Synes dere det er mye jobb med hund...?

[Anonym bruker]

Eller mest kos?

Anonymous poster hash: e0779...80f

[LillaGorilla♥♥]

Det er mye jobb, men i mine øyne er det verdt det.

[Anonym bruker]

Det er avhengig av hunderase og hva du anser som jobb Dersom du elsker å gå tur, trene med hund osv,så blir det jo minimalt med følelse av jobb og stor følelse av glede. Dersom du egentlig ikke liker å gå tur flere ganger daglig på minst 30-60 minutter i all slags vær, synes det er krevende å utføre øvelser som trener opp hundens mentale evner osv, så blir det jobb.

Anonymous poster hash: 9b9f3...c65

[Anonym bruker]

Ja, blir som et barn til. Tenk dere nøye om. Krever både tid og ressurser. Har hatt hund. Nå med tre små vil vi ikke anskaffe oss ny, det får vente. Har lyst, men vet hvor mye det krever å få til en god hund.

 

Anonymous poster hash: 671ee...936

[Anonym bruker]

Før jeg fikk barn var det bare gøy med hund. Synes babytida ble litt ødelagt av å ha hund.

 

Anonymous poster hash: 0fafa...ee7

[Isola&Lille+julegave]

Man blir veldig bundet. Og man kan nesten ikke ta de med noe sted.

[Anonym bruker]

Altfor mye og altfor begrensende ifb reiser osv. Har lyst på hund, men ikke all jobben, ansvaret og begrensningene. Kunne tenkt meg å heller være et slags "besøkshjem" for en hund for å kunne få kosen med det av og til for så å puste letta ut når den drar igjen

Anonymous poster hash: 219cc...1f7

[Anonym bruker]

Tja, jeg har 5 og det er selvsagt noe arbeid. Men dette med hund kommer også an på både rasevalg, egenskaper og en selv. Løper du på fjellet daglig og syns det er kjempegøy så er det jo helt naturlig, og ingenting pes å gå turer med hunden. 

 

Har aldri hatt noen problemer med å reise på ferie eller ta diverse helgeturer bort uten hund. Men så er jeg også aktiv i hundemiljøet og da blir det jo også sånn at nettverket med hundefolk er større. Alltid noen som vil passe, og med glede.  

Anonymous poster hash: 825fb...9a1

[Anonym bruker]

Veldig mye jobb. Veldig mye kos også, selvsagt, men veldig mye jobb.

Anonymous poster hash: e1cc4...b50

[Anonym bruker]

Litt jobb, men ikke mye. Vi har en veldig enkel hund.

 

Anonymous poster hash: cf2ef...733

[Papegøyeblomst]

Vi har en liten, korthåret hund på 6 kg, veldig grei å ta med over alt. Ikke sikling eller spes mye røyting. Heldig med at hun knapt nok lager en lyd, kun litt bjeffig når det ringer på. 

Men hunder uansett størrelse trenger fysisk/mental stimuli. Går tur i gjennomsnitt 45 min 3 ganger om dagen, løper løs og koser seg med hundevenner av diverse størrelser. Syns ikke det er så mye jobb i seg selv, men det langsiktige ansvaret er et viktig aspekt å tenke på - har man tid/ønske om å ha hund i 10-15 år fremover?

[Anyne]

80% jobb 20% kos..

[Miamimom]

Ja, nesten for mye i småbarnsfasen. Og vi kan aldri dra på spontanturer uten hund, da vi ikke har noen til å passe de, og derfor er avhengig av kennel.

Samtidig er det hverdager det er flest av, og vi er veldig glad i de to aldrende damene våre.

[Anonym bruker]

På en måte er det som et barn. Det er mye jobb, men det gir også mye. Jeg følte vi ble ekstremt bundet av hunden, mye mer enn det vi gjør av barna (uten at det egentlig betyr noe for meg, men det er sant). Mange liker ikke å ha hund i huset, så hunden måtte være hjemme om vi dro noe sted. Skulle vi handle, måtte hunden være hjemme... Vi kunne ikke dra noe sted på ettermiddagene, for da måtte hunden være hjemme igjen, etter å ha vært hjemme hele dagen mens vi var på jobb og skole. En luftetur holder ikke... 

Vi måtte omplassere vår hund for et år siden, og jeg savner å ha hund (= jeg savner akkurat den hunden), men ene barnet utviklet allergi mot hund, så vi hadde ikke så mye valg. Men da oppdaget jeg hvor bundet vi faktisk blir av å ha hund og at det faktisk er en lettelse å være uten, selv om jeg savner alt en hund gir. 

Anonymous poster hash: a7c45...511

[Anonym bruker]

Veldig mye jobb.... Mye jobb når den er ung og krever mye trening, mye jobb når den er gammel og syk.

Jeg har aldri vært noe glad i dyrehold, er min samboer som MÅ ha hund... Blir ikke flere når denne på 13 er avlivet.

 

Anonymous poster hash: 4d646...3e4

[Pobie]

Mine to hunder er veldig enkle, men det er fordi jeg la veldig mye tid og krefter i å trene dem da de var yngre. De er fremdeles tidkrevende, mtp turer, kos, mating, bading/børsting, og vedlikehold av treningen deres. Pluss at vi er veldig bundet og kan ikke bare reise avgårde en helg vi føler for det.

 

Hund passer ikke for alle, og jeg tror veldig mange ikke skjønner hvor mye tid og krefter det krever å ha hund. For meg er det verdt det, og jeg vil aldri være uten hund.

[Anonym bruker]

Vi har to hunder og synes det har gått fint - også gjennom spedbarnstiden. Noen dager er det selvsagt tiltak å dra på seg utetøy og trave gatelangs med hundene, men stort sett er det bare koselig, og jeg savner dem veldig om noen passer dem en helg, f.eks. Vi har valgt en lettstelt og vennlig rase, og det hjelper nok på.

Mannen har aldri hatt noe med hunder å gjøre før vi møttes - jeg har hatt hun i snart 25 år. Det er ikke til å stikke under en stol at de nok i noen større grad er mine hunder enn hans - selvom han bidrar med å gå en av turene per dag.

Anonymous poster hash: 2c030...452

[Anonym bruker]

Åååå, nei det er bare så vidunderlig koselig med hund!

Jeg vokste opp med hund og hadde hund som voksen helt til for noen år siden. Da døde den siste, og slev om det var veldig trist, var jeg litt "lettet" også, fordi jeg hadde syntes det var en del jobb.

Men da var barna veldig små og jeg var veldig mye alene med dem og vi bodde i leilighet  4. etasje midt i byen, så det var kanskje ikke så rart.

 

Så var jeg uten hund i mange år.

Savnet det veldig, men nå var jeg blitt alene og tenkte at dte ville bli for mye jobb.

 

Men til slutt orket eg ikke lenger å leve det stusslige hundeøse livet mer.

Men denne gangen kjøpte jeg en liten hund, og gjorde grundig research om rasen(e) på forhånd angående gemytt, helse osv.

 

Nå jeg hatt den hunden i to år, og det har ikke vært annet enn en eneste lykkerus fylt av kos, tull og tøys og glede.

Hunden er bare verdens søteste (jeg kan bare ikke fatte og begripe at et levende vesen faktisk kan være så søtt! Fins det ikke regler mot slikt?? Det må jo være forbudt å være så søt, folk kan jo klikke fullstendig av det!! ).

Den er hjemme når vi er på jobb/skole, og ellers kan den fint være med meg på jobb.

Er snill mot alle, alltid glad, alltid kosete, alltid leken. Turene den trenger er ikke noe stress i det hele tatt, det er stort sett bare deilig å komme seg ut. Og så blir turene mye morsommere enn nr man går alene.

Til og med valpetiden syntes jeg var fin. Det ble jo noe stress akkurat med å få den stueren og sånt, men det var egentlig bare a piece of cake og ble grundig oppveid av hvor morsomt det er med valp.

 

Jeg har ikke angret ett sekund på den hunden.

Anonymous poster hash: d3966...10d

[Anonym bruker]

Før jeg fikk barn var det bare gøy med hund. Synes babytida ble litt ødelagt av å ha hund.

 

Anonymous poster hash: 0fafa...ee7

 

Enig i denne. Og det gir meg så dårlig samvittighet for den fine hunden min.

 

Anonymous poster hash: b85c8...274

[Anonym bruker]

Nei.

 

Ikke hvis man sammenligner med det å ha barn

 

Anonymous poster hash: 116e2...df4

[Anonym bruker]

Åååå, nei det er bare så vidunderlig koselig med hund!Jeg vokste opp med hund og hadde hund som voksen helt til for noen år siden. Da døde den siste, og slev om det var veldig trist, var jeg litt "lettet" også, fordi jeg hadde syntes det var en del jobb.Men da var barna veldig små og jeg var veldig mye alene med dem og vi bodde i leilighet  4. etasje midt i byen, så det var kanskje ikke så rart. Så var jeg uten hund i mange år.Savnet det veldig, men nå var jeg blitt alene og tenkte at dte ville bli for mye jobb. Men til slutt orket eg ikke lenger å leve det stusslige hundeøse livet mer.Men denne gangen kjøpte jeg en liten hund, og gjorde grundig research om rasen(e) på forhånd angående gemytt, helse osv. Nå jeg hatt den hunden i to år, og det har ikke vært annet enn en eneste lykkerus fylt av kos, tull og tøys og glede.Hunden er bare verdens søteste (jeg kan bare ikke fatte og begripe at et levende vesen faktisk kan være så søtt! Fins det ikke regler mot slikt?? Det må jo være forbudt å være så søt, folk kan jo klikke fullstendig av det!! ).Den er hjemme når vi er på jobb/skole, og ellers kan den fint være med meg på jobb.Er snill mot alle, alltid glad, alltid kosete, alltid leken. Turene den trenger er ikke noe stress i det hele tatt, det er stort sett bare deilig å komme seg ut. Og så blir turene mye morsommere enn nr man går alene.Til og med valpetiden syntes jeg var fin. Det ble jo noe stress akkurat med å få den stueren og sånt, men det var egentlig bare a piece of cake og ble grundig oppveid av hvor morsomt det er med valp. Jeg har ikke angret ett sekund på den hunden. Anonymous poster hash: d3966...10d

Wow. Her svever vi virkelig på en rosa sky. Og sikker på at alle andre synes den bikkja er så fin at du bare mååå ha den med på jobb osv?

 

Anonymous poster hash: ffbd6...bdf

[Hibiscushula]

Nå er vår fortsatt fortsatt valp, så det er selvsagt mye jobb. Men det er verdt det, for vår del hvert fall. Blitt utrolig knyttet til henne, og kunne ikke tenkt meg å være foruten. Ungene har også veldig stor glede av å ha hund.

[Anonym bruker]

Nei.

Jeg er en aktiv person som er mye ute og har en jobb der hunden kan bli med så han er alltid med meg.

For meg er det bare kos.

Men er du en sofagris som ikke liker natur og alle værtyper vil jeg tro det er slit.

 

Anonymous poster hash: 10f64...f28

[Anonym bruker]

Syntes ikke det, vår hund begyner å bli gammel så hun orker ikke så lang tur lengre, er veldig kosete og snill med barna. Sover vedsiden av puta mi om natta, dilter etter når vi går trille tur med vogna, vil helst bare kose osv. Valp og baby derimot hadde jeg ikke orket...

 

Anonymous poster hash: 945a7...782

[Anonym bruker]

 

Åååå, nei det er bare så vidunderlig koselig med hund!Jeg vokste opp med hund og hadde hund som voksen helt til for noen år siden. Da døde den siste, og slev om det var veldig trist, var jeg litt "lettet" også, fordi jeg hadde syntes det var en del jobb.Men da var barna veldig små og jeg var veldig mye alene med dem og vi bodde i leilighet  4. etasje midt i byen, så det var kanskje ikke så rart. Så var jeg uten hund i mange år.Savnet det veldig, men nå var jeg blitt alene og tenkte at dte ville bli for mye jobb. Men til slutt orket eg ikke lenger å leve det stusslige hundeøse livet mer.Men denne gangen kjøpte jeg en liten hund, og gjorde grundig research om rasen(e) på forhånd angående gemytt, helse osv. Nå jeg hatt den hunden i to år, og det har ikke vært annet enn en eneste lykkerus fylt av kos, tull og tøys og glede.Hunden er bare verdens søteste (jeg kan bare ikke fatte og begripe at et levende vesen faktisk kan være så søtt! Fins det ikke regler mot slikt?? Det må jo være forbudt å være så søt, folk kan jo klikke fullstendig av det!! ).Den er hjemme når vi er på jobb/skole, og ellers kan den fint være med meg på jobb.Er snill mot alle, alltid glad, alltid kosete, alltid leken. Turene den trenger er ikke noe stress i det hele tatt, det er stort sett bare deilig å komme seg ut. Og så blir turene mye morsommere enn nr man går alene.Til og med valpetiden syntes jeg var fin. Det ble jo noe stress akkurat med å få den stueren og sånt, men det var egentlig bare a piece of cake og ble grundig oppveid av hvor morsomt det er med valp. Jeg har ikke angret ett sekund på den hunden. Anonymous poster hash: d3966...10d

Wow. Her svever vi virkelig på en rosa sky. Og sikker på at alle andre synes den bikkja er så fin at du bare mååå ha den med på jobb osv?

 

Anonymous poster hash: ffbd6...bdf

 

 

Jeg sitter bare alene inne på et kontor, så kollegene plages ikke så veldig av hunden.

Noen ganger kommer de og banker på og spør om å få hilse på den eller lufte den litt for meg.

 

Anonymous poster hash: d3966...10d