Hvor mange her jobber over 100 prosent?

[Anonym bruker]

Jeg jobber 100 prosent som vernepleier. Vurderer å ta en ekstrajobb i og med at mannen ikke jobber fullt akkurat nå...får dårlig samvittighet med tanke på ungene. At jeg blir mer borte. Men mer penger gavner jo alle...

 

Anonymous poster hash: 266df...b48

[Gjest Sekretøsa]

Jeg jobber mer enn 100 i den forstand at jeg jobber mye overtid. Jeg har "bare" 50 timer overtid i år da,pluss endel timer jeg har tatt ut i avspasering, mot mannens 280...

[Anonym bruker]

Jeg har ikke 100% jobb. Men studerer hvor det er mye praksis og oppgaver samtidig. Jeg har også fast helgestilling og tar ekstravakter uten om. Så enkelte uker er det flere timer enn 100% stilling jeg er borte. Jeg gjør dette for å klare å få fullført studie, samtidig som vi må få ting til å gå rundt rundt økonomisk. Jeg syntes det er grusomt å være borte fra barna så mye. For meg er det midlertidig, håper på 100% stilling etter endt studie, men det får holde. Men du må nesten vurdere om du føler at dere trenger de ekstra pengene. Hvis ikke hadde jeg nok heller hatt litt mindre penger og mer tid med barna.kommer selvsagt også an på hvor gamle barna er. Jobbe kan man gjøre når de blir voksne, eller så selvstendige at foreldre de ikke er så avhengige av foreldrene.

 

Anonymous poster hash: 60d00...c6d

[Anonym bruker]

Jeg gjorde det, siden jeg var butikksjef. Stillingen var på 100% men jeg jobbet jo en del mer enn det.

 

Mannen er selvstendig og jobber langt mer enn 100%

 

Det gikk greit helt til vi bestemte oss for å få tredje barnet. Da gikk ikke kabalen opp lenger og det ble for mye stress. Da gikk jeg ned i 80% stilling som assisterende butikksjef. Mannen jobber fremdeles like mye da.

 

Anonymous poster hash: b27ca...669

[Anonym bruker]

Jobber over 100%, men det er ikke frivillig.. Jobber veldig mye overtid pga kollega som stadig er syk/har syke barn/har div. private møter osv, samt at vi for tiden er underbemannet.. Har pågått over 2 år nå, så strikken er tøyd til maks for min del nå. Vurderer sterkt å bytte jobb. Barna er tross alt viktigere for meg jobben..

 

Anonymous poster hash: a6b30...b46

[Anonym bruker]

Jobber mye overtid, mellom 50-60 timer i uka. Men gjør mye på kvelden etter ungene er lagt, så det går ikke ut over dem.

 

Anonymous poster hash: 4a456...824

[Anonym bruker]

Både jeg og mannen jobbet ca 200 % hver før vi fikk barna. Når vi fikk første barnet så jobbet mannen min fortsatt 200 % og jeg 150 % etter permisjonen. Når barn nr 2 kom så innså vi at det ikke gikk og at barna ville lide av dette. Jeg ble hjemmeværende og mannen gikk ned til 100 %. Nå har vi 3 barn og venter nr 4. Mannen følte han fikk for lite tid med barna å nå jobber han 30 %.

Vi er strålende fornøyde med valget vårt, masse tid med barn og masse tid som familie. Økonomisk får vi det til å gå opp ved å bruke oppsparte midler, kontantstøtte og barnetrygd. Vi søker å får supplerende stønad de mnd det er mye utgifter, men det skjer kanskje 4 - 5 ganger i løpet av et år så det går helt fint.

 

Barna deres kommer ikke til å takke dere den dagen de blir store og dere har brukt oppveksten deres på jobb.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

[Anonym bruker]

Både jeg og mannen jobbet ca 200 % hver før vi fikk barna. Når vi fikk første barnet så jobbet mannen min fortsatt 200 % og jeg 150 % etter permisjonen. Når barn nr 2 kom så innså vi at det ikke gikk og at barna ville lide av dette. Jeg ble hjemmeværende og mannen gikk ned til 100 %. Nå har vi 3 barn og venter nr 4. Mannen følte han fikk for lite tid med barna å nå jobber han 30 %.

Vi er strålende fornøyde med valget vårt, masse tid med barn og masse tid som familie. Økonomisk får vi det til å gå opp ved å bruke oppsparte midler, kontantstøtte og barnetrygd. Vi søker å får supplerende stønad de mnd det er mye utgifter, men det skjer kanskje 4 - 5 ganger i løpet av et år så det går helt fint.

 

Barna deres kommer ikke til å takke dere den dagen de blir store og dere har brukt oppveksten deres på jobb.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Hæ? Dere velger å ha totalt 30% stilling for å være med barna? Det var da en voldsom overgang fra 400%? Folk flest får jo til å jobbe 100 da, selv med barn

 

 

Anonymous poster hash: 38e38...693

[Anonym bruker]

 

Både jeg og mannen jobbet ca 200 % hver før vi fikk barna. Når vi fikk første barnet så jobbet mannen min fortsatt 200 % og jeg 150 % etter permisjonen. Når barn nr 2 kom så innså vi at det ikke gikk og at barna ville lide av dette. Jeg ble hjemmeværende og mannen gikk ned til 100 %. Nå har vi 3 barn og venter nr 4. Mannen følte han fikk for lite tid med barna å nå jobber han 30 %.

Vi er strålende fornøyde med valget vårt, masse tid med barn og masse tid som familie. Økonomisk får vi det til å gå opp ved å bruke oppsparte midler, kontantstøtte og barnetrygd. Vi søker å får supplerende stønad de mnd det er mye utgifter, men det skjer kanskje 4 - 5 ganger i løpet av et år så det går helt fint.

 

Barna deres kommer ikke til å takke dere den dagen de blir store og dere har brukt oppveksten deres på jobb.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Hæ? Dere velger å ha totalt 30% stilling for å være med barna? Det var da en voldsom overgang fra 400%? Folk flest får jo til å jobbe 100 da, selv med barn

 

 

Anonymous poster hash: 38e38...693

Ja vi valgte det. Ja de fleste jobber 100 %, men de fleste har også alt for lite tid med sine egne barn. Mange barn har bedre kontakt med barnehagetantene enn med sine egne foreldre. Trist 😟

 

Vi er veldig fornøyde og glade for at vi tok det valget vi gjorde. Når barna blir større, når de blir tenåringer å ikke trenger oss like mye hele tiden, da skal vi tilbake i jobb igjen.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

[Syngensang]

 

 

Både jeg og mannen jobbet ca 200 % hver før vi fikk barna. Når vi fikk første barnet så jobbet mannen min fortsatt 200 % og jeg 150 % etter permisjonen. Når barn nr 2 kom så innså vi at det ikke gikk og at barna ville lide av dette. Jeg ble hjemmeværende og mannen gikk ned til 100 %. Nå har vi 3 barn og venter nr 4. Mannen følte han fikk for lite tid med barna å nå jobber han 30 %.

Vi er strålende fornøyde med valget vårt, masse tid med barn og masse tid som familie. Økonomisk får vi det til å gå opp ved å bruke oppsparte midler, kontantstøtte og barnetrygd. Vi søker å får supplerende stønad de mnd det er mye utgifter, men det skjer kanskje 4 - 5 ganger i løpet av et år så det går helt fint.

 

Barna deres kommer ikke til å takke dere den dagen de blir store og dere har brukt oppveksten deres på jobb.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Hæ? Dere velger å ha totalt 30% stilling for å være med barna? Det var da en voldsom overgang fra 400%? Folk flest får jo til å jobbe 100 da, selv med barn

 

 

Anonymous poster hash: 38e38...693

Ja vi valgte det. Ja de fleste jobber 100 %, men de fleste har også alt for lite tid med sine egne barn. Mange barn har bedre kontakt med barnehagetantene enn med sine egne foreldre. Trist 😟

 

Vi er veldig fornøyde og glade for at vi tok det valget vi gjorde. Når barna blir større, når de blir tenåringer å ikke trenger oss like mye hele tiden, da skal vi tilbake i jobb igjen.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Ja men viss de må søke supplerende støtte 4-5 gangar i året så går det jo ikkje rundt økonomisk? Eller misforsto eg deg? Syns det er merkelig å velge at kun ein av dykk jobbar og det er kun 30 %, viss ein må søke om ekstra midler ein gong i kvartalet? Stønader er for folk som ikkje har moglegheit til å skaffe seg pengar sjølv, vi har ikkje råd til at alle kan velge å ikkje greie seg sjølve berre fordi det passar dei best. Og born har godt av å lære at det er vanleg å tenke sine eigne pengar og greie seg sjølve. Ikkje at ein kan snylte på staten fordi det passar seg sånn.

 

Viss eg misforsto deg må eg berre beklage altså.

[MammantilNurket]

Jobber 100%, driver firma og har studert på fulltid i perioder

Fakturerer for 3000-4000 i måneden på firmaet.

Endret 28. desember 2015 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

 

Jobber 100%, driver firma og har studert på fulltid i perioder [

 

Hva slags firma driver du? Noe skolrerettet?

 

Anonymous poster hash: 2ce5f...8f3

[MammantilNurket]

 

 

Jobber 100%, driver firma og har studert på fulltid i perioder [

 

Hva slags firma driver du? Noe skolrerettet?

 

Anonymous poster hash: 2ce5f...8f3

 

Har en kunstpedagogisk utdannelse i "bunnen" og underviser i dette et par timer en kveld i uken

Godt betalt og veldig koselig.

Endret 28. desember 2015 av MammantilNurket

[Anonym bruker]

 

 

 

Både jeg og mannen jobbet ca 200 % hver før vi fikk barna. Når vi fikk første barnet så jobbet mannen min fortsatt 200 % og jeg 150 % etter permisjonen. Når barn nr 2 kom så innså vi at det ikke gikk og at barna ville lide av dette. Jeg ble hjemmeværende og mannen gikk ned til 100 %. Nå har vi 3 barn og venter nr 4. Mannen følte han fikk for lite tid med barna å nå jobber han 30 %.

Vi er strålende fornøyde med valget vårt, masse tid med barn og masse tid som familie. Økonomisk får vi det til å gå opp ved å bruke oppsparte midler, kontantstøtte og barnetrygd. Vi søker å får supplerende stønad de mnd det er mye utgifter, men det skjer kanskje 4 - 5 ganger i løpet av et år så det går helt fint.

 

Barna deres kommer ikke til å takke dere den dagen de blir store og dere har brukt oppveksten deres på jobb.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Hæ? Dere velger å ha totalt 30% stilling for å være med barna? Det var da en voldsom overgang fra 400%? Folk flest får jo til å jobbe 100 da, selv med barn

 

 

Anonymous poster hash: 38e38...693

Ja vi valgte det. Ja de fleste jobber 100 %, men de fleste har også alt for lite tid med sine egne barn. Mange barn har bedre kontakt med barnehagetantene enn med sine egne foreldre. Trist 😟

 

Vi er veldig fornøyde og glade for at vi tok det valget vi gjorde. Når barna blir større, når de blir tenåringer å ikke trenger oss like mye hele tiden, da skal vi tilbake i jobb igjen.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Ja men viss de må søke supplerende støtte 4-5 gangar i året så går det jo ikkje rundt økonomisk? Eller misforsto eg deg? Syns det er merkelig å velge at kun ein av dykk jobbar og det er kun 30 %, viss ein må søke om ekstra midler ein gong i kvartalet? Stønader er for folk som ikkje har moglegheit til å skaffe seg pengar sjølv, vi har ikkje råd til at alle kan velge å ikkje greie seg sjølve berre fordi det passar dei best. Og born har godt av å lære at det er vanleg å tenke sine eigne pengar og greie seg sjølve. Ikkje at ein kan snylte på staten fordi det passar seg sånn.

 

Viss eg misforsto deg må eg berre beklage altså.

Jo vi får det jo til å gå rundt, vi har alltid sunn og god mat, barna har alt de trenger pluss endel mer, de får være med på aktiviteter og vi drar på ferier og opplevelser sammen. Vi mener det viktigste er tid med barna disse årene som de er små og har ikke dårlig samvittighet for at vi i perioder med høye utgifter får litt hjelp fra nav. Vi skal jo begynne å jobbe når barna blir større så da blir det betalt tilbake til staten via skatten vi da betaler.

 

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

[Anonym bruker]

Jeg jobber ca 170 %. Har vanlig 8 - 16 jobb, henter I bhg og på skole, spiser middag, legger unger, og drar på jobb igjen.. det går en periode, men tenker å si opp ekstrajobben etter sommeren 2016.. jeg er litt for sliten og distrahert, alltid på farten til noe annet, lander aldri riktig helt på sofaen med de små...

 

Anonymous poster hash: 0f77c...354

[Syngensang]

 

 

 

 

Både jeg og mannen jobbet ca 200 % hver før vi fikk barna. Når vi fikk første barnet så jobbet mannen min fortsatt 200 % og jeg 150 % etter permisjonen. Når barn nr 2 kom så innså vi at det ikke gikk og at barna ville lide av dette. Jeg ble hjemmeværende og mannen gikk ned til 100 %. Nå har vi 3 barn og venter nr 4. Mannen følte han fikk for lite tid med barna å nå jobber han 30 %.

Vi er strålende fornøyde med valget vårt, masse tid med barn og masse tid som familie. Økonomisk får vi det til å gå opp ved å bruke oppsparte midler, kontantstøtte og barnetrygd. Vi søker å får supplerende stønad de mnd det er mye utgifter, men det skjer kanskje 4 - 5 ganger i løpet av et år så det går helt fint.

 

Barna deres kommer ikke til å takke dere den dagen de blir store og dere har brukt oppveksten deres på jobb.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Hæ? Dere velger å ha totalt 30% stilling for å være med barna? Det var da en voldsom overgang fra 400%? Folk flest får jo til å jobbe 100 da, selv med barn

 

 

Anonymous poster hash: 38e38...693

Ja vi valgte det. Ja de fleste jobber 100 %, men de fleste har også alt for lite tid med sine egne barn. Mange barn har bedre kontakt med barnehagetantene enn med sine egne foreldre. Trist 😟

 

Vi er veldig fornøyde og glade for at vi tok det valget vi gjorde. Når barna blir større, når de blir tenåringer å ikke trenger oss like mye hele tiden, da skal vi tilbake i jobb igjen.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Ja men viss de må søke supplerende støtte 4-5 gangar i året så går det jo ikkje rundt økonomisk? Eller misforsto eg deg? Syns det er merkelig å velge at kun ein av dykk jobbar og det er kun 30 %, viss ein må søke om ekstra midler ein gong i kvartalet? Stønader er for folk som ikkje har moglegheit til å skaffe seg pengar sjølv, vi har ikkje råd til at alle kan velge å ikkje greie seg sjølve berre fordi det passar dei best. Og born har godt av å lære at det er vanleg å tenke sine eigne pengar og greie seg sjølve. Ikkje at ein kan snylte på staten fordi det passar seg sånn.

 

Viss eg misforsto deg må eg berre beklage altså.

Jo vi får det jo til å gå rundt, vi har alltid sunn og god mat, barna har alt de trenger pluss endel mer, de får være med på aktiviteter og vi drar på ferier og opplevelser sammen. Vi mener det viktigste er tid med barna disse årene som de er små og har ikke dårlig samvittighet for at vi i perioder med høye utgifter får litt hjelp fra nav. Vi skal jo begynne å jobbe når barna blir større så da blir det betalt tilbake til staten via skatten vi da betaler.

 

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Men den skatten de har betalt og skal betale dekkjer jo alt de allereie får, som skule, delvis bhg, helsetjenester osb, nav er ikkje som ein slags reservekonto de kan bruke av når de har lyst.

 

Også er eg dessuten litt nysgjerrig på korleis nav kan gå med på å betale ut pengar til dykk om de driv og reiser på ferier og opplevingar i tillegg (kanskje de bur i telt på fjellet, det veit jo ikkje eg nok om, men ellers kostar et jo litt det og).

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Både jeg og mannen jobbet ca 200 % hver før vi fikk barna. Når vi fikk første barnet så jobbet mannen min fortsatt 200 % og jeg 150 % etter permisjonen. Når barn nr 2 kom så innså vi at det ikke gikk og at barna ville lide av dette. Jeg ble hjemmeværende og mannen gikk ned til 100 %. Nå har vi 3 barn og venter nr 4. Mannen følte han fikk for lite tid med barna å nå jobber han 30 %.

Vi er strålende fornøyde med valget vårt, masse tid med barn og masse tid som familie. Økonomisk får vi det til å gå opp ved å bruke oppsparte midler, kontantstøtte og barnetrygd. Vi søker å får supplerende stønad de mnd det er mye utgifter, men det skjer kanskje 4 - 5 ganger i løpet av et år så det går helt fint.

 

Barna deres kommer ikke til å takke dere den dagen de blir store og dere har brukt oppveksten deres på jobb.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Hæ? Dere velger å ha totalt 30% stilling for å være med barna? Det var da en voldsom overgang fra 400%? Folk flest får jo til å jobbe 100 da, selv med barn

 

 

Anonymous poster hash: 38e38...693

Ja vi valgte det. Ja de fleste jobber 100 %, men de fleste har også alt for lite tid med sine egne barn. Mange barn har bedre kontakt med barnehagetantene enn med sine egne foreldre. Trist 😟

 

Vi er veldig fornøyde og glade for at vi tok det valget vi gjorde. Når barna blir større, når de blir tenåringer å ikke trenger oss like mye hele tiden, da skal vi tilbake i jobb igjen.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Ja men viss de må søke supplerende støtte 4-5 gangar i året så går det jo ikkje rundt økonomisk? Eller misforsto eg deg? Syns det er merkelig å velge at kun ein av dykk jobbar og det er kun 30 %, viss ein må søke om ekstra midler ein gong i kvartalet? Stønader er for folk som ikkje har moglegheit til å skaffe seg pengar sjølv, vi har ikkje råd til at alle kan velge å ikkje greie seg sjølve berre fordi det passar dei best. Og born har godt av å lære at det er vanleg å tenke sine eigne pengar og greie seg sjølve. Ikkje at ein kan snylte på staten fordi det passar seg sånn.

 

Viss eg misforsto deg må eg berre beklage altså.

Jo vi får det jo til å gå rundt, vi har alltid sunn og god mat, barna har alt de trenger pluss endel mer, de får være med på aktiviteter og vi drar på ferier og opplevelser sammen. Vi mener det viktigste er tid med barna disse årene som de er små og har ikke dårlig samvittighet for at vi i perioder med høye utgifter får litt hjelp fra nav. Vi skal jo begynne å jobbe når barna blir større så da blir det betalt tilbake til staten via skatten vi da betaler.

 

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Så det er altså VI som betaler gildet deres! Eller er du så dum at du tror at skatten dere skal betale senere dekker skolegang, lege- og ev. sykehusutgifter etc. etc. for fire unger?!! 😂😂😂

 

Anonymous poster hash: 1e792...409

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

Både jeg og mannen jobbet ca 200 % hver før vi fikk barna. Når vi fikk første barnet så jobbet mannen min fortsatt 200 % og jeg 150 % etter permisjonen. Når barn nr 2 kom så innså vi at det ikke gikk og at barna ville lide av dette. Jeg ble hjemmeværende og mannen gikk ned til 100 %. Nå har vi 3 barn og venter nr 4. Mannen følte han fikk for lite tid med barna å nå jobber han 30 %.

Vi er strålende fornøyde med valget vårt, masse tid med barn og masse tid som familie. Økonomisk får vi det til å gå opp ved å bruke oppsparte midler, kontantstøtte og barnetrygd. Vi søker å får supplerende stønad de mnd det er mye utgifter, men det skjer kanskje 4 - 5 ganger i løpet av et år så det går helt fint.

 

Barna deres kommer ikke til å takke dere den dagen de blir store og dere har brukt oppveksten deres på jobb.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Hæ? Dere velger å ha totalt 30% stilling for å være med barna? Det var da en voldsom overgang fra 400%? Folk flest får jo til å jobbe 100 da, selv med barn

 

 

Anonymous poster hash: 38e38...693

Ja vi valgte det. Ja de fleste jobber 100 %, men de fleste har også alt for lite tid med sine egne barn. Mange barn har bedre kontakt med barnehagetantene enn med sine egne foreldre. Trist 😟

 

Vi er veldig fornøyde og glade for at vi tok det valget vi gjorde. Når barna blir større, når de blir tenåringer å ikke trenger oss like mye hele tiden, da skal vi tilbake i jobb igjen.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Ja men viss de må søke supplerende støtte 4-5 gangar i året så går det jo ikkje rundt økonomisk? Eller misforsto eg deg? Syns det er merkelig å velge at kun ein av dykk jobbar og det er kun 30 %, viss ein må søke om ekstra midler ein gong i kvartalet? Stønader er for folk som ikkje har moglegheit til å skaffe seg pengar sjølv, vi har ikkje råd til at alle kan velge å ikkje greie seg sjølve berre fordi det passar dei best. Og born har godt av å lære at det er vanleg å tenke sine eigne pengar og greie seg sjølve. Ikkje at ein kan snylte på staten fordi det passar seg sånn.

 

Viss eg misforsto deg må eg berre beklage altså.

Jo vi får det jo til å gå rundt, vi har alltid sunn og god mat, barna har alt de trenger pluss endel mer, de får være med på aktiviteter og vi drar på ferier og opplevelser sammen. Vi mener det viktigste er tid med barna disse årene som de er små og har ikke dårlig samvittighet for at vi i perioder med høye utgifter får litt hjelp fra nav. Vi skal jo begynne å jobbe når barna blir større så da blir det betalt tilbake til staten via skatten vi da betaler.

 

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Men den skatten de har betalt og skal betale dekkjer jo alt de allereie får, som skule, delvis bhg, helsetjenester osb, nav er ikkje som ein slags reservekonto de kan bruke av når de har lyst.

 

Også er eg dessuten litt nysgjerrig på korleis nav kan gå med på å betale ut pengar til dykk om de driv og reiser på ferier og opplevingar i tillegg (kanskje de bur i telt på fjellet, det veit jo ikkje eg nok om, men ellers kostar et jo litt det og).

Men kjære vene da.... Vi får kun supplerende hjelp de mnd det er ekstra store utgifter som for eksempel en høy strømregning, årsavgift på bil ( de dekker dette da vi er avhengig av bil grunnet jobben til mannen og barna) de hjelper til med litt ekstra ved høytider. Utenom dette så klarer vi oss veldig bra selv og nav vet da ikke hvordan ferier vi drar på? Vi pleier å dra til utlandet i 3 uker hver sommer og det blir ikke så dyrt da min mor eier hus i det landet vi pleier å dra til.

Men helt ærlig så gidder jeg ikke å forsvare vårt valg lengere, vi har tatt et velg om å få barn og vi har tatt et valg om å ta vare på de selv istedenfor å sette de i barnehage. Vi har tatt et valg som er bra for vår familie og jobb får vi mange år til senere. God jul 🎄

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

[Anonym bruker]

Hva er supplerende hjelp?

 

Anonymous poster hash: 6608e...c90

[Miamimom]

Hva er supplerende hjelp?

 

Anonymous poster hash: 6608e...c90

Sosialstønad.

[Anonym bruker]

 

Hva er supplerende hjelp?Anonymous poster hash: 6608e...c90

Sosialstønad.

Takk.

 

 

Anonymous poster hash: 6608e...c90

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Både jeg og mannen jobbet ca 200 % hver før vi fikk barna. Når vi fikk første barnet så jobbet mannen min fortsatt 200 % og jeg 150 % etter permisjonen. Når barn nr 2 kom så innså vi at det ikke gikk og at barna ville lide av dette. Jeg ble hjemmeværende og mannen gikk ned til 100 %. Nå har vi 3 barn og venter nr 4. Mannen følte han fikk for lite tid med barna å nå jobber han 30 %.

Vi er strålende fornøyde med valget vårt, masse tid med barn og masse tid som familie. Økonomisk får vi det til å gå opp ved å bruke oppsparte midler, kontantstøtte og barnetrygd. Vi søker å får supplerende stønad de mnd det er mye utgifter, men det skjer kanskje 4 - 5 ganger i løpet av et år så det går helt fint.

 

Barna deres kommer ikke til å takke dere den dagen de blir store og dere har brukt oppveksten deres på jobb.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Hæ? Dere velger å ha totalt 30% stilling for å være med barna? Det var da en voldsom overgang fra 400%? Folk flest får jo til å jobbe 100 da, selv med barn

 

 

Anonymous poster hash: 38e38...693

Ja vi valgte det. Ja de fleste jobber 100 %, men de fleste har også alt for lite tid med sine egne barn. Mange barn har bedre kontakt med barnehagetantene enn med sine egne foreldre. Trist 😟

 

Vi er veldig fornøyde og glade for at vi tok det valget vi gjorde. Når barna blir større, når de blir tenåringer å ikke trenger oss like mye hele tiden, da skal vi tilbake i jobb igjen.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Ja men viss de må søke supplerende støtte 4-5 gangar i året så går det jo ikkje rundt økonomisk? Eller misforsto eg deg? Syns det er merkelig å velge at kun ein av dykk jobbar og det er kun 30 %, viss ein må søke om ekstra midler ein gong i kvartalet? Stønader er for folk som ikkje har moglegheit til å skaffe seg pengar sjølv, vi har ikkje råd til at alle kan velge å ikkje greie seg sjølve berre fordi det passar dei best. Og born har godt av å lære at det er vanleg å tenke sine eigne pengar og greie seg sjølve. Ikkje at ein kan snylte på staten fordi det passar seg sånn.

 

Viss eg misforsto deg må eg berre beklage altså.

Jo vi får det jo til å gå rundt, vi har alltid sunn og god mat, barna har alt de trenger pluss endel mer, de får være med på aktiviteter og vi drar på ferier og opplevelser sammen. Vi mener det viktigste er tid med barna disse årene som de er små og har ikke dårlig samvittighet for at vi i perioder med høye utgifter får litt hjelp fra nav. Vi skal jo begynne å jobbe når barna blir større så da blir det betalt tilbake til staten via skatten vi da betaler.

 

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Men den skatten de har betalt og skal betale dekkjer jo alt de allereie får, som skule, delvis bhg, helsetjenester osb, nav er ikkje som ein slags reservekonto de kan bruke av når de har lyst.

 

Også er eg dessuten litt nysgjerrig på korleis nav kan gå med på å betale ut pengar til dykk om de driv og reiser på ferier og opplevingar i tillegg (kanskje de bur i telt på fjellet, det veit jo ikkje eg nok om, men ellers kostar et jo litt det og).

Men kjære vene da.... Vi får kun supplerende hjelp de mnd det er ekstra store utgifter som for eksempel en høy strømregning, årsavgift på bil ( de dekker dette da vi er avhengig av bil grunnet jobben til mannen og barna) de hjelper til med litt ekstra ved høytider. Utenom dette så klarer vi oss veldig bra selv og nav vet da ikke hvordan ferier vi drar på? Vi pleier å dra til utlandet i 3 uker hver sommer og det blir ikke så dyrt da min mor eier hus i det landet vi pleier å dra til.

Men helt ærlig så gidder jeg ikke å forsvare vårt valg lengere, vi har tatt et velg om å få barn og vi har tatt et valg om å ta vare på de selv istedenfor å sette de i barnehage. Vi har tatt et valg som er bra for vår familie og jobb får vi mange år til senere. God jul 🎄

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Du har jo frekkhetens nådegave. Sjelden jeg har møtt noen med så dårlig moral. Noen må faktisk jobbe mer og se barna sine mindre for å finansiere dere.

 

Anonymous poster hash: 1e792...409

[Anonym bruker]

Jobber ca 125%. Ansatt i 100% stilling og jobber noen timer om kveldene med egen bedrift i tillegg.

 

Tre barn.

 

Anonymous poster hash: a9f9d...960

[Anonym bruker]

 

 

 

 

 

 

Både jeg og mannen jobbet ca 200 % hver før vi fikk barna. Når vi fikk første barnet så jobbet mannen min fortsatt 200 % og jeg 150 % etter permisjonen. Når barn nr 2 kom så innså vi at det ikke gikk og at barna ville lide av dette. Jeg ble hjemmeværende og mannen gikk ned til 100 %. Nå har vi 3 barn og venter nr 4. Mannen følte han fikk for lite tid med barna å nå jobber han 30 %.

Vi er strålende fornøyde med valget vårt, masse tid med barn og masse tid som familie. Økonomisk får vi det til å gå opp ved å bruke oppsparte midler, kontantstøtte og barnetrygd. Vi søker å får supplerende stønad de mnd det er mye utgifter, men det skjer kanskje 4 - 5 ganger i løpet av et år så det går helt fint.

Barna deres kommer ikke til å takke dere den dagen de blir store og dere har brukt oppveksten deres på jobb. Anonymous poster hash: 325f6...47e

Hæ? Dere velger å ha totalt 30% stilling for å være med barna? Det var da en voldsom overgang fra 400%? Folk flest får jo til å jobbe 100 da, selv med barn Anonymous poster hash: 38e38...693

Ja vi valgte det. Ja de fleste jobber 100 %, men de fleste har også alt for lite tid med sine egne barn. Mange barn har bedre kontakt med barnehagetantene enn med sine egne foreldre. Trist

Vi er veldig fornøyde og glade for at vi tok det valget vi gjorde. Når barna blir større, når de blir tenåringer å ikke trenger oss like mye hele tiden, da skal vi tilbake i jobb igjen. Anonymous poster hash: 325f6...47e

Ja men viss de må søke supplerende støtte 4-5 gangar i året så går det jo ikkje rundt økonomisk? Eller misforsto eg deg? Syns det er merkelig å velge at kun ein av dykk jobbar og det er kun 30 %, viss ein må søke om ekstra midler ein gong i kvartalet? Stønader er for folk som ikkje har moglegheit til å skaffe seg pengar sjølv, vi har ikkje råd til at alle kan velge å ikkje greie seg sjølve berre fordi det passar dei best. Og born har godt av å lære at det er vanleg å tenke sine eigne pengar og greie seg sjølve. Ikkje at ein kan snylte på staten fordi det passar seg sånn.

Viss eg misforsto deg må eg berre beklage altså.

Jo vi får det jo til å gå rundt, vi har alltid sunn og god mat, barna har alt de trenger pluss endel mer, de får være med på aktiviteter og vi drar på ferier og opplevelser sammen. Vi mener det viktigste er tid med barna disse årene som de er små og har ikke dårlig samvittighet for at vi i perioder med høye utgifter får litt hjelp fra nav. Vi skal jo begynne å jobbe når barna blir større så da blir det betalt tilbake til staten via skatten vi da betaler. Anonymous poster hash: 325f6...47e

Men den skatten de har betalt og skal betale dekkjer jo alt de allereie får, som skule, delvis bhg, helsetjenester osb, nav er ikkje som ein slags reservekonto de kan bruke av når de har lyst.

Også er eg dessuten litt nysgjerrig på korleis nav kan gå med på å betale ut pengar til dykk om de driv og reiser på ferier og opplevingar i tillegg (kanskje de bur i telt på fjellet, det veit jo ikkje eg nok om, men ellers kostar et jo litt det og).

Men kjære vene da.... Vi får kun supplerende hjelp de mnd det er ekstra store utgifter som for eksempel en høy strømregning, årsavgift på bil ( de dekker dette da vi er avhengig av bil grunnet jobben til mannen og barna) de hjelper til med litt ekstra ved høytider. Utenom dette så klarer vi oss veldig bra selv og nav vet da ikke hvordan ferier vi drar på? Vi pleier å dra til utlandet i 3 uker hver sommer og det blir ikke så dyrt da min mor eier hus i det landet vi pleier å dra til.

Men helt ærlig så gidder jeg ikke å forsvare vårt valg lengere, vi har tatt et velg om å få barn og vi har tatt et valg om å ta vare på de selv istedenfor å sette de i barnehage. Vi har tatt et valg som er bra for vår familie og jobb får vi mange år til senere. God jul Anonymous poster hash: 325f6...47e

Hvis man mottar supplerende hjelp - som jeg nå vet er sosialstønad, så går det vel ikke rundt! Må man ikke være helt skrapa blakk for å få sosialstønad? Man kan vel ikke ha oppsparte midler og få sosialstønad?

 

Hvis jeg var så blakk at jeg måtte få hjelp på sosialen, hadde jeg uten tvil økt arbeidsmengden min! Jeg trodde ingen frivillig ville sette seg i den posisjonen. For meg er økonomisk trygghet, noe jeg ikke alltid har hatt, og noe jeg i dag jobber veldig hardt for å ha. Særlig for barnas skyld.

 

Anonymous poster hash: 6608e...c90

[Anonym bruker]

 

 

Både jeg og mannen jobbet ca 200 % hver før vi fikk barna. Når vi fikk første barnet så jobbet mannen min fortsatt 200 % og jeg 150 % etter permisjonen. Når barn nr 2 kom så innså vi at det ikke gikk og at barna ville lide av dette. Jeg ble hjemmeværende og mannen gikk ned til 100 %. Nå har vi 3 barn og venter nr 4. Mannen følte han fikk for lite tid med barna å nå jobber han 30 %.

Vi er strålende fornøyde med valget vårt, masse tid med barn og masse tid som familie. Økonomisk får vi det til å gå opp ved å bruke oppsparte midler, kontantstøtte og barnetrygd. Vi søker å får supplerende stønad de mnd det er mye utgifter, men det skjer kanskje 4 - 5 ganger i løpet av et år så det går helt fint.

 

Barna deres kommer ikke til å takke dere den dagen de blir store og dere har brukt oppveksten deres på jobb.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Hæ? Dere velger å ha totalt 30% stilling for å være med barna? Det var da en voldsom overgang fra 400%? Folk flest får jo til å jobbe 100 da, selv med barn

 

 

Anonymous poster hash: 38e38...693

Ja vi valgte det. Ja de fleste jobber 100 %, men de fleste har også alt for lite tid med sine egne barn. Mange barn har bedre kontakt med barnehagetantene enn med sine egne foreldre. Trist 😟

 

Vi er veldig fornøyde og glade for at vi tok det valget vi gjorde. Når barna blir større, når de blir tenåringer å ikke trenger oss like mye hele tiden, da skal vi tilbake i jobb igjen.

 

Anonymous poster hash: 325f6...47e

Tull!

Gå og legg deg, trollemor!

 

Anonymous poster hash: 594dc...b13