Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #1 Skrevet 13. desember 2015 Har de 2 måneder ferie, høstferie, juleferie og påskeferie? Anonymous poster hash: 3f8c4...0b3
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #2 Skrevet 13. desember 2015 Da jeg jobbet på universitetet hadde vi verken høstferie eller vinterferie. Vi hadde sommerferie, men kortere enn på barneskolen og vi fulgte ikke skoleruta. Jeg jobbet til 22.desember og begynte igjen 3.nyttårsdag. Hadde 4 ukers sommerferie og fri på røddager i påsken. Anonymous poster hash: b9c61...b22
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #3 Skrevet 13. desember 2015 Varierer fra mellom studier og de ulike universitetene. Undervisningen er jo bare en del av stillingen, det er de færreste som underviser fulltid! Det er stort sett delt mellom forskning, undervisning og administrasjon. De fleste har jo en relativt fleksibel hverdag, men det er langt fra et skoleår. Og nei, professorer har langt fra like "mye"(eller tilsvarende lagt opp) "ferie"/avspasering som en lærer. Som student hadde jeg aldri høstferie eller vinterferie, varierende lang juleferie, og veldig varierende lang sommerferie. Påskeferie har de aller fleste. Anonymous poster hash: 8532b...7fa
sug lut Skrevet 13. desember 2015 #4 Skrevet 13. desember 2015 En professor er i liten grad en lærer og i stor grad en forsker. Undervisningsbyrden er liten, men ferieåret er normalt - dvs man har fem uker ferie i året, ingen garanti for høst- eller vinterferie, nei, det avhenger av når det evt ligger undervisningsfrie uker.
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #5 Skrevet 13. desember 2015 Takk for alle svar Anonymous poster hash: 3f8c4...0b3
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #6 Skrevet 13. desember 2015 Nei, de har fem ferieuker som alle andre. De må fordeles på jul, påske, sommer og ellers når man vil ha fri. Minst 50% av arbeidstiden skal gå til forskning, så det er jo nok å gjøre selv om studentene har tatt ferie. Hilsen en som jobber på universitet Anonymous poster hash: 56c25...f25
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #7 Skrevet 13. desember 2015 Hva med hægskolelektorer? Anonymous poster hash: 75e9a...368
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #8 Skrevet 13. desember 2015 Hva med hægskolelektorer? Anonymous poster hash: 75e9a...368 Likt som universitetet. Barneskole er barneskole, høyere utdanning noe helt annet. Det er derfor det kalles skolerute for barneskolen. Høyskolelektor er man når man ikke har kompetanse og erfaring nok til å bli professor. De færreste er vel i 100% jobb som høyskolelektor, de fleste har en eller annen prosent i tillegg til vanlig jobb. Anonymous poster hash: 8532b...7fa
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #9 Skrevet 13. desember 2015 Når jeg gikk på høyskolen så hadde vi fri i vinter- og høstferieukene. Det var fordi foreleserne prøvde å legge ferie eller avspasering til de ukene. På universitetet var ikke dette like opplagt, men vi hadde som regel forelesningsfri de ukene, men måtte levere inn oppgaver etc som vanlig. Anonymous poster hash: 2e627...fa0
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #10 Skrevet 13. desember 2015 Hva med hægskolelektorer? Anonymous poster hash: 75e9a...368 Likt som universitetet. Barneskole er barneskole, høyere utdanning noe helt annet. Det er derfor det kalles skolerute for barneskolen. Høyskolelektor er man når man ikke har kompetanse og erfaring nok til å bli professor. De færreste er vel i 100% jobb som høyskolelektor, de fleste har en eller annen prosent i tillegg til vanlig jobb. Anonymous poster hash: 8532b...7fa Uttal deg om noe du kan neste gang. Anonymous poster hash: 57662...355
aanonym Skrevet 13. desember 2015 #11 Skrevet 13. desember 2015 (endret) Hva med hægskolelektorer? Anonymous poster hash: 75e9a...368 Likt som universitetet. Barneskole er barneskole, høyere utdanning noe helt annet. Det er derfor det kalles skolerute for barneskolen. Høyskolelektor er man når man ikke har kompetanse og erfaring nok til å bli professor. De færreste er vel i 100% jobb som høyskolelektor, de fleste har en eller annen prosent i tillegg til vanlig jobb. Anonymous poster hash: 8532b...7fa Oi, du er på bærtur! Kortversjonen: Høgskole- eller universitetslektor er en undervisningsstilling på høgskole eller universitet. Kun krav om hovedfag/mastergrad. For å bli professor må du først ta en doktorgrad/ph.d. og deretter kvalifisere deg til førsteamanuensis. Etter mange år og mange publikasjoner kan du bli bedømt som professorkompetent. Professor er en forskerstilling (selv om de også underviser). Endret 13. desember 2015 av aanonym
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #12 Skrevet 13. desember 2015 Hva med hægskolelektorer? Anonymous poster hash: 75e9a...368 Likt som universitetet. Barneskole er barneskole, høyere utdanning noe helt annet. Det er derfor det kalles skolerute for barneskolen. Høyskolelektor er man når man ikke har kompetanse og erfaring nok til å bli professor. De færreste er vel i 100% jobb som høyskolelektor, de fleste har en eller annen prosent i tillegg til vanlig jobb. Anonymous poster hash: 8532b...7fa Oi, du er på bærtur! Kortversjonen: Høgskole- eller universitetslektor er en undervisningsstilling på høgskole eller universitet. Kun krav om hovedfag/mastergrad. For å bli professor må du først ta en doktorgrad/ph.d. og deretter kvalifisere deg til førsteamanuensis. Etter mange år og mange publikasjoner kan du bli bedømt som professorkompetent. Professor er en forskerstilling (selv om de også underviser). Nettopp. For letthets skyld kan man si at høgskolelektoren har store mengder undervisning og kanskje 20% forskning og utvikling, mens professoren har 80% forskning. Anonymous poster hash: 57662...355
aanonym Skrevet 13. desember 2015 #13 Skrevet 13. desember 2015 Hva med hægskolelektorer? Anonymous poster hash: 75e9a...368 Likt som universitetet. Barneskole er barneskole, høyere utdanning noe helt annet. Det er derfor det kalles skolerute for barneskolen. Høyskolelektor er man når man ikke har kompetanse og erfaring nok til å bli professor. De færreste er vel i 100% jobb som høyskolelektor, de fleste har en eller annen prosent i tillegg til vanlig jobb. Anonymous poster hash: 8532b...7fa Oi, du er på bærtur! Kortversjonen: Høgskole- eller universitetslektor er en undervisningsstilling på høgskole eller universitet. Kun krav om hovedfag/mastergrad. For å bli professor må du først ta en doktorgrad/ph.d. og deretter kvalifisere deg til førsteamanuensis. Etter mange år og mange publikasjoner kan du bli bedømt som professorkompetent. Professor er en forskerstilling (selv om de også underviser). Nettopp. For letthets skyld kan man si at høgskolelektoren har store mengder undervisning og kanskje 20% forskning og utvikling, mens professoren har 80% forskning. Anonymous poster hash: 57662...355 Og ikke minst er dette vanligvis helt vanlige 100% stillinger, ikke noe du gjør i tillegg til annen jobb. (Finnes unntak)
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #14 Skrevet 13. desember 2015 Når jeg gikk på høyskolen så hadde vi fri i vinter- og høstferieukene. Det var fordi foreleserne prøvde å legge ferie eller avspasering til de ukene. På universitetet var ikke dette like opplagt, men vi hadde som regel forelesningsfri de ukene, men måtte levere inn oppgaver etc som vanlig. Anonymous poster hash: 2e627...fa0 NÅR du gikk på høyskolen? At det var, sa du? Som i hver gang du gikk på høyskolen, altså? Prøv med DA du gikk på høyskolen, du. Anonymous poster hash: 77189...751
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #15 Skrevet 13. desember 2015 Har de 2 måneder ferie, høstferie, juleferie og påskeferie? Anonymous poster hash: 3f8c4...0b3 Hvem i all verden har to måneder ferie OG høst-, jule- og påskeferie? Anonymous poster hash: 77189...751
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #16 Skrevet 13. desember 2015 Har de 2 måneder ferie, høstferie, juleferie og påskeferie? Anonymous poster hash: 3f8c4...0b3 Hvem i all verden har to måneder ferie OG høst-, jule- og påskeferie? Anonymous poster hash: 77189...751 Lærere på barneskolen har jo avspasering. Ordla meg litt feil der, men du skjønte det nok egentlig. Anonymous poster hash: 3f8c4...0b3
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #17 Skrevet 13. desember 2015 Så lektorer på vgs har heller ikke to måneder avspasering? Anonymous poster hash: 3f8c4...0b3
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #18 Skrevet 13. desember 2015 Har de 2 måneder ferie, høstferie, juleferie og påskeferie? Anonymous poster hash: 3f8c4...0b3 Hvem i all verden har to måneder ferie OG høst-, jule- og påskeferie? Anonymous poster hash: 77189...751 Lærere på barneskolen har jo avspasering. Ordla meg litt feil der, men du skjønte det nok egentlig. Anonymous poster hash: 3f8c4...0b3 Lærere har fire uker og en dag ferie, de. Så du ordla deg ikke litt feil engang, du bomma faktisk på skiva, til og med. Anonymous poster hash: 77189...751
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #19 Skrevet 13. desember 2015 Har de 2 måneder ferie, høstferie, juleferie og påskeferie? Anonymous poster hash: 3f8c4...0b3 Hvem i all verden har to måneder ferie OG høst-, jule- og påskeferie? Anonymous poster hash: 77189...751 Lærere på barneskolen har jo avspasering. Ordla meg litt feil der, men du skjønte det nok egentlig. Anonymous poster hash: 3f8c4...0b3 Lærere har fire uker og en dag ferie, de. Så du ordla deg ikke litt feil engang, du bomma faktisk på skiva, til og med. Anonymous poster hash: 77189...751 Tror du at du klarer å irritere meg så tar du feil. Anonymous poster hash: 3f8c4...0b3
aanonym Skrevet 13. desember 2015 #20 Skrevet 13. desember 2015 Lærere har vel avtalefestet fem ukers ferie, de som resten av offentlig sektor -har de ikke?
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #21 Skrevet 13. desember 2015 Har de 2 måneder ferie, høstferie, juleferie og påskeferie? Anonymous poster hash: 3f8c4...0b3 Hvem i all verden har to måneder ferie OG høst-, jule- og påskeferie? Anonymous poster hash: 77189...751 Lærere på barneskolen har jo avspasering. Ordla meg litt feil der, men du skjønte det nok egentlig. Anonymous poster hash: 3f8c4...0b3 Lærere har fire uker og en dag ferie, de. Så du ordla deg ikke litt feil engang, du bomma faktisk på skiva, til og med. Anonymous poster hash: 77189...751 Tror du at du klarer å irritere meg så tar du feil. Anonymous poster hash: 3f8c4...0b3 Å irritere deg er så absolutt ikke hensikten. Jeg bedriver bare litt folkeopplysning, og forteller noe de aller fleste etter hvert kan. 😃 Anonymous poster hash: 77189...751
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #22 Skrevet 13. desember 2015 Hva med hægskolelektorer? Anonymous poster hash: 75e9a...368 Likt som universitetet. Barneskole er barneskole, høyere utdanning noe helt annet. Det er derfor det kalles skolerute for barneskolen. Høyskolelektor er man når man ikke har kompetanse og erfaring nok til å bli professor. De færreste er vel i 100% jobb som høyskolelektor, de fleste har en eller annen prosent i tillegg til vanlig jobb. Anonymous poster hash: 8532b...7fa Oi, du er på bærtur! Kortversjonen: Høgskole- eller universitetslektor er en undervisningsstilling på høgskole eller universitet. Kun krav om hovedfag/mastergrad. For å bli professor må du først ta en doktorgrad/ph.d. og deretter kvalifisere deg til førsteamanuensis. Etter mange år og mange publikasjoner kan du bli bedømt som professorkompetent. Professor er en forskerstilling (selv om de også underviser). På hvilken måte er det jeg tar feil....? Du sier jo akkurat det samme, man man må jobbe seg opp til professor, dvs at man er lektor når man starter sin akademiske karriere. (Jeg er forresten ansatt som timelærer på en høyskole, så jeg har et stykke igjen Hadde jeg vært 100 % ansatt i den stillingen ville jeg hatt kompetanse svarende til en høyskolelærer/helt på grensen til lektor; https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskrift-om-ansettelse-og-opprykk-i-und/id92640/). Innen for mitt fagfelt (helse) er de færreste vitenskapelig ansatte ansatt i 100 % akademisk stilling. De aller aller fleste har en kombinert klinisk og akademisk stilling, enten 100 % klinikker og inntil 20 % akademia (og de fleste mindre enn 20 %), eller 50-50 klinikk og forskning/undervisning. Kun noen få er ansatt i 100 % vitenskapelig stilling, og de er nesten uten unntak professorkompetente. Anonymous poster hash: 8532b...7fa
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #23 Skrevet 13. desember 2015 Hva med hægskolelektorer? Anonymous poster hash: 75e9a...368 Likt som universitetet. Barneskole er barneskole, høyere utdanning noe helt annet. Det er derfor det kalles skolerute for barneskolen. Høyskolelektor er man når man ikke har kompetanse og erfaring nok til å bli professor. De færreste er vel i 100% jobb som høyskolelektor, de fleste har en eller annen prosent i tillegg til vanlig jobb. Anonymous poster hash: 8532b...7fa Oi, du er på bærtur! Kortversjonen: Høgskole- eller universitetslektor er en undervisningsstilling på høgskole eller universitet. Kun krav om hovedfag/mastergrad. For å bli professor må du først ta en doktorgrad/ph.d. og deretter kvalifisere deg til førsteamanuensis. Etter mange år og mange publikasjoner kan du bli bedømt som professorkompetent. Professor er en forskerstilling (selv om de også underviser). På hvilken måte er det jeg tar feil....? Du sier jo akkurat det samme, man man må jobbe seg opp til professor, dvs at man er lektor når man starter sin akademiske karriere. (Jeg er forresten ansatt som timelærer på en høyskole, så jeg har et stykke igjen Hadde jeg vært 100 % ansatt i den stillingen ville jeg hatt kompetanse svarende til en høyskolelærer/helt på grensen til lektor; https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/forskrift-om-ansettelse-og-opprykk-i-und/id92640/). Innen for mitt fagfelt (helse) er de færreste vitenskapelig ansatte ansatt i 100 % akademisk stilling. De aller aller fleste har en kombinert klinisk og akademisk stilling, enten 100 % klinikker og inntil 20 % akademia (og de fleste mindre enn 20 %), eller 50-50 klinikk og forskning/undervisning. Kun noen få er ansatt i 100 % vitenskapelig stilling, og de er nesten uten unntak professorkompetente. Anonymous poster hash: 8532b...7fa En høgskoleLÆRER har en liten fireårig grunnutdannelse. Og det kan godt hende du har småprosentstillinger der du jobber, men da snakker vi om en lekehøyskole, der sykepleiere og denslags leker at de får en akademisk grad mens de fremdeles i bunn og grunn er praktikere. Du er jo knapt kvalifisert til å være timelærer, er det så dårlig rekruttering hos dere? Ordentlige høyskoler har ordentlige ansatte. Anonymous poster hash: 57662...355
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #24 Skrevet 13. desember 2015 Hva med hægskolelektorer? Anonymous poster hash: 75e9a...368 Likt som universitetet. Barneskole er barneskole, høyere utdanning noe helt annet. Det er derfor det kalles skolerute for barneskolen. Høyskolelektor er man når man ikke har kompetanse og erfaring nok til å bli professor. De færreste er vel i 100% jobb som høyskolelektor, de fleste har en eller annen prosent i tillegg til vanlig jobb. Anonymous poster hash: 8532b...7fa Oi, du er på bærtur! Kortversjonen: Høgskole- eller universitetslektor er en undervisningsstilling på høgskole eller universitet. Kun krav om hovedfag/mastergrad. For å bli professor må du først ta en doktorgrad/ph.d. og deretter kvalifisere deg til førsteamanuensis. Etter mange år og mange publikasjoner kan du bli bedømt som professorkompetent. Professor er en forskerstilling (selv om de også underviser). Nettopp. For letthets skyld kan man si at høgskolelektoren har store mengder undervisning og kanskje 20% forskning og utvikling, mens professoren har 80% forskning. Anonymous poster hash: 57662...355 Nei, professoren har oftest ca 50-50 med forskning og undervisning. Anonymous poster hash: 118ef...cfc
Anonym bruker Skrevet 13. desember 2015 #25 Skrevet 13. desember 2015 Hva med hægskolelektorer? Anonymous poster hash: 75e9a...368 Likt som universitetet. Barneskole er barneskole, høyere utdanning noe helt annet. Det er derfor det kalles skolerute for barneskolen. Høyskolelektor er man når man ikke har kompetanse og erfaring nok til å bli professor. De færreste er vel i 100% jobb som høyskolelektor, de fleste har en eller annen prosent i tillegg til vanlig jobb. Anonymous poster hash: 8532b...7fa Oi, du er på bærtur! Kortversjonen: Høgskole- eller universitetslektor er en undervisningsstilling på høgskole eller universitet. Kun krav om hovedfag/mastergrad. For å bli professor må du først ta en doktorgrad/ph.d. og deretter kvalifisere deg til førsteamanuensis. Etter mange år og mange publikasjoner kan du bli bedømt som professorkompetent. Professor er en forskerstilling (selv om de også underviser). Nettopp. For letthets skyld kan man si at høgskolelektoren har store mengder undervisning og kanskje 20% forskning og utvikling, mens professoren har 80% forskning. Anonymous poster hash: 57662...355 Nei, professoren har oftest ca 50-50 med forskning og undervisning. Anonymous poster hash: 118ef...cfc Det vil nok variere. Her er det snakk om 4 timer undervisning pr uke, og siden den er forskningsbasert er det en svært liten prosentdel av stillingen som ikke er forskning eller formidling av samme forskning. Anonymous poster hash: 57662...355
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå