor kommer du opp med dette om det ikke er tema?

Noen du kjenner?

 

Anonymous poster hash: 2917f...314

[Anonym bruker]

Nei, aldeles ikke! For en grusom tråd når det ikke engang er aktuelt for ditt vedkommende!

 

Anonymous poster hash: 36ac7...2fe

[Anonym bruker]

Vi hadde ikke det. Var ikke i mine tanker engang.

 

Anonymous poster hash: 68c68...6dc

[Anonym bruker]

Her jeg bor kalles det minnestund, og det er ganske vanlig å ha det. Selv om det er unge mennesker som dør. Synes ikke det er rart- det kan ofte være en fin stund hvor man kan dele gode minner og historier.

 

Anonymous poster hash: d2004...5cc

[Anonym bruker]

Her jeg bor kalles det minnestund, og det er ganske vanlig å ha det. Selv om det er unge mennesker som dør. Synes ikke det er rart- det kan ofte være en fin stund hvor man kan dele gode minner og historier.

 

Anonymous poster hash: d2004...5cc

Det er stor forskjell på gravøl og minnestund! Gravøl er en "fest" for å hedre den avdøde. Så nei, det har man ikke for sitt eget barn! Minnestund derimot er jo normalt.

 

Anonymous poster hash: 36ac7...2fe

[Anonym bruker]

Jeg er vant med sosialt samvær med mat der man sørger og holder minnetaler til ære for den som har gått bort. Synes det er veldig verdig og godt i sorgen. Da gråter og ler vi og minnes en vi er glad i. Så det ville jeg absolutt hatt for mine barn også (la oss håpe det aldri blir aktuelt 🙏🏻❤️).

 

Anonymous poster hash: ea73b...f1f

[Anonym bruker]

 

Her jeg bor kalles det minnestund, og det er ganske vanlig å ha det. Selv om det er unge mennesker som dør. Synes ikke det er rart- det kan ofte være en fin stund hvor man kan dele gode minner og historier.

 

Anonymous poster hash: d2004...5cc

Det er stor forskjell på gravøl og minnestund! Gravøl er en "fest" for å hedre den avdøde. Så nei, det har man ikke for sitt eget barn! Minnestund derimot er jo normalt.

 

Anonymous poster hash: 36ac7...2fe

Er vel tydelig at HI ikke mente "fest" på den måten...?

 

Anonymous poster hash: ea73b...f1f

[Anonym bruker]

Jeg mente minnestund, visste bare ikke ordet for det. Og til dere som kaller meg så grusom og at tråden er så fæl, hva er problemet deres? Jeg spør et oppriktig spørsmål, ikke svar om dere ikke takler å lese annet enn sutretråder om svigermødre og nav

 

Anonymous poster hash: 786d7...3ce

[Anonym bruker]

 

Her jeg bor kalles det minnestund, og det er ganske vanlig å ha det. Selv om det er unge mennesker som dør. Synes ikke det er rart- det kan ofte være en fin stund hvor man kan dele gode minner og historier. Anonymous poster hash: d2004...5cc

Det er stor forskjell på gravøl og minnestund! Gravøl er en "fest" for å hedre den avdøde. Så nei, det har man ikke for sitt eget barn! Minnestund derimot er jo normalt.Anonymous poster hash: 36ac7...2fe

Ja jeg vet det, men jeg tolket det dithen at HI ikke var helt sikker på hva dette selskapet kaltes, derfor svarte jeg som jeg gjorde.

 

Anonymous poster hash: d2004...5cc

[Anonym bruker]

Regner med det ville blitt en minnestund ja, men regner også med at det er familien rundt oss som hadde arrangert det og ikke vi selv. 

 

I vår familie har vi samlet familien etter begravelser, spist litt og bare vært sammen, det er godt å være sammen i sorgen og ikke reise hjem til tomt hus og sitte alene.

 

Sist begravelse var da bestefar døde, vi hadde selvfølgelig en samling etterpå men det var ikke bestemor som var helt ødelagt av sorg som arrangerte det. Det gjorde vi barnebarna.

 

Regner med at om (gud forby) jeg mistet et av mine barn ville mine søsken og foreldre slått ring rundt meg og organisert alt slikt, akkurat som jeg ville gjort for om andre i familien trengte det.

Anonymous poster hash: 0a4ff...c96

[Anonym bruker]

Der er da forskjell på minnestund og gravøl? Jeg ville aldri servert øl i en begravelse for et barn, men kunne gjort det for en voksen som jeg visste ikke var avholds. Men jeg ville hatt minnestund for mitt barn ja, men ville nok fått noen andre til å organisere det og koke kaffe.

 

Anonymous poster hash: 2f28b...61d

[HvittHus]

Gravøl og minnestund er to ord med samme betydning idag. Her jeg bor sier gjerne de gamle gravøl, mens de yngre sier minnestund/minnesamvær.

 

Nei vi hadde ikke hatt minnestund etter et barns død med mindre dette barnet hadde ønsket det selv.

[Anonym bruker]

I min fars side av familien er det helt normalt med minnestund etterpå. Det eneste vi gjør er å avtale med begravelsesbyrået at vi vil ha, sier hvor mange mennesker og de ordner alt. Vi har brukt samme begravelsesbyrå alle sammen tror jeg, så jeg aner ikke om det er normalt å gjøre det slik. Men veldig praktisk slik at en ikke trenger å gjøre noe.

 

I min mors familie er ikke dette normalt, og min mor fikk bare rare blikk når hun nevnte dette når min oldemor døde.

 

Sist vi var i begravelse sa begge ungene at dette ønsket de når de døde også, for det var så hyggelig. En barnløs grantante av min far som var tante for en kjempestor familie, så det var mange på minnestund etterpå. Ingen triste mennesker, for minnestund hos oss er å minne de gode stundene. Det er mye latter og glade ansikt.

Vi pratet faktisk om begravelse på nyttårsaften. Jeg informerte min mann at jeg ønsket begravelsen slik som min farfor, at folk kom i fargerike klær. Jeg trodde ikke så mange viste om hennes ønsker siden vi ført kom på dette når vi skulle kle oss samme dag. Men de fleste dukket opp i fargerike klær, selv jeg som nesten alltid går med sort. Dette gjorde stemningen litt anderledes.

Mitt eldste barn på 13 år informerte oss da at hun ønsket at folk skulle kle seg til ball om hun døde de nermeste årene. Musikken skulle også være temmelig anderledes. Musiker som skulle spille i kirken fikk vi også navnet til. (Hun har vist planer om å få seg en jobb, spille i begravelser. Hun er en aktiv musiker og kjenner mange)

 

Anonymous poster hash: e2488...c38

[Anonym bruker]

Jeg mente minnestund, visste bare ikke ordet for det. Og til dere som kaller meg så grusom og at tråden er så fæl, hva er problemet deres? Jeg spør et oppriktig spørsmål, ikke svar om dere ikke takler å lese annet enn sutretråder om svigermødre og nav

 

Anonymous poster hash: 786d7...3ce

Hva problemet vårt er? De færreste mennesker sitter og og tar stilling til en slik problemstilling såfremt de ikke har et alvorlig sykt barn.

 

 

 

Anonymous poster hash: 0a219...ecf

[Anyne]

Min tante valgte det da min fetter døde brått som 18 åring.. Det var litt rart syns jeg, å sitte å spise og småsnakke mens de gikk gjennom en av de verste dagene i livet sitt..

[Anonym bruker]

Nei jeg hadde ikke klart det.

 

Anonymous poster hash: c6d36...9e8

[Anonym bruker]

Er det grusomt å tenke på sånne ting? Da er jeg tydeligvis et grusomt menneske. For jeg har tenkt gjennom de fleste scenarioer for fremtiden, som jeg kan komme på.

Jeg har planer for hva og hvordan jeg skal håndtere kriser av ymse karakter. Om mannen dør, barna dør, foreldre dør, søsken, bestemor, venner osv. Om barna blir alvorlig syke eller havner i ulykker, jeg, mannen, venner osv..

Jeg planlegger og skriver lister for alle utenkelige ting. Jeg tenker gjennom alle mulige ting som kan skje og som har skjedd, analyserer osv, hjernen er i høygir.

Jeg er fullstendig klar over at det ikke nødvendigvis blir som jeg tenker, at sjansen er heller liten for at det har hjulpet å tenke på disse tingene.. Men det hjelper meg med å håndtere alle tankene, for de kommer uansett.

Hadde blitt minnestund til alle mine nærmeste, barna også. Ballonger og fargerike klær i begravelsen til barna. Det er godt å være sammen på slike dager, og jeg anser det som normalt å ha minnestund og samles etter en begravelse.

 

Anonymous poster hash: bb5bf...b9e

[Mamma`n til Will& Ailo]

Er det grusomt å tenke på sånne ting? Da er jeg tydeligvis et grusomt menneske. For jeg har tenkt gjennom de fleste scenarioer for fremtiden, som jeg kan komme på.

Jeg har planer for hva og hvordan jeg skal håndtere kriser av ymse karakter. Om mannen dør, barna dør, foreldre dør, søsken, bestemor, venner osv. Om barna blir alvorlig syke eller havner i ulykker, jeg, mannen, venner osv..

Jeg planlegger og skriver lister for alle utenkelige ting. Jeg tenker gjennom alle mulige ting som kan skje og som har skjedd, analyserer osv, hjernen er i høygir.

Jeg er fullstendig klar over at det ikke nødvendigvis blir som jeg tenker, at sjansen er heller liten for at det har hjulpet å tenke på disse tingene.. Men det hjelper meg med å håndtere alle tankene, for de kommer uansett.

Hadde blitt minnestund til alle mine nærmeste, barna også. Ballonger og fargerike klær i begravelsen til barna. Det er godt å være sammen på slike dager, og jeg anser det som normalt å ha minnestund og samles etter en begravelse.

 

Anonymous poster hash: bb5bf...b9e

Signerer denne.

[Anonym bruker]

Er det grusomt å tenke på sånne ting? Da er jeg tydeligvis et grusomt menneske. For jeg har tenkt gjennom de fleste scenarioer for fremtiden, som jeg kan komme på.

Jeg har planer for hva og hvordan jeg skal håndtere kriser av ymse karakter. Om mannen dør, barna dør, foreldre dør, søsken, bestemor, venner osv. Om barna blir alvorlig syke eller havner i ulykker, jeg, mannen, venner osv..

Jeg planlegger og skriver lister for alle utenkelige ting. Jeg tenker gjennom alle mulige ting som kan skje og som har skjedd, analyserer osv, hjernen er i høygir.

Jeg er fullstendig klar over at det ikke nødvendigvis blir som jeg tenker, at sjansen er heller liten for at det har hjulpet å tenke på disse tingene.. Men det hjelper meg med å håndtere alle tankene, for de kommer uansett.

Hadde blitt minnestund til alle mine nærmeste, barna også. Ballonger og fargerike klær i begravelsen til barna. Det er godt å være sammen på slike dager, og jeg anser det som normalt å ha minnestund og samles etter en begravelse.

 

Anonymous poster hash: bb5bf...b9e

Ikke grusom akkurat men litt paranoid kanskje 😂

 

Anonymous poster hash: d7c70...3c4

[Anonym bruker]

Er det grusomt å tenke på sånne ting? Da er jeg tydeligvis et grusomt menneske. For jeg har tenkt gjennom de fleste scenarioer for fremtiden, som jeg kan komme på.

Jeg har planer for hva og hvordan jeg skal håndtere kriser av ymse karakter. Om mannen dør, barna dør, foreldre dør, søsken, bestemor, venner osv. Om barna blir alvorlig syke eller havner i ulykker, jeg, mannen, venner osv..

Jeg planlegger og skriver lister for alle utenkelige ting. Jeg tenker gjennom alle mulige ting som kan skje og som har skjedd, analyserer osv, hjernen er i høygir.

Jeg er fullstendig klar over at det ikke nødvendigvis blir som jeg tenker, at sjansen er heller liten for at det har hjulpet å tenke på disse tingene.. Men det hjelper meg med å håndtere alle tankene, for de kommer uansett.

Hadde blitt minnestund til alle mine nærmeste, barna også. Ballonger og fargerike klær i begravelsen til barna. Det er godt å være sammen på slike dager, og jeg anser det som normalt å ha minnestund og samles etter en begravelse.

 

Anonymous poster hash: bb5bf...b9e

Må være slitsomt å være deg. Prøv å senke skuldrene. Lev litt..

 

 

 

Anonymous poster hash: 0a219...ecf

[Tyra79]

Er det grusomt å tenke på sånne ting? Da er jeg tydeligvis et grusomt menneske. For jeg har tenkt gjennom de fleste scenarioer for fremtiden, som jeg kan komme på.

Jeg har planer for hva og hvordan jeg skal håndtere kriser av ymse karakter. Om mannen dør, barna dør, foreldre dør, søsken, bestemor, venner osv. Om barna blir alvorlig syke eller havner i ulykker, jeg, mannen, venner osv..

Jeg planlegger og skriver lister for alle utenkelige ting. Jeg tenker gjennom alle mulige ting som kan skje og som har skjedd, analyserer osv, hjernen er i høygir.

Jeg er fullstendig klar over at det ikke nødvendigvis blir som jeg tenker, at sjansen er heller liten for at det har hjulpet å tenke på disse tingene.. Men det hjelper meg med å håndtere alle tankene, for de kommer uansett.

Hadde blitt minnestund til alle mine nærmeste, barna også. Ballonger og fargerike klær i begravelsen til barna. Det er godt å være sammen på slike dager, og jeg anser det som normalt å ha minnestund og samles etter en begravelse.

 

Anonymous poster hash: bb5bf...b9e

Du, da er vi like grusomme!!

 

Jeg har også gjennomgått ulike scenario i hodet og tenkt over konsekvens. Hvorfor? Fordi livet og livserfaring hittil har lært meg at det er nødvendig...! Selvfølgelig håper jeg for alt i verden at det ikke skjer, men livet har vist at det KAN skje...!

 

Til deg HI: Ja jeg ville hatt en minnestund etterpå. Jeg ville ha hørt så mye som mulig om barnet fra barnets venner. Så de på h*n på en annen måte? Viste h*n andre sider av seg selv? Dersom barnet hadde vært voksent, ville det kanskje også blitt gravøl? Håper jeg ALDRI må ta stilling til det på ordentlig. Men det er da ikke så uvanlig å tenke på slikt??!

[Anonym bruker]

Ja det tror jeg at jeg ville hatt dersom jeg var i form til det. Ser for meg spesielt hvis det var et ventet dødsfall (etter sykdom, kreft osv) ville det vært fint. Kanskje ikke like aktuelt etter et brått og uventet dødsfall da man kanskje enda er i sjokk og sliter med å håndtere det.

Min morfar har feks gitt beskjed om at han vil vi skal feire livet hans etter han er gått bort, og det synes jeg er en fin tanke uansett hvem det gjelder.

 

Anonymous poster hash: 3c9d1...782

[Anonym bruker]

Har mistet to barn, 8 mnd og 5 år. Vi hadde minnestund etter begge, med bare de vi så på som nærmeste familie og venner. Ikke for alle altså..

Å gravlegge sine barn er ubeskrivelig tungt, og det var ikke mulig for oss å reise hjem og være alene rett etter begravelsen.

Det var verdige minnestunder begge to.

Ingen vet hvordan de reagerer på slikt før en står oppi det! Så umulig å tenke seg til hvordan man selv hadde gjort!

Men en trenger de man stoler på rundt seg, for det er ikke mulig å lukke sorgen!

 

Anonymous poster hash: 18456...223

[Anonym bruker]

Det ene dødsfallet var brått, det andre ikke.. Hadde ikke betydning for akkurat dette..

 

Anonymous poster hash: 18456...223