Jeg mistrives så etter at vi flyttet...

[Anonym bruker]

For tre uker siden flyttet vi tilbake til kommunen jeg og mannen kommer ifra. Vi har bodd nærme Oslo i henholdsvis 7 og 13 år. Vi har barn, og ønsker at de skal vokse opp med besteforeldre og annen familie nærmere seg.

Hele prosessen med salg av bolig, kjøp av ny, pakking, oppussing og flytting var over på under tre mnd. Nå sitter jeg her og klarer virkelig ikke å trives. Verken med huset eller plassen. Jeg er syk, og legene mener det kan ta tid før jeg får arbeidsevne. Mannen er på jobb, jeg er hjemme med barn som ikke har fått bhgplass før etter nyttår. Etter jobb skal mannen være sosial. Alt vi må gjøre av vasking, rydding og arbeid med huset vi kjøpte står på meg nå. Han mener jeg kan få hjelp av foreldrene våre, men de har jo også jobber og et liv utenom jobb.

Nå er jeg helt på felgen etter tre uker med dette, blir jo aldri ferdig når jeg bare har et par timer til rådighet på kvelden. Kroppen min har helsemessige begrensninger så det er ikke så lett å plutselig stå alene med alt.

Jeg vil bare "hjem" igjen. Gråter av sinne og frustrasjon hver kveld, og føler meg i grunn ganske teit. Tenker at det går seg sikkert til, at det blir bedre etterhvert når ting faller mer på plass. Hele dagen går jeg å holder masken foran barna, jeg ønsker at de skal føle glede over å ha flyttet hit.

Jeg vêr ikke hva jeg vil med dette, bare få det ut et sted.....

Jeg er livredd forbi bli deprimert her, og kjenner at jeg ikke klarer å glede meg over dette her. Jeg var klar over at det ville bli litt omstilling i begynnelsen, men ikke på den måten her....

 

Anonymous poster hash: e4995...530

[Anonym bruker]

Hvorfor i alle dager skal mannen din være sosial etter jobb?!??!!? Du får ta det med ro og ikke planlegg å gjøre så mye før ungene begynner i barnehage. Det tar litt tid å "falle på plass" i ny bolig. Gi deg selv litt tid og be mannen din om å hjelpe til!

 

Anonymous poster hash: 1544b...f73

[Anonym bruker]

Når jeg leser det du skriver, så tenker jeg at dette ikke handler så mye om å trives på et nytt sted som å trives i forholdet? Mannen din prioriterer åpenbart seg selv foran deg i en situasjon der du har det tøft. 

Anonymous poster hash: ec200...d8a

[Anonym bruker]

Mannen din må prioritere annerledes, spesielt frem til barna får barnehageplass.

 

Anonymous poster hash: 67276...21f

[Anonym bruker]

Enig med de som sier at du og mannen må få prioriteringene i forholdet og hjemmet i orden. Pr. i dag prioriterer ikke mannen hverken forholdet eller familien/hjemmet og han skulker unna alt arbeidet med flyttingen.

 

Still krav til ham - og bestill time til familievernkontoret!

Anonymous poster hash: 28508...37f

[Anonym bruker]

Nå høres det ikke ut som det er bare flyttinga som er problemet.. Vil bare si at da vi flyttet var det med stor sorg..ville jo flytte men da dagen nærmet seg ble angret jeg mer og mer. Slet sikkelig I starten, syntes alt var pyton. Først nå, etter 3 år, er det bedre og jeg kjenner at denne plassen etterhvert virkelig kan føles som hjemme. Barna følte seg hjemme etter kun få mnd:)

 

Anonymous poster hash: 35a45...7c0

[Anonym bruker]

Huff, dette høres ut som meg for et år siden. Jeg ble dessverre ordentlig deprimert etterhvert. Skulle ønske jeg hadde tatt tak i ting før det gikk så langt. Jeg jobbet da, men trivdes ikke i ny jobb. Det går bedre i ny by nå ett pr etter, men jeg savner fortsatt "hjemme" hver dag..

 

Snakk med mannen din! Å flytte inn i nytt hus skal jo være et felles prosjekt! Og tre uker er ikke lang tid så det er jo mulig du kommer til å trives etterhvert. Forsøk å komme inn i lokalmiljøet. Venner og familie rundt seg er nok den beste medisin mot depresjon.

 

Lykke til!! Håper du får det bedre med tiden!

 

Anonymous poster hash: 8a03f...374

[soleia]

Dette handlar vel meir om forholdet til mannen enn om at de har flytta. 

Det er no vel du som har gått heime heile dagen som treng å vere sosial på ettermiddagen?  Det er ikkje rett at du som er sjuk skal sitte att med jobben, medan han stikk vekk frå familien sin.  De må nok ha ein alvorsprat.

Det vert sikkert betre når ungane kjem i barnehagen og de byrjar å få eit nettverk av andre familiar.

[Anonym bruker]

Du har nesten akkurat flyttet, og du er helt sikkert sliten etter all pakking, sortering og flytting.

Det er helt vanlig å bli "deprimert" ved store skiftninger i livet. Å flytte kan settes på samme linje som dødsfall, kjærlighetssorg osv. dere har gjort noe stort i livet deres, flyttet fra livet dere har bygd opp i mange år på østlandet. Klart du er trist og sliten. Du kommer nok til å få det bedre ettehvert

Mannen din er sikkert bare lykkelig for å være "hjemme" og forhåpentligvis roer han seg når han har fått løpt fra seg .

Du må snakke med han

Kan han ikke feks gå til venner noen kvelder når dere har lagt barn? Så kan du sette beina høyt og kose deg

 

 

Anonymous poster hash: d1143...d1b

[Anonym bruker]

Hvorfor skal mannen være sosial etter jobb? De fleste med barn prioriterer barna og familien i tida utenfor jobb. Skjønner om det er en gang i blant (sånn en gang annenhver uke kanskje), men flere ganger i uka er ikke greit.

 

Anonymous poster hash: 3ef13...085