Ungene krangler HELE tiden - blir koko

[Anonym bruker]

Jeg er så møkklei. Har tre barn, og to av de er i tottene på hverandre HELE tiden. Den ene er bare sur og tverr uansett hva lillesøster sier, og lillesøster blir drittsur på storesøster. Lillebror oppfører seg som han lyshårede gutten i Knoll og Tott og gjør "aldri" noe galt. Det er han selvsagt veldig flink til å påpeke når jeg prøver å snakke til søstrene. "Jeg krangler ikke" eller "Jeg gjør ikke sånt". Lillesøster oppfører seg som om hun er vant til å få alt i hele verden, enda hun absolutt ikke er bortskjemt, hun bare tror hun er det. Hun har noen utfordringer mtp aggresjon og er henvist til PPT. Ikke at det hjelper en dritt å bare være henvist, men det er jo bare å håpe på at man snart får time. 

Hun blir sint for alt; men aller mest om hun ikke får ting hun har lyst på som.. brus.. godteri eller hva enn hun måtte ønske seg til en hver tid. Hun sladrer mye. Storesøster sladrer helt vanvittig mye på lillesøster også. De krangler om.. ALT! 

Å gjøre hyggelige ting med barna? Glem det. Det blir alltid tull allikevel. Skal vi på kino? Jo, da blir det sutring om filmen. Alltid et eller annet.

Er de hver for seg eller bare en, er det null problem. Lillebror krangler aldri. Søstrene kan til en viss grad være venner hvis lillebror ikke er her, men de krangler jo da også.

De klarer overhodet ikke rydde, som om de bare ikke har evnen. Selv om skole og barnehage sier de er kjempeflinke til dette. Skal de rydde ender det ofte opp med at en rydder, og da kommer den som rydder og klager fordi de andre ikke rydder, og så blir det sutring. 

Ca 90% av kranglene kunne vært unngått om de hadde oppført seg litt mer raust. Det er krangling stort sett om ting. Spesielt ting ingen av de bryr seg om før noen ser på det. Resten av kranglene er stort sett også bare piss, type "Hun så på meg". 

Jeg har forsøkt alle gode råd i hele verden og jeg har alltid forsøkt å lære de å være rause, greie og snille med hverandre, men når de tre er samlet går det tydeligvis ikke. 

Nå skal vi snart bake pepperkaker, noe de "gleder" seg masse til. Problemet er bare at jeg overhodet ikke gleder meg siden vi allerede denne dagen har vært igjennom en million krangler. Jeg sendte alle tre til å gå ut en tur eller finne på noe på rommene sine, men det gikk fem minutter før de braket sammen. Jeg sa til de for ti minutter siden at det blir ikke pepperkakebaking før dere har ryddet og klart å være venner i 15 min. Nå mens jeg skriver har selvsagt minste  vært ute og tystet på eldste, og eldste sutret fordi yngste sladrer så mye.

 

Jeg er så drittlei denne sutringen, sladringen, hoveringen og oppførselen. Jeg er alene med dem, og far er ikke inne i bildet annet enn svært korte besøk med beskyttet tilsyn. Mye av oppførselen kommer av at søstrene er sykt sjalu på hverandre. Far har alltid forskjellsbehandlet de og holdt igjen goder og ikke vræt grei, og det er noe som går igjen i krangler;

"Lillesøster får ALDRI kjeft av pappa" hvis jeg irettesetter eldste. Da må jeg si at "Men her får faktisk alle konsekvenser og ingen kan oppførse seg som de vil". Da b lir hun sur, for hun har lenge brukt det at pappa alltid kjefter på henne som et fripass for å unngå å få "kjeft". I tillegg er det vanskelig for meg å bruke ordet "kjeft" for det får de veldig sjeldent. Det fungerer ikke med kjeft, men det fungerer ikke med prating lenger heller. 

 

Ble jo surrete og rotete dette, men jeg er så sliten av denne evinnelige kranglingen, og nå er det snart jul. Julen i år blir jo ikke optimal grunnet situasjon med far, men vi forsøker jo å gjøre det beste ut av det. Alle barna sier jo hver for seg at de skulle ønske de ikke kranglet så mye. Men ingen av de ser ut til å ville gjøre NOE med det.

Utenom lillebror da, noe han selvsagt nevner hele tiden og da til slutt ender opp med at søstrene blir drittsure på han fordi han står der og forteller hvor snill og flink han er. Hoho. 

 

Eldste nekter jo stort sett å se hvilken rolle hun har i en konflikt med lillesøster. Lillesøster på sin side nekter å si unnskyld om hun har gjort noe med mindre hun får godteri eller lignende. Det får hun jo ikke og da blir hun RASENDE. 

Det føles helt håpløst. Føler meg nesten som en elendig pedagog, har brukt alle triks fra COS, PMTO og alt jeg har lært via jobben min, men det vil seg bare ikke. 

 

folk sier at det er normalt at søsken krangler. Derfor hater jeg at naboen min har tre barn i vesentlig forskjellig alder som ALDRI krangler. I alle fall ikke som jeg hører om.

 

Det hjelper jo lite at søsknene er veldig forskjellig og har få like interesser... Men alle liker å bake da. Vi får bare se hvor morsom denne bakingen skal bli, sist vi bakte pepperkaker endte det selvsagt opp med dramatikk da lillesøster spiste en deigbit og det fant ikke storesøster seg i... For det var jo helt kritisk for henne... Jeg blir sprø!! 

 

Det er jo en fattig t røst at de oppfører seg som fine unger når de er med andre. Får ofte høre at de er så snille, søte, godt oppdratt og rause og ord som prososial hagler fra skolen. Det er jo fint det da. Men kunne de ikke bare en gang eller to oppført seg litt som om de var borte her hjemme også???

 

takk for at du leste min utblåsning§!

Anonymous poster hash: 1ba55...826

[Anonym bruker]

Har de hvert sitt rom? Her måtte vi innføre regler om at de måtte være på hvert sitt rom hvis de ikke klarer å leke sammen. Og hvis de vil være alene, må de gå på rommet sitt. Funket faktisk overraskende bra, virket rett og slett som om de trenger litt tid fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: e83f3...851

[Anonym bruker]

Har de hvert sitt rom? Her måtte vi innføre regler om at de måtte være på hvert sitt rom hvis de ikke klarer å leke sammen. Og hvis de vil være alene, må de gå på rommet sitt. Funket faktisk overraskende bra, virket rett og slett som om de trenger litt tid fra hverandre.

 

Anonymous poster hash: e83f3...851

Det har de vettu, og det er det de får beskjed om her og. Likefullt kan jeg ikke låse de inne på rommet, og spesielt søstrene har ikke vett på å la hverandre være. Typisk situasjon;

Barna blir bedt om å gå på hvert sitt rom og få litt pause. Sutring fordi en av de vil være med den de ikke kranglet med. Går sure på rom.

Storesøster kommer ut etter et minutt for hun har funnet noe som tilhører lillesøster på HENNES rom og er drittsur fordi det har INGENTING på hennes rom å gjøre. Ofte går hun ikke til meg Seff, men direkte til lillesøster og spør sånn

'Hvorfor putter du de tingene på rommet mitt?' Og så krangler de igjen.

 

De er jo drittlei hverandre ofte og det skjønner jeg!!!

 

 

 

Anonymous poster hash: 1ba55...826

[Anonym bruker]

Her er det også bare krangling. To gutter. Like før jeg legger meg selv inn på Psykiatrisk. Kan jo bli gal av dette her.

 

Anonymous poster hash: c0c17...806

[Anonym bruker]

Her er det også bare krangling. To gutter. Like før jeg legger meg selv inn på Psykiatrisk. Kan jo bli gal av dette her.

 

Anonymous poster hash: c0c17...806

Kan jeg bli med??? Jeg forstår jo ikke dette!!

 

Jeg sa til de i går at hva ER DETTE??! Hvordan klarer dere dette?????

 

Så sier eldste

 

'Vel, hvordan klarer du å se på ar 'Mari'(min beste venn) ikke spiser pinnekjøtt på julaften men ribbe i stedet??'

 

Tydeligvis HELT NORMALT å bare detaljstyre alle andre liv, og det er faktisk det de er; syke kontrollfriker!!!!

 

 

Anonymous poster hash: 1ba55...826

[Anonym bruker]

Jeg er nå på toalettet mens bakingen går sin umakne gang. Det har vært drama rundt hvor noen legger form, kjevle osv. Lillesøster klarte Touche storesøster sin deig med kjevle så da ble det bråk selvsagt.

Helt naturlig å bli drittsur for.

 

Anonymous poster hash: 1ba55...826

[Anonym bruker]

 

Her er det også bare krangling. To gutter. Like før jeg legger meg selv inn på Psykiatrisk. Kan jo bli gal av dette her.

 

Anonymous poster hash: c0c17...806

Kan jeg bli med??? Jeg forstår jo ikke dette!!

 

Jeg sa til de i går at hva ER DETTE??! Hvordan klarer dere dette?????

 

Så sier eldste

 

'Vel, hvordan klarer du å se på ar 'Mari'(min beste venn) ikke spiser pinnekjøtt på julaften men ribbe i stedet??'

 

Tydeligvis HELT NORMALT å bare detaljstyre alle andre liv, og det er faktisk det de er; syke kontrollfriker!!!!

 

 

Anonymous poster hash: 1ba55...826

Bli med 👍😊

 

 

Anonymous poster hash: c0c17...806

[Anonym bruker]

Nå oppsøker jeg snart et bedehusmiljø som ikke feirer jul eller som praktiserer å leve som på 1700-tallet.

Jeg satte brett nr4 i ovnen, og når jeg kom tilbake til pepperkakebaking satt de i sofaen og spilte minecraft. Spurte de om vi skulle kjevle ut resten?

Nei, kunne gjøre det i morgen, nå ville de slappe av litt. JAVEL.

Det går ett minutt og så har selvsagt 'gullgutten' ødelagt huset til storesøster i minecraft, med vilje og viten, og hun er kjempesur. Så da ødelegger hun hans. Jeg skjønner ikke noe av det drittspillet og sier at det er jo bare et spill og nå er de sure på meg selvsagt. Så nå har de jo en felles fiende, den dumme mora deres som ikke forstår at det drittspillet er selve livets vann.

 

Jeg blir jo sinnssyk av dette!

 

Det helt syke oppi det hele er at i går drev vi med diverse aktiviteter, jeg ville selvsagt dø hele tiden, og de kranglet konstant. Da kvelden kom og vi endelig ble enige om en film så satt de og snakket om hvor koselig de hadde hatt det hele dagen med bowling og pizzabaking. HÆ?? Dette er det verste jeg hører!! De krangler og viser generell misnøye og det er jo alt annet enn koselig, men selv har de en salgs oppfattning av at det var sykt hyggelig og gøy

Når skal vi på bowling igjen?

Vel, det blir neste gang jeg er gal nok til å tro at vi skal ha det gøy igjen.

 

Anonymous poster hash: 1ba55...826

[Den perfekte mor, påan igjen]

Jeg skjønner akkurat hva du mener! Et spetakkel her også. Og de får på ingen måte goder av kranglingen selv, det viktigste er at de ødelegger for den andre. Koste hva det koste vil. Jeg blir så lei!!

 

Men så kom jeg på at jeg ville lage et belønningssystem. Det gikk kort og greit ut på å være greie, det var fire regler som skulle følges: 

 

• Være høflige mot hverandre

• Svare hverandre ordentlig

• hjelpe hverandre

• være omsorgsfulle mot hverandre

Når de begynte med noe spetakkel så spurte jeg hvilken av de fire reglene de følte at de fulgte nå. Da hentet de seg inn igjen. For ikke å kunne ødelegge direkte for den andre var dette et felles opplegg, dvs begge måtte følge reglene for å få premie. 

 

Opplegget må jo tilpasses, her brukte jeg var det et klistremerke pr dag med oppnådd premie, og når de hadde fått åtte skulle vi på bowling sammen. Veldig viktig å holde alt annet utenfor. Trassing, dårlig humør osv må de ikke straffes for, jeg la kun vekt på god oppførsel mot hverandre. Opplegget kan jo heller utvides ved behov.

 

Det hjalp enormt, det var akkurat som at det bare var en uvane som måtte snus, for det har vært mye bedre etterpå.

[Anonym bruker]

Jeg har forsøkt det, haha. Men de er back to normal ganske raskt.

 

Etterhvert er jeg også blitt drittlei av å skulle belønne folkeskikk - for det er rett og slett det de ikke har for hverandre.

 

Veldig ofte når vi hadde et felles prosjekt så gikk alltid EN inn for å ødelegge for de to andre. Det hjelper liksom ikke.

 

Alle sier 'det er normalt, vi kranglet også', men jeg har to søsken selv og vi var faktisk ikke sånn!!! Når vi først kranglet var det fordi det VAR noe og vi kranglet også på en mye bedre måte:p

 

Fra gårsdagens handling om godteri, smågodt selvsagt;

Eldste; jeg vil også ha colasmokk

Meg; ja så ta det da

Eldste: ja for Minste fikk det. Jeg liker det ikke men jeg skal ha det

Meg; jaha? Men hvorfor skal du kjøpe godteri du ikke liker?

Eldste: fordi hun har det vel

Meg: ja og så?

Eldste: egentlig vil jeg ha mere melkepletter

 

Etterhvert viste det seg at hun ville ha LIKE MANGE colasmokker fordi søsteren tok nesten bare colasmokker. Hun kunne ikke tenke seg å ta mer av det hun selv likte???? Det handler alltid om å ha like mye - gjerne av ting de ikke liker fordi den andre har det

 

Det er krangling bare for å krangle. Nå har mellomste besøk av en kompis, og jentene har isfront mot hverandre.

 

Jeg foreslo at vi skulle dra på butikken og så lage middag sammen men det var ikke vits i, for de ville ikke ha samme mat. Jeg spurte om vi ikke kunne lage noe alle likte sammen, men det ville de ikke for de ville ikke ha det??????

 

Jeg sa greit, men da lager jeg medisterkaker for det liker jeg. Da ville de selvsagt ha det alle sammen og laget en krangel om hvem som likte det best. Jeg forstår det ikke

 

Evig tissekonkurranse

 

Anonymous poster hash: 1ba55...826

[Anonym bruker]

det er selvsagt lov å være i dårlig humør, det straffer jeg ikke. Problemet her er at eldste har blitt veldig flink til å si at hun har en dårlig dag, og derfor føler seg plaget av alt. Mest av lillesøster da. Lillebror kan stort sett gjøre som han vil, og det mener begge søsknene at han kan.

 

Bare det å skulle spise på McDonald's er noe jeg unngår fordi det alltid blir støy.

 

Jeg hadde gledet meg til juleferie men sånn som dette ligger an er det like før jeg bare avlyser hele greia.

 

 

 

Anonymous poster hash: 1ba55...826

[Guttaboys]

Aiaiai...kjenner meg igjen her!! Har to gutter på 4 og 6 år. Viljesterke, og dere misjon her i livet er å terge broren sin. Hvilket de lykkes med hver gang de prøver.

 

Gleder meg til julaften, samtidig som jeg vet det blir mange kamper mellom oss voksne og dem.

[Anonym bruker]

Uff det er så fælt når det er blitt sånn. Det føles så utakknemlig ut av de også, det er jo det verste. Jeg føler de til tider oppfører seg som uoppdragne drittunger som får alt de peker på. Forstår ikke hvordan de har blitt sånn.

 

Av og til forsøker jeg å gjøre noe hyggelig med bare en av de hvis det går, slik at alle skal få en dag med bare meg men det blir det også bråk av... Uffffffff

 

Anonymous poster hash: 1ba55...826

[Anonym bruker]

Og det som gjør meg egentlig veldig trist er jo at JEG kan ikke ta med meg barna på noe uten at de skal krangle eller sutre, men ALLE ANDRE kan kose seg med dem. Jeg vil også kose meg med barna!!!!!

 

Anonymous poster hash: 1ba55...826

[Gjest Antarctica]

Syns du skal slutte å spørre dem om deres mening, lure på hva de vil og generelt være så mye på tilbudssiden som du virker å være. Si "slå av spillet, vi lager pepperkaker!" hvis du har bestemt at det er det dere skal. Lag medisterkaker, og vil de ikke ha det, så sier du "ok, da blir det flere på meg". Kampen om godteriet besvarer du selvsagt med at "jaja, spis gjerne de smokkene du syns er vonde, det er selvsagt bare dumt, men du velger selv".

 

Og så tror jeg du skal være litt mer hands-on i konfliktløsningssituasjonene. Hvis barn A går inn til barn B når de er sendt på hvert sitt rom, selv om det er for å legge på plass Bs ting: stopp henne. Send henne tilbake, gi henne en bærepose og si: der kan du legge alle ting som du mener ikke hører til. Så fordeler vi det etterpå. Men du går ikke ut herfra og lager krangel!

Stopp alle tilløp som kan aksellerere, og vær nøye med å påpeke "slik snakker man ikke til andre!" når de starter med å kjefte. Knip det ved rota!