Gå til innhold

Autist, dyslektikker, diabetikker, reumatikker....


Anbefalte innlegg

Er det "forbudt" å si at noen er autist, dyslektikker, diabetikker, reumatikker osv? For meg er det helt naturlig. Det samme er det å si at noen er musikalske, mørkhårede, raske, selvsikkre, sjenerte ol. Hvorfor skal det gjøre noen forskjell om jeg sier at "Kari er diabetikker" eller om jeg sier "Kari har diabetes"?

 

(Inspirert av annen tråd)



Anonymous poster hash: 1c59b...726

Fortsetter under...

Jeg sier heller at Kari har diabetes enn at hun er en diabetiker. Føles riktigere å si det på den måten synes jeg. Liksom som å si at hun er et menneske som har diabetes istedenfor å si at hun er et diabetesmenneske på en måte.

Hvorfor har du et så sterkt behov for å dra frem andres sykdommer? Føler du deg bedre?

 

Jeg har fibromyalgi, i noen kretser slutter de folk å snakke med meg når de finner ut det. (Merkelig nok er det alltid de som tror de er både kunnskapsrike og interessante som gjør det) Grunnen er dems fordommer og manglende kunnskap om tilstanden. Hadde du som vertinne presenterert meg med "Dette er Kari, hun har fibromyalgi" hadde jeg følt meg veldig ille til mote fordi jeg er så himla mye mer enn min diagnose. Videre ville jeg, med min erfaring, sett på det som om du prøvde å dra meg ned i søla og så absolutt ikke ønsket meg vel.

 

Anonymous poster hash: b7d9c...bff

Annonse

Det vil høres veldig rart hvis du kaller noen diabetikker. De tikker ikke.

 

Anonymous poster hash: 2d44b...eff

Burde muligens lære det etter hvert. Håpløst at de deter satt et så vansklig navn å stave på oss som har staveproblemer. Det var greiere den gangen det var lov å si "Jeg er ordblind." :)

 

Anonymous poster hash: 1c59b...726

Hvorfor har du et så sterkt behov for å dra frem andres sykdommer? Føler du deg bedre?

 

Jeg har fibromyalgi, i noen kretser slutter de folk å snakke med meg når de finner ut det. (Merkelig nok er det alltid de som tror de er både kunnskapsrike og interessante som gjør det) Grunnen er dems fordommer og manglende kunnskap om tilstanden. Hadde du som vertinne presenterert meg med "Dette er Kari, hun har fibromyalgi" hadde jeg følt meg veldig ille til mote fordi jeg er så himla mye mer enn min diagnose. Videre ville jeg, med min erfaring, sett på det som om du prøvde å dra meg ned i søla og så absolutt ikke ønsket meg vel.

 

Anonymous poster hash: b7d9c...bff

Poenget er vel ikke å dra frem en sykdom, at mennesket først og fremst er sykdommen. Det er jo snakk om når man sier det, hva man skal si. "Ole kan ikke spise sjokolade fordi han har diabetes/er diabetiker." "Jeg mistet lappen fordi jeg er epileptiker/har epilepsi"..

 

 

Anonymous poster hash: 0bce9...712

Hvorfor har du et så sterkt behov for å dra frem andres sykdommer? Føler du deg bedre?

 

Jeg har fibromyalgi, i noen kretser slutter de folk å snakke med meg når de finner ut det. (Merkelig nok er det alltid de som tror de er både kunnskapsrike og interessante som gjør det) Grunnen er dems fordommer og manglende kunnskap om tilstanden. Hadde du som vertinne presenterert meg med "Dette er Kari, hun har fibromyalgi" hadde jeg følt meg veldig ille til mote fordi jeg er så himla mye mer enn min diagnose. Videre ville jeg, med min erfaring, sett på det som om du prøvde å dra meg ned i søla og så absolutt ikke ønsket meg vel.

 

Anonymous poster hash: b7d9c...bff

Hvorfor tro at det er alt jeg er interessert i? Noen ganger er det viktig, noen ganger er det interessant og som oftest snakker man om helt andre ting. Det er jo i de tilfellene man trenger å si noe om det ordet brukes. Jeg tror da ikke det er alt mennesket er.

 

Akkurat når det gjelder fibromyalgi har jeg aldri hørt noe ord som kan brukes for det du er. Jeg tror ikke ordet "fibromyalgiiker" finnes, men om det fants forstår jeg ikke at det skulle vært noe værre om noen sa at du var  "fibromyalgiiker" enn at du hadde fibrumyalgi. Det betyr jo akkurat det samme.

 

Anonymous poster hash: 1c59b...726

Man får et veldig feil fokus og ubevisst sykeliggjør man personen (enten det er en selv eller en annen man snakker om). Man "blir" diagnosen sin.

 

De som bruker slike substantiv (astmatiker, diabetiker) har en tendens til å forklare alt med sykdommen. Det blir en del av ens identitet, og det er ekstremt uheldig.

 

Moren min har en personlighetsforstyrrelse og var i hele oppveksten min ekstremt opptatt av at jeg var "melkeallergiker". Det ble gjort til en del av min identitet og gjort et stort nummer ut av. Alt jeg ville var å få minst mulig oppmerksomhet rundt det og være som alle andre barn.

 

Det rare var at det ble liksom endel av min mors identitet også (mor til en melkeallergiker).

 

Jeg oppdaget i voksen alder at jeg tålte melk helt greit, mest sannsynlig oppdaget jeg det mange år etter at allergien hadde gått over, men jeg var så "hjernevasket" inn i det at jeg ikke turte før det.

 

En avsporing, men å identifisere seg med diagnoser er skummelt

 

Anonymous poster hash: c9ac1...c17

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...