Vær så snill og hjelp meg, jenter (flytting)

[Anonym bruker]

Vi har nettopp bygget nytt hus og flyttet, og dette har vi gledet oss til lenge - nå sitter jeg bare igjen med en enorm sorgreaksjon.... Jeg angrer og savner gamle huset vårt, som nå er solgt, altså no way back....

Jeg forstår ikke min egen reaksjon! Vi trivdes ikke så godt der vi bodde før, grunnet mye festing og støy på boligfeltet, og et litt slitent, upraktisk hus. Men alt jeg ønsker nå er å flytte tilbake, da jeg føler det kun er der som er "hjemme", og jeg var tross alt veldig glad i selve huset vårt. Vi bodde også rimelig, nå har vi et nytt og dyrere hus. Jeg føler meg så utakknemlig og håpløs, og jeg vet at dette er et sutre innlegg, beklager det.

 

Er det noen som har noen trøstens ord eller opplevd noe lignende.....? Jeg føler meg virkelig langt nede, og hst hjemlengsel til tusen. Angrer bittert.

Vi har ikke flyttet langt, og har samme nettverk og jobber etc. Heldigvis er mannen og barna positive til flyttingen. Det er kun jeg som sliter. Føles nesten som en livskrise, vet at det er patetisk :-(

 

HI

 

Anonymous poster hash: a22c3...a40

[Anonym bruker]

Jeg lover deg at dette kommer til å gå seg til når dere får bodd der en stund.

Jeg har flyttet mye (veldig mye) og hver gang jeg satt i ny leilighet var jeg kjempetrist, følte meg overhode ikke hjemme, det var som å være på besøk hos noen andre.

Men når vi fikk bodd oss til, ble det nye stedet alltid "hjemme".

Det tar tid å få alt på plass der man vil, tar tid å sette sitt eget preg, tar tid å bli vant til nye ting.

Du er ikke utakknemlig, dette er (for mange, ikke alle) en naturlig reaksjon

Gratulerer med nytt hus! Du kommer sikkert til å bli kjempeglad i dette huset også

 

Anonymous poster hash: 5ef59...cfb

[Anonym bruker]

Jeg lover deg at dette kommer til å gå seg til når dere får bodd der en stund.

Jeg har flyttet mye (veldig mye) og hver gang jeg satt i ny leilighet var jeg kjempetrist, følte meg overhode ikke hjemme, det var som å være på besøk hos noen andre.

Men når vi fikk bodd oss til, ble det nye stedet alltid "hjemme".

Det tar tid å få alt på plass der man vil, tar tid å sette sitt eget preg, tar tid å bli vant til nye ting.

Du er ikke utakknemlig, dette er (for mange, ikke alle) en naturlig reaksjon

Gratulerer med nytt hus! Du kommer sikkert til å bli kjempeglad i dette huset også Anonymous poster hash: 5ef59...cfb

Tusen, tusen takk for hyggelig svar! Dette trengte jeg å høre!

Jeg håper det vil gå seg til og føles riktig om en stund.

Takk for at du tok deg tid til å svare :-)

 

HI

 

Anonymous poster hash: a22c3...a40

[Anonym bruker]

Det du opplever er ganske normalt. Noen får det som "panikk" rett før de flytter, noen under flyttingen - og andre rett etter.

Husk at du nå er veldig sliten etter flyttingen, alt er nytt, du må tenke over hvor du har ting, du må lage deg nye vaner og nye rutiner. Du går/kjører en litt annen rute, du handler kanskje på en annen butikk. Selv noe som i utgangspunktet er positivt kan da virke negativt en periode - fordi det i en periode oppleves mer slitsomt.

 

Det å flytte er et enormt stress, og det regnes som en av de største stressituasjonene i livet... som bytte av jobb, skillsmisse, sorg. Så det du opplever nå er helt normalt.

 

Det du må gjøre nå, det er å fokusere på alt som gjorde at du ville flytte fra det gamle huset - bl.a. slitent/upraktisk hus, masse bråk og feststøy der.

Og så fokuserer du på alle fordelene med det nye huset, lag deg en liste over alt som er positivt, og si dette til deg selv mange ganger om dagen. Fortell deg selv at det er greit å føle sorg over en periode av livet som nå er over, men at du nå velger å ta imot alt det nye og positive i livet ditt.

 

Du kan velge hva du vil fokusere på. Aksepter at det gamle huset tilhørte en annen epoke av livet - nå starter en ny og mer positiv epoke. Velg det aktivt!

Anonymous poster hash: 29be1...ae8

[Anonym bruker]

Det du opplever er ganske normalt. Noen får det som "panikk" rett før de flytter, noen under flyttingen - og andre rett etter.Husk at du nå er veldig sliten etter flyttingen, alt er nytt, du må tenke over hvor du har ting, du må lage deg nye vaner og nye rutiner. Du går/kjører en litt annen rute, du handler kanskje på en annen butikk. Selv noe som i utgangspunktet er positivt kan da virke negativt en periode - fordi det i en periode oppleves mer slitsomt. Det å flytte er et enormt stress, og det regnes som en av de største stressituasjonene i livet... som bytte av jobb, skillsmisse, sorg. Så det du opplever nå er helt normalt. Det du må gjøre nå, det er å fokusere på alt som gjorde at du ville flytte fra det gamle huset - bl.a. slitent/upraktisk hus, masse bråk og feststøy der.Og så fokuserer du på alle fordelene med det nye huset, lag deg en liste over alt som er positivt, og si dette til deg selv mange ganger om dagen. Fortell deg selv at det er greit å føle sorg over en periode av livet som nå er over, men at du nå velger å ta imot alt det nye og positive i livet ditt. Du kan velge hva du vil fokusere på. Aksepter at det gamle huset tilhørte en annen epoke av livet - nå starter en ny og mer positiv epoke. Velg det aktivt! Anonymous poster hash: 29be1...ae8

Tusen tusen takk for et kjempe hyggelig svar! Du har så rett ifht hva jeg må fokusere på. Akkurat nå har jeg glemt alt det negative ved det gamle huset og ser på det som eneste "riktige" og bo der :-( Vet at jeg må skifte fokus, og jeg hadde tross alt ventet leeeenge på å flytte!

Veldig godt å høre at dette er en normal reaksjon, begynte å tro at jeg har fått en skikkelig knekk... Jeg kjenner meg utrolig stresset og usikker på alt, klarer nesten ikke å sove eller å spise :-( Har også to små barn, hvorav minste har søvnproblemer, så overskuddet er ikke akkurat på topp fra før heller.

Tusen takk for at du tok deg tid til å svare, det hjalp på frynsete nerver :-/

 

HI

 

Anonymous poster hash: a22c3...a40