Hvorfor hater alle barmfagre damer puppene sine?

[Anonym bruker]

Virker som alle med store pupper hater at de har store? Hvorfor det egentlig?

 

Anonymous poster hash: 75ac2...031

[ærlig talt]

Nei, jeg hater ikke mine 70i-pupper, men jeg misliker at de ser vulgære ut i visse plagg og at de sliter på skuldrene/nakken.

Store pupper kan være i veien og til belastning, det er vel ofte derfor noen kvinner hater sine store pupper?!

[beef sister]

Jeg er interessert i å vite hvordan du kom frem til at alle barmfagre kvinner hater puppene sine.

[Anonym bruker]

Jeg liker mine store pupper.

 

Men ja de er en belastning for rygg og slikt spesielt når jeg trener

 

Anonymous poster hash: e3f2f...06e

[Anonym bruker]

Jeg er interessert i å vite hvordan du kom frem til at alle barmfagre kvinner hater puppene sine.

Har drevet spørreundersøkelser via telefon og Facebook i et år nå

 

Har snart intervjuet 20.000 kvinner

 

HI

 

Anonymous poster hash: 75ac2...031

[Anonym bruker]

Jeg liker mine store pupper.

 

Men ja de er en belastning for rygg og slikt spesielt når jeg trener

 

Anonymous poster hash: e3f2f...06e

Glemte å si at klær blir en utfordringer til tider. Og koster utrolig mye med riktig støttende bh

 

 

Anonymous poster hash: e3f2f...06e

[beef sister]

 

Jeg er interessert i å vite hvordan du kom frem til at alle barmfagre kvinner hater puppene sine.

Har drevet spørreundersøkelser via telefon og Facebook i et år nå

 

Har snart intervjuet 20.000 kvinner

 

HI

 

Anonymous poster hash: 75ac2...031

Du får ta kontakt med samtlige av disse nesten 20,000 kvinnene som har svart at de hater puppene sine, og så spørre hvorfor. Jeg har ikke svaret, jeg ville tross alt vært den ene av mange som hadde svart at jeg elsker puppene mine.

[Anonym bruker]

Fordi de som regel er stygge, de henger, er tunge, gjør at man ser stor og feit ut, gjør det vanskelig med klær, de er i veien, slitsomme når man trener, ser ikke bra ut hverken påkledt eller naken?

 

Anonymous poster hash: ef467...b91

[klg,2 boys now:)]

Naturlig store pupper er skjeldent pen.sorry men det er sannheten.

[Anonym bruker]

 

Jeg er interessert i å vite hvordan du kom frem til at alle barmfagre kvinner hater puppene sine.

Har drevet spørreundersøkelser via telefon og Facebook i et år nå

 

Har snart intervjuet 20.000 kvinner

 

HI

 

Anonymous poster hash: 75ac2...031

Og alle 20.000 hater puppene sine?

 

Anonymous poster hash: d2be2...0db

[Gjest Antarctica]

Jeg er barmfager og hater ikke mine.

[Gjest Antarctica]

 

 

Jeg er interessert i å vite hvordan du kom frem til at alle barmfagre kvinner hater puppene sine.

Har drevet spørreundersøkelser via telefon og Facebook i et år nå

 

Har snart intervjuet 20.000 kvinner

 

HI

 

Anonymous poster hash: 75ac2...031

Du får ta kontakt med samtlige av disse nesten 20,000 kvinnene som har svart at de hater puppene sine, og så spørre hvorfor. Jeg har ikke svaret, jeg ville tross alt vært den ene av mange som hadde svart at jeg elsker puppene mine.

Merkelig at hun ikke spurte hvorfor med det samme hun var i gang 😂😂😂

[Anonym bruker]

Naturlig store pupper er skjeldent pen.sorry men det er sannheten.

 

Nei, det er din sannhet

 

En lege som var i ferd med å utdanne seg til å jobbe med kosmetiske operasjoner, deriblant silikonimplantater var overbevist om at jeg hadde silikon. Han la ut til flere at jeg var et klassisk eksempel på hvor pene pupper kunne bli ved operasjon, og at slike pupper så man ikke ved naturlige pupper. Flere blandet seg inn i diskusjonen (jeg kjente de fleste godt, og en av dem visste godt at mine er naturlige), alle andre menn der (mange leger) mente at naturlige pupper var finest, og flere av dem snakket om at de ikke likte følelsen av kunstige. Legen under spesialisering fikk lang maske da jeg avslørte at mine var - og er - ekte I tillegg var jeg over den alder den gang hvor han hevdet at alle damer fikk hengepupper.

 

Så din "sannhet" er vel bare et uttrykk for at du kanskje ikke har sett så mange naturlig flotte pupper

 

Anonymous poster hash: 4adc6...79e

[beef sister]

 

 

 

Jeg er interessert i å vite hvordan du kom frem til at alle barmfagre kvinner hater puppene sine.

Har drevet spørreundersøkelser via telefon og Facebook i et år nå

 

Har snart intervjuet 20.000 kvinner

 

HI

 

Anonymous poster hash: 75ac2...031

Du får ta kontakt med samtlige av disse nesten 20,000 kvinnene som har svart at de hater puppene sine, og så spørre hvorfor. Jeg har ikke svaret, jeg ville tross alt vært den ene av mange som hadde svart at jeg elsker puppene mine.

Merkelig at hun ikke spurte hvorfor med det samme hun var i gang 😂😂😂

Ja, men var det egentlig noen vits? Dib kan jo heller svare for de 20,000 spurte! 😁

[klg,2 boys now:)]

 

 

Naturlig store pupper er skjeldent pen.sorry men det er sannheten.

Nei, det er din sannhet

 

En lege som var i ferd med å utdanne seg til å jobbe med kosmetiske operasjoner, deriblant silikonimplantater var overbevist om at jeg hadde silikon. Han la ut til flere at jeg var et klassisk eksempel på hvor pene pupper kunne bli ved operasjon, og at slike pupper så man ikke ved naturlige pupper. Flere blandet seg inn i diskusjonen (jeg kjente de fleste godt, og en av dem visste godt at mine er naturlige), alle andre menn der (mange leger) mente at naturlige pupper var finest, og flere av dem snakket om at de ikke likte følelsen av kunstige. Legen under spesialisering fikk lang maske da jeg avslørte at mine var - og er - ekte I tillegg var jeg over den alder den gang hvor han hevdet at alle damer fikk hengepupper.

 

Så din "sannhet" er vel bare et uttrykk for at du kanskje ikke har sett så mange naturlig flotte pupper

 

Anonymous poster hash: 4adc6...79e

Det er sant.😂

[Anonym bruker]

 

 

Naturlig store pupper er skjeldent pen.sorry men det er sannheten.

Nei, det er din sannhet

 

En lege som var i ferd med å utdanne seg til å jobbe med kosmetiske operasjoner, deriblant silikonimplantater var overbevist om at jeg hadde silikon. Han la ut til flere at jeg var et klassisk eksempel på hvor pene pupper kunne bli ved operasjon, og at slike pupper så man ikke ved naturlige pupper. Flere blandet seg inn i diskusjonen (jeg kjente de fleste godt, og en av dem visste godt at mine er naturlige), alle andre menn der (mange leger) mente at naturlige pupper var finest, og flere av dem snakket om at de ikke likte følelsen av kunstige. Legen under spesialisering fikk lang maske da jeg avslørte at mine var - og er - ekte I tillegg var jeg over den alder den gang hvor han hevdet at alle damer fikk hengepupper.

 

Så din "sannhet" er vel bare et uttrykk for at du kanskje ikke har sett så mange naturlig flotte pupper

 

Anonymous poster hash: 4adc6...79e

Hun sa sjeldent... Og det tror jeg hun har rett i. Har en venninne med store flotte bryst. Hun har passert 30. Ellers har de fleste storbrystede jeg vet om hengepupper og lite vakre bryst... Inkludert meg selv...

 

 

Anonymous poster hash: d4dc3...e30

[Anonym bruker]

Jeg har også 70i

De er fin, men ulik størrelse 😢😢

 

Anonymous poster hash: 279aa...411

[Sommerfuggel i magen]

Jeg har flotte store pupper! Runde, faste og henger ikke. Jeg synes de er noe av det fineste ved meg, og de passer med reSten av kroppen. Puppene er str 80G/H og jeg er str 44. Stor OG fin

[Anonym bruker]

For min del sitter det i fra tenårene. Jeg hadde 65 H som 14 åring, og de var ferdig vokste da jeg nådde 70 J som 16 åring. Jeg ble gjort til et sex objekt av alle guttene på skolen, og "alle" jentene hatet meg. Gutta klådde på meg konstant og jentene baksnakka meg. At jeg var tynn som en fjøl hjalp heller ikke. Jeg så ut som en pinne med to gedigene badeballer under haka. De mente puppene mine var falske, at jeg brukte innlegg og at jeg viste meg frem. Sannheten er at jeg skjulte de det jeg kunne, men de var så store at de syntes uansett hva jeg forsøkte å gjemme meg bort i.

 

Det var mye klær jeg ikke kunne bruke, skjorter med knapper i kunne jeg bare glemme. I tillegg fikk jeg enorme rygg og skuldersmerter. Det var umulig å finne bh som støttet riktig eller som i det hele tatt var store nok. Jeg visste aldri om en gutt likte meg for meg eller for puppene mine. Puppene så dessuten ikke bra ut, de vokste så fort at de var fulle av strekkmerker. Jeg måtte slutte i idretten jeg drev med pga puppene.

 

Jeg gråt hver kveld og skulle ønske jeg ikke hadde pupper i det hele tatt. Det værste var faktisk jentene og hvordan de behandlet meg og snakka om meg. De var helt grusomme, rett og slett. Jeg skulka gymmen for å slippe å vise meg frem, kledde meg til slutt kun i joggebukser og hettegensere i str xxl på tross av at jeg var 150 høy og veide 45 kilo.

 

Fikk innvilget reduksjon da jeg var 16 og den ble gjennomført da jeg var 17 med foreldrene mine sin godkjennelse. Jeg sliter enda med å godta puppene mine, men er i dag glad jeg ikke har redusert de enda mer, for opprinnelig så ville jeg fjerne ALT. Det sa heldigvis mamma og kirurgen nei til, og i dag har jeg 75 D. De henger kg slenger litt etter amming av en skokk meg unger, men jeg lever fint med de:)

 

Anonymous poster hash: 445bf...f88

[Anonym bruker]

Fordi de som regel er stygge, de henger, er tunge, gjør at man ser stor og feit ut, gjør det vanskelig med klær, de er i veien, slitsomme når man trener, ser ikke bra ut hverken påkledt eller naken?

 

Anonymous poster hash: ef467...b91

Det hun sa....

Jeg tok brystreduksjon for noen år siden, og det er mitt livs beste valg! Kom tidlig i puberteten og hatet virkelig puppene mine fra starten av! Alle de andre jentene glodde og hvisket i garderoben, og jeg ble virkelig sosialt hemmet av det. Skjulte meg i vide gensere og unngikk situasjoner der jeg måtte stå foran mennesker eller bli tatt bilde av. Dette fulgte meg videre gjennom ungdommen og inn i voksenlivet. Puppene var tunge, det ble eksem og lukt mellom, og jeg slet med å finne klær jeg var komfortabel i. Etter reduksjonen har jeg fått et nytt liv, ikke minst sosialt. Har rettet meg opp i ryggen og føler meg fin og selvsikker med litt utringning, i stedet for å føle at jeg ser ut som en "hore" med gigantkløft.... Rygg-og skuldersmertene er også borte :-)

Store pupper er oppskrytt altså, selv om jeg forstår at det sikkert er like ille å være helt flat... En mellomting mener jeg både er penest og finest!

 

 

Anonymous poster hash: ae5c1...f8c

[Anonym bruker]

For min del sitter det i fra tenårene. Jeg hadde 65 H som 14 åring, og de var ferdig vokste da jeg nådde 70 J som 16 åring. Jeg ble gjort til et sex objekt av alle guttene på skolen, og "alle" jentene hatet meg. Gutta klådde på meg konstant og jentene baksnakka meg. At jeg var tynn som en fjøl hjalp heller ikke. Jeg så ut som en pinne med to gedigene badeballer under haka. De mente puppene mine var falske, at jeg brukte innlegg og at jeg viste meg frem. Sannheten er at jeg skjulte de det jeg kunne, men de var så store at de syntes uansett hva jeg forsøkte å gjemme meg bort i.

 

Det var mye klær jeg ikke kunne bruke, skjorter med knapper i kunne jeg bare glemme. I tillegg fikk jeg enorme rygg og skuldersmerter. Det var umulig å finne bh som støttet riktig eller som i det hele tatt var store nok. Jeg visste aldri om en gutt likte meg for meg eller for puppene mine. Puppene så dessuten ikke bra ut, de vokste så fort at de var fulle av strekkmerker. Jeg måtte slutte i idretten jeg drev med pga puppene.

 

Jeg gråt hver kveld og skulle ønske jeg ikke hadde pupper i det hele tatt. Det værste var faktisk jentene og hvordan de behandlet meg og snakka om meg. De var helt grusomme, rett og slett. Jeg skulka gymmen for å slippe å vise meg frem, kledde meg til slutt kun i joggebukser og hettegensere i str xxl på tross av at jeg var 150 høy og veide 45 kilo.

 

Fikk innvilget reduksjon da jeg var 16 og den ble gjennomført da jeg var 17 med foreldrene mine sin godkjennelse. Jeg sliter enda med å godta puppene mine, men er i dag glad jeg ikke har redusert de enda mer, for opprinnelig så ville jeg fjerne ALT. Det sa heldigvis mamma og kirurgen nei til, og i dag har jeg 75 D. De henger kg slenger litt etter amming av en skokk meg unger, men jeg lever fint med de:)

 

Anonymous poster hash: 445bf...f88

Trist lesning

Bra du ikke fjernet alt.

 

Anonymous poster hash: 279aa...411

[Anonym bruker]

Hate er et sterkt ord. Men om jeg hadde fått velge hadde jeg valgt små pupper. Det har sammenheng med det alle de andre har nevnt over:

 

-vonde skuldre og rygg

-tunge hengende bryst (klarer fint å ha 5-6-7 blyanter under dem uten at de detter i gulvet)

-vanskelig å finne passe klær, enten for tight eller for stort

-dyrt undertøy (lindex,HM og Kapahl er utelukket)

-mye uønsket oppmerksomhet når man har antydning til utringning

-de er ofte i veier når jeg arbeider

-smulesamler uten like, og ramler der smuler nedi så er det som å lete etter nåla i høystakken 😉

-mye klær er helt utelukket fordi man aldri i verden klare å tape de fast så de ikke detter ut.

 

 

 

Anonymous poster hash: 882e4...180

[Anonym bruker]

 

For min del sitter det i fra tenårene. Jeg hadde 65 H som 14 åring, og de var ferdig vokste da jeg nådde 70 J som 16 åring. Jeg ble gjort til et sex objekt av alle guttene på skolen, og "alle" jentene hatet meg. Gutta klådde på meg konstant og jentene baksnakka meg. At jeg var tynn som en fjøl hjalp heller ikke. Jeg så ut som en pinne med to gedigene badeballer under haka. De mente puppene mine var falske, at jeg brukte innlegg og at jeg viste meg frem. Sannheten er at jeg skjulte de det jeg kunne, men de var så store at de syntes uansett hva jeg forsøkte å gjemme meg bort i.

 

Det var mye klær jeg ikke kunne bruke, skjorter med knapper i kunne jeg bare glemme. I tillegg fikk jeg enorme rygg og skuldersmerter. Det var umulig å finne bh som støttet riktig eller som i det hele tatt var store nok. Jeg visste aldri om en gutt likte meg for meg eller for puppene mine. Puppene så dessuten ikke bra ut, de vokste så fort at de var fulle av strekkmerker. Jeg måtte slutte i idretten jeg drev med pga puppene.

 

Jeg gråt hver kveld og skulle ønske jeg ikke hadde pupper i det hele tatt. Det værste var faktisk jentene og hvordan de behandlet meg og snakka om meg. De var helt grusomme, rett og slett. Jeg skulka gymmen for å slippe å vise meg frem, kledde meg til slutt kun i joggebukser og hettegensere i str xxl på tross av at jeg var 150 høy og veide 45 kilo.

 

Fikk innvilget reduksjon da jeg var 16 og den ble gjennomført da jeg var 17 med foreldrene mine sin godkjennelse. Jeg sliter enda med å godta puppene mine, men er i dag glad jeg ikke har redusert de enda mer, for opprinnelig så ville jeg fjerne ALT. Det sa heldigvis mamma og kirurgen nei til, og i dag har jeg 75 D. De henger kg slenger litt etter amming av en skokk meg unger, men jeg lever fint med de:)

 

Anonymous poster hash: 445bf...f88

Trist lesning

Bra du ikke fjernet alt.

 

Anonymous poster hash: 279aa...411

Takk for sympati:)

 

Ungdomsårene mine ble rett og slett ødelagt av puppene mine, og jeg er fremdeles bitter. Sliter faktisk den dag i dag med kvinnelige bekjentskaper, jeg er redd de skal snakke stygt om meg og ikke like meg, sp jeg trekker meg fort unna nye kvinner jeg møter på min vei. Og jeg "bor" fremdeles i altfor store klær og nekter plent å gå i kroppsnære klær eller vise for mye hud, da blir jeg fysisk uvel. Puppene har ødelagt mye, men jeg lever likevel godt i dag:)

 

Anonymous poster hash: 445bf...f88

[Anonym bruker]

Mye av det går igjen over her.

70i. Vanskelig å finne bher som passer, og som oftest er de rimelig tantete. Har slitt med ryggen og skuldrene fra tidlig ungdom.

Fått veldig mye uønsket oppmerksomhet fra gutta, og har alltid lurt på om det er meg eller kroppen min de er ute etter, og ofte fått bekreftet at fordi de har trodd jeg har silikon, så har de automatisk tenkt jeg var lett på tråden.

Vanskelig å finne klær som passer smal midje og store pupper, skjorter er utelukket, og veldig mange andre typer klær er utelukket.

Mange som sliter med å se meg i øynene under samtale, og lar blikket vandre til puppene. Så mye at det er forstyrrende for samtalen, og spesielt ubehagelig i samtaler med feks sjefer og andre autoriteter. Oppleves ofte som at de ikke tar meg veldig seriøst/ikke respekterer meg. Dette skjer uavhengig av hvilke klær jeg har på meg.

Har ofte valgt å pakke meg inn og se ut som en potetsekk, heller enn å kle meg i klær som passer meg og figuren min, nettopp for å slippe denne oppmerksomheten.

 

Skal ha brystreduksjon så snart jeg er ferdig med amming. I denne graviditeten er jeg oppe i 75 K

Anonymous poster hash: 9a835...4d3

[Gjest Antarctica]

Hate er et sterkt ord. Men om jeg hadde fått velge hadde jeg valgt små pupper. Det har sammenheng med det alle de andre har nevnt over:

 

-vonde skuldre og rygg

-tunge hengende bryst (klarer fint å ha 5-6-7 blyanter under dem uten at de detter i gulvet)

-vanskelig å finne passe klær, enten for tight eller for stort

-dyrt undertøy (lindex,HM og Kapahl er utelukket)

-mye uønsket oppmerksomhet når man har antydning til utringning

-de er ofte i veier når jeg arbeider

-smulesamler uten like, og ramler der smuler nedi så er det som å lete etter nåla i høystakken 😉

-mye klær er helt utelukket fordi man aldri i verden klare å tape de fast så de ikke detter ut.

 

 

 

Anonymous poster hash: 882e4...180

Det med smulesamlingen er jeg enig i! Det er et negativt trekk ved å ha røslig frontparti...