Har du egen familie og bor i samme hus som mor/far eller svigermor?

[Anonym bruker]

Det gjør nemlig vi!

Vi bor i generasjonsbolig, sammen med min mor.

Dette gir diverse utfordringer for oss i hverdagen, blant annet fordi hun er alene og ikke har vært i jobb på flere år, hun nærmer seg slutten på 60 årene.

Vi har bodd slik noen år og det har vært mye positivt med det, også for vår datter på 5 år som er vant med å ha mormor i nærheten. Vi bruker henne veldig sjelden som barnevakt, siden hun elsker å fortelle (les: skryte) til andre hva hun gjør for familien sin. Men det hender og er jo selvsagt veldig fint og trygt.

Selv om vi har hver sin ytterdør, står hun inne hos oss rett som det er, uten å ringe på først.

Hun er også voldsom på at vi skal dele alt mulig og kan fint finne på og kjøpe ting som hun mener vi trenger, men som ikke er tilfelle, feks diverse matvarer, bare fordi...

Min samboer er en meget tålmodig mann og han har sjelden sagt noe, men nå begynner han å bli rimelig lei hele opplegget, han også. Hun er innom hver dag, opptil flere ganger for dagen... Dersom hun ikke kommer inn en dag, er hun enten syk eller jeg sagt noe skjevt dagen i forveien.

For min del har det gått så langt at jeg stort sett bare er irritert på henne og føler ikke at hun er min mor, som jeg skal kunne stole på og være glad i. Sånn har det forsåvidt vært de siste 10-15 årene, men nå er jeg bare lei og irritert på hele henne. Hvordan i all verden skal dette kunne fungere, uten at vi flytter... Da må jo hun også flytte, så...

 

Det hadde vært veldig kjekt å høre fra andre i lignende situasjoner, om hvordan dere har det og hvordan dere løser diverse hverdagslige utfordringer. Og kanskje et godt råd eller to?!

 

Tenk å kunne gå naken fra badet til soverommet i sitt eget hus, det hadde vært digg det!

Eller være hjemme fra jobb en dag, uten å måtte få selskap, eller bli utspurt om grunnen

Eller ha sex midt på dagen, dersom jenten er på besøk hos venner!?!?

Crazy å forestille seg! Sukk

 

Anonymous poster hash: 14aef...1ca

 

Anonymous poster hash: 14aef...1ca

[Anonym bruker]

Vi bodde i noen PR i en generasjonsbolig med mine foreldre. Hadde egen inngang, men hadde en dør mellom vært kjøkken og deres ene stue som vi brukte fritt. I grunnen var det svært uproblematisk, og egentlig ganske fint. Hadde i grunnen ingenting å klage på. Vi var en happy storfamilie. Men nå er vi litt utradisjonelle av oss... Mine foreldre var veldig unge da de fikk meg, så de er ikke mer enn 17 og 18 år eldre enn meg. I tillegg fikk de to barn til ganske sent, så mine attpåklattsøsken gikk fritt mellom vårt og våre foreldre sin bolig, spiste der de ville, sov der de ville. Det samme gjorde mine barn. Det var egentlig aldri snakk om noen problemer fra noen sin side, vi trivdes alle med denne løsningen. Var barnevakt for hverandre, hjalp til med å hente hverandres barn i Bhg og skole osv.

 

Sex på sofaen midt på dagen var selvfølgelig uaktuelt, men levde i grunnen fint med det. Da gikk vi evt på soverommet, da... I grunnen var det trist å flytte derfra, men vi trengte mer plass ettersom barneflokken vokste. Jeg savner veldig å ha de i nærheten.

 

Anonymous poster hash: 1dd93...24d

[Anonym bruker]

_{Jeg bor ikke sånn nå, men er vokst opp med besteforeldre i samme hus. Selv om det var hyggelig på noen måter og jeg var veldig glad i besteforeldrene mine, hadde det nok vært best å bo hver for oss. Det var noen konflikter mellom mine foreldre og besteforeldre, og ikke minst mye irritasjon fra mine foreldres side, noe som påvirket stemninga i huset. Jeg var veldig var for krangling og uenigheter som barn, og det var nok ikke optimalt å vokse opp slik. Flott å ha besteforeldre i nærheten, men ikke i samme hus. Min mening er at det bør være slik at man må ta på seg ytterklær og sko for å besøke hverandre ;-) Best på lang sikt.}

Anonymous poster hash: 13320...e8d

[Anonym bruker]

Vokste opp i generasjonsbolig, og synes det var helt perfekt! Hadde et fantastisk forhold til både oldeforeldre og besteforeldre.

 

Som voksen hadde derimot hatt litt problemer med det tror jeg, og vet i ettertid at det var en del konflikter mellom min mor og min farmor.

 

Anonymous poster hash: 19a47...ffe

[Anonym bruker]

Det hadde jeg ALDRI orket! Jeg synes det er ille nok å ha mamma på andre siden av byen, hun ringer nesten hver dag og stikker ofte innom uanmeldt. I tillegg presterer hun å bli furten hvis det ikke passer eller vi ikke er hjemme.

 

Anonymous poster hash: e8a67...e7a

[nasse nøffen]

jeg vokste også opp sånn, og minnes det som helt supert.. Men jeg husker pappa fortalte at han en dag hadde fri fra jobb, og uten at min mormor visste det (hun visste jo alt).... Der lå han å sov da, deilig når en har fir..

 

Ble brått vekket av at hun stod over han: ØYVIND, DU HAR FORSOVET DEG!!!!  hahahaha... Det var jo velment, men tjaaa....

 

Jeg tenker at du må være super direkte mot henne, fortelle akkurat hvordan du føler. Det er eneste mulighet =)

[Anonym bruker]

Om man skal kunne bo sånn kan man ikke være hårsår, da må man kunne snakke sammen og også kritisere hverandre og lage kjøreregler.

 

Akkurat som jeg kan si til min mann at jeg ikke liker at han gjør sånn, eller han si til meg at han ikke synes vi skal kjøpe sånne, må dere kunne si til din mamma at dere ikke vil ha henne på besøk uten at hun ringer på døren eller at dere ikke vil at hun skal handle til dere.

 

Skal dere leve som en stor happy familie må dere kunne snakke sammen og bli enige om hva slags husregler dere skal ha også.

 

Kanskje på tide å ha et lite husråd, hvor dere snakker sammen om hvordan dere ønsker å leve?

Anonymous poster hash: 0b3c6...2f2

[☆☆☆]

Mormor og bestefar bygde tomannsbolig med foreldra hennar. Mormor har høglytt frårådd generasjonsbustad til alle barn og barnebarn. Det forhindra ikkje tanta mi i å bygge generasjonsbolig med svigerforeldra, noko som har gått knirkefritt i alle år.

 

Min konklusjon basert på anektdotiske bevis: Generasjonsbolig er fint for nokre, men absolutt ikkje for alle.

[Anonym bruker]

Takk for tilbakemeldinger og gode råd, det hjelper en god del å få litt inspirasjon utenfra :-)

Mulig den største ulempen her er at min mor er fryktelig selskapssyk og blir lett fornærmet :-/

Det gjør det ikke så enkelt å snakke om ting, siden det så fort blir tatt opp i værste mening og som kritikk på henne, Og debt er på tross av at jeg bevisst har pakket det inn så fint og hyggelig som er mulig.

Er fint å lese om andre sine måter å løse dette på, men er vel gjerne ikke så vanlig lenger?!

HI

 

Anonymous poster hash: 14aef...1ca

[Anonym bruker]

Grøss og gru, ja. Bodde i samme leilighetshus som mora te mannen. Ble så ille at vi flytta bokstavelig talt til andre siden av jordkloden. Angrer ikke et sekund på flyttingen. Men angrer på at jeg orka å bo der i 4 år. Kunne ha kostet meg ekteskapet mitt. Gikk heldigvis bra. Men er ikke for de svake for å si det sånn.

 

Anonymous poster hash: 6da73...796

[Anonym bruker]

Du må faktisk sette deg ned med moren din og legge opp noen klare husregler. Vær dønn ærlig med henne selv om hun blir lett fornærmet. Skal hun bli fornærmet fordi du og mannen din ønsker et privatliv så er det på tide å lufte muligheten for at enten dere eller hun flytter.

Poengter at du synes det er hyggelig å ha henne i nærheten, men regel nummer en må være at ingen går rett inn uten å ringe på. Av og til passer det bare ikke med besøk.

Disse reglene burde vært laget FØR dere flyttet i samme hus.

 

Vi bodde selv en periode i samme hus som foreldrene mine, med klare regler.

Årsaken til at de flyttet var vårt behov for større plass.

 

Anonymous poster hash: 2ba98...ce6

[Anonym bruker]

Ja.. Det går stortsett greit, men kan bli litt mye til tider. F.eks må man dele hage når det er sommer (av og til er det godt å legge seg ut i fred og ro) har en svigermor som ikke vet hva godt hun kan gjøre og skal varte opp hele tiden. Travelt. Gir gjerne "gode råd" om barna hele tiden, har mye hun vil si i forbindelse med barneoppdragelse.. Skulle gjerne murt igjen den døren som gjør det lett å komme til oss av og til, slik at de måtte gå ut og inn igjen til oss.

 

Mao det er krevende til tider og vi ser vi burde lagt enda mer spesifikke grunnregler fra starten av.

 

Anonymous poster hash: 1d56d...331