Hvordan la bekymringer gå over i glede??

[cathrine26]

Jeg er endelig gravid med ivf , med fryseforsøk nr 2, 1 negativt ferskforsøk , 1 frysesforsøk endt i SA, men nå sitter spiren, er 12+4 har hatt to UL som har bekreftet at alt er bare bra , siste UL for 2 uker siden og da sjekke gynokologen meg og at livmoren var vokst, og ALT var bare bra .. I går på juleaften morgen sa vi det til vår datter 😊, MEN jeg klarer ikke å venne meg til at jeg er gravid, jeg føler litt glede men mye bekymringer ..Hvordan/når skal jeg klarer å slappe av å glede meg ,.har bare lyst å grave meg ned fram til sommeren og helst ikke fortelle noe til noen, men på den andre siden så har jeg lyst å rope det ut til hele verden ..

 

Er det flere som har hatt denne følesen? Hva gjør jeg får å bedre dette , har hatt lite symptomer hele veien, MYE trøtthet og sliten(vuderer å få gradert sjukemld etter jul) men eller greit ..

 

Og når kommer magen? Min har kommet litt men fortsatt denne her "fiskebolle" magen ..

Skal på UL igjen på mandag, og vet jo innerst inne at alt er greit , men går stadig å tenker på MA? Har sikkert litt å gjøre med min fortid,mange SA, en svangerskap utenfor livmoren (hvor jeg også måtte fjerne begge eggledere fordi de var så full av infeksjon og betennelse)

[Stompen80]

Disse bekymringene ser dessverre ut til å være mer regelen enn unntaket, i hvert fall for oss ivf'ere. Bekymringene for om det skal gå bra forsvinner ikke, men avtar for hver måned og når man kjenner de daglige sparkene så har man daglig bekreftelse på liv. Månedene før er dessverre tøffe. Hold ut, det blir lettere, og du har jo klart en graviditet tidligere med tanke på at du har en liten datter

[kite]

Jeg skjønner utrolig godt hvordan du har det! Vi har prøvd i flere år uten hell og uten at noen finner ut hva som er galt. På 2. fersk satt spiren (håper vi). En tidlig ul var litt for tidlig og det var vanskelig å se hjerte. MEN legen så to store plommesekker. Jeg har helt panikk. Veksler mellom å tro det er MA pga små embryo, og lykkerus fordi det er tvillinger. Jeg klarer ikke være glad og føler jeg kaster bort uker jeg burde vært lykkelig.

Håpet er at jevnlige ul'er vil holde meg oppdatert. Og jo lengre det går, jo tryggere er det jo!

Tror de fleste her inne er i samme båt som deg. Redde og nervøse og takknemlige og frynsete. Kan ikke annet enn å lytte til kroppen. Det sier som regel i fra hvis noe er galt ❤️

[Bare blåbær]

Etter flere traumariske og vonde år, ble vi endelig gravid på 2. Ivf

Sliter med å tørre å være glad. Er så utrolig redd for å miste igjen.

Er 7+6 i dag, sist mistet jeg 9+4.

 

Klarer ikke å tro at dette går bra.

 

Håpet er veldig sterkt.

Ønsker å sette meg ned og bare smile og være lykkelig. Men tørr ikke.