Læreryrket har blitt et rent slit

[Anonym bruker]

Jeg er i permisjon, men har bestemt meg for at jeg ikke kan jobbe som lærer når jeg starter på igjen. Det er alt for krevende, og spesielt kontaktlærerbiten drev meg til kanten av sammenbrudd. Altfor mye jobb til altfor lite lønn, og en følelse av å aldri strekke helt til, og ikke kunne legge jobben fra seg, er uforenlig med å være trebarnsmor. Bare i løpet av de siste 15 årene, da jeg startet i yrket, har jeg merket en forandring. En lærer får aldri fred lenger. Skoledagen er hektisk, elevene krever mye, foreldrene krever like mye også, oppgaver fra myndigheter blir tredd nedover huet på oss.

Jeg kommer til å snakke med sjefen, og forklare hvor dårlig jeg takler lærerjobben for tiden. Jeg kan gjerne jobbe som assistent i skolen i noen år. Evt. ren faglærer. Ellers skal jeg se meg om etter andre jobber i kommunen som jeg kan søke om overflytting til.

Jeg har mistet helt troen på læreryrket. Undervisning, hva er det!? Nå burde en lærer være utdannet psykolog, veileder, helsesøster, sekretær, sikkerhetsvakt, dataingeniør, fredsmegler, PR-konsulent og underholder. Jeg er overbevist om at 80% av landets lærere lever i et evig personlig visshet om at de må bare late som om de takler det.

 

Anonymous poster hash: 5e654...719

[Anonym bruker]

Jeg tror du har rett. Veldig synd. 

Anonymous poster hash: 42bd8...938

[Anonym bruker]

Skriver under! Føler det på akkurat samme måte og er i samme situasjon som deg. Er så trist at jeg føler det slik, da jeg virkelig elsker å undervise! Men å selve undervisningen og den gode kontakten mellom lærer og elev kommer helt i siste rekke. Folk skulle bare visst hvordan det stod til i skolen der deres barn befinner seg.

 

Anonymous poster hash: 9cba5...8cc

[Anonym bruker]

Jeg er enig med deg. Den eneste grunnen til at jeg fremdeles er i yrket er ironisk nok fordi jeg ikke har hatt overskudd til å være aktiv nok med jobbsøkingen. Det øyeblikket jeg finner noe bedre er jeg gone.

 

Har jobbet i ungdomsskolen i seks år. Dette året jobber jeg bare 80% og er ikke kontaktlærer, men det er nok å gjøre allikevel. Føler jeg jobber fullt NÅ, men til mye mindre lønn.

 

Har jobbet med mye annet tidligere, så har godt grunnlag til å uttale meg. Og jeg mener helt ærlig at læreryrket er det tøffeste jeg har vært i noen gang.

 

Anonymous poster hash: 981fb...75a

[Anonym bruker]

De fleste yrker kommer med utfordringer, men det er jo ikke noe i veien for at du finner deg en annen jobb.

 

Anonymous poster hash: 13ee6...fb2

[Anonym bruker]

Jeg er i permisjon, men har bestemt meg for at jeg ikke kan jobbe som lærer når jeg starter på igjen. Det er alt for krevende, og spesielt kontaktlærerbiten drev meg til kanten av sammenbrudd. Altfor mye jobb til altfor lite lønn, og en følelse av å aldri strekke helt til, og ikke kunne legge jobben fra seg, er uforenlig med å være trebarnsmor. Bare i løpet av de siste 15 årene, da jeg startet i yrket, har jeg merket en forandring. En lærer får aldri fred lenger. Skoledagen er hektisk, elevene krever mye, foreldrene krever like mye også, oppgaver fra myndigheter blir tredd nedover huet på oss.

Jeg kommer til å snakke med sjefen, og forklare hvor dårlig jeg takler lærerjobben for tiden. Jeg kan gjerne jobbe som assistent i skolen i noen år. Evt. ren faglærer. Ellers skal jeg se meg om etter andre jobber i kommunen som jeg kan søke om overflytting til.

Jeg har mistet helt troen på læreryrket. Undervisning, hva er det!? Nå burde en lærer være utdannet psykolog, veileder, helsesøster, sekretær, sikkerhetsvakt, dataingeniør, fredsmegler, PR-konsulent og underholder. Jeg er overbevist om at 80% av landets lærere lever i et evig personlig visshet om at de må bare late som om de takler det.

 

Anonymous poster hash: 5e654...719

Dette kunne jeg selv ha skrevet...har jobbet omtrent like lenge som deg. Jeg orket rett og slett ikke være kontaktlærer lenger, så dette skoleåret jobber jeg som spes.ped-lærer. Underviser også fremmedspråklige elever. Har enten en og en elev eller små grupper. Selv om dette selvfølgelig også er mye jobb, så er hverdagen betydelig roligere. Men, må innrømme at jeg ikke ser meg selv som lærer resten av mitt yrkesliv... Synd, for jeg elsker jobben min...gjør virkelig det. Jeg er forresten også trebarnsmor.

 

Anonymous poster hash: 61b20...207

[Anonym bruker]

Trist lesning for en som har planer om å ta PPU for å bli norsklærer (har bachelor i Nordisk språk og litteratur)... 😁

Bør nok revurdere, hører bare at læreryrket er drittjobb.

Av de lærerne jeg kjenner sier de fleste at det største problemet er sure, kravstore foreldre. Merker det på foreldremøtene i klassen til sønnen min og, mange foreldre har en nesten aggressiv innstilling, virker som om det største målet er å finne noe å "ta" læreren og/eller skolen på.

 

Anonymous poster hash: 14c37...7cc

[Anonym bruker]

Trist lesning for en som har planer om å ta PPU for å bli norsklærer (har bachelor i Nordisk språk og litteratur)...

Bør nok revurdere, hører bare at læreryrket er drittjobb.

Av de lærerne jeg kjenner sier de fleste at det største problemet er sure, kravstore foreldre. Merker det på foreldremøtene i klassen til sønnen min og, mange foreldre har en nesten aggressiv innstilling, virker som om det største målet er å finne noe å "ta" læreren og/eller skolen på.Anonymous poster hash: 14c37...7cc

Jeg er også lærer, i vgs. Ja, det er travelt, man slår seg på i august og av i juni. Det er kvelds- og helgearbeid.

 

Men jeg elsker fortsatt yrket, elsker å være med elevene, forbered undervisning, ha undervisning, få elever interessert i mine fag. Jeg liker det kollegiale, jeg liker utviklingsarbeidet osv.

 

Foreldrene jeg har vært borti er stort sett positive, elevene likeså.

 

Anonymous poster hash: 0e6c8...68f

[Anonym bruker]

Arbeidslivet er blitt tøffere for alle, inkludert lærerne. Tror ikke det er spesielt for lærerne at det er vanskelig å kombinere jobben med småbarn. Det er likt overalt. Jeg har jobbet i mange år og ser stor forskjell. Nå deler de ut telefoner og Peer slik at du kan jobbe når barna er syke, på fritiden og kvelder. Klarer du ikke presset er det kø utenfor. Aldri fri.

 

Anonymous poster hash: 4fa46...303

[Anonym bruker]

Jeg utdanner meg til å bli lærer nå, men jeg har bare ett barn, som vil være 11 år når jeg forhåpentligvis er ute i jobb. Hva ligger grunnlønnen på for en adjunkt med tilleggsutdanning i ungdomsskolen?

 

Ser at kontaktlærer muligens ikke er jobben for meg :/ Har tidligere drevet eget firma med lange arbeidstider, jobb som måtte tas med hjem osv. Var mye kundekontakt med den jobben også, kravstore kunder sådan. Jobbet seks dager i uka, ti timer om dagen og to-tre timer hjemme de seks dagene, hadde lite ferie også for å få mer lønn. Hadde 1. og 2. juledag fri og en uke på sommeren, ellers ingen ferie. Er jeg godt rustet for en lærerjobb med den erfaringen, eller blir det enda mer enn det igjen?

 

Anonymous poster hash: 20f00...131

[Anonym bruker]

HI her. Det er faktisk overraskende å høre flere tenker som meg. Selv om jeg lenge har vært overbevist om at det er sånn, snakkes det ikke så mye i kollegiet/blant bekjente om hvor mye vi sliter i yrket. Mulig det er en stolthet der, læreryrket er jo et kall for mange (eller yrket slik som vi så våre lærere - trygge kunnskapsrike respekterte mennesker), og det er et stort nederlag å innse at vi er blitt nedgradert til servicearbeidere for barn/ungdommer og deres foreldre som tror verden skal skal tjene deres behov (satt på spissen).

Det som ofte skjer på min arbeidsplass, er at kolleger blir sykemeldt. Uten noen konkret sykdom. De er bare utslitte og demotiverte. Jeg ble det selv også. På grunn av et foreldremøte der jeg og kollegaen min ble anklaget for å drive tulle-undervisning. Disse foreldrene var helt klart i angrepsposisjon, og så ingen problem med å ta opp dette på et åpent møte. Heldigvis fikk vi støtte dra mange andre foreldre, pluss rektor som visste nøyaktig hvor krevende denne klassen var (spesielt barna av de klagende foreldrene). Det er sånn læreryrket har blitt, vi er offer for meninger og innfall fra alle hold. Dette er ikke et yrke man vil oppleve mestring i. Dessverre for dere som skal begi dere ut på det :-(

 

Anonymous poster hash: 5e654...719

[Anonym bruker]

Hos oss er problemet dårlig ledelse, altfor store klasser (alt over 20 burde vært forbudt mener jeg - det er for mange til at man kan følge dem opp på en GOD måte, med mindre man bare har englebarn uten en eneste diagnose, og det har jeg aldri opplevd!), for små klasserom, mangel på klasserom og ingen assistenter. Men sure foreldre som i fullt alvor mener at de burde få bestemme barnets karakterer dukker jo også opp med jevne mellomrom. Det er helt utrolig provoserende at foreldre anser seg som bedre skikket til faglig vurdering enn meg. Jeg har heldigvis ikke opplevd så mange av dem, men har hatt flere kolleger som valgte å slutte på grunn av at de ble drittlei av å måtte forsvare seg hele tiden. Hvem står vel oppe i trynet på en bilmekaniker og roper at diagnostiseringen hans er feil og at bremseskivene slett ikke trengs å byttes?

 

Anonymous poster hash: 981fb...75a

[Anonym bruker]

Men hi; dette skjer for mange yrkesgrupper. Det er sikkert lurt å skifte beite, men folk sliter seg ut overalt. Tror heller det handler om at arbeidslivet er blitt hardere for alle. Det er litt naivt å tro at alt løser seg med å skifte jobb.

Men jeg synes absolutt du skal skifte beite. Hvorfor synes alle det er så trist når lærere skifter beite? Hører aldri at det er trist når en ingeniør blir sykepleier. Da er det flott. Har selv en mann som etter mange år som lærer skiftet jobb. Nå trives han godt, men stresse like mye som før. Men alle har godt av å skifte i blant.

 

Skift jobb, kos deg! Det er ikke trist i det hele tatt! Så kan kanskje jeg bli lærer!

 

Anonymous poster hash: 4fa46...303

[Anonym bruker]

Jeg utdanner meg til å bli lærer nå, men jeg har bare ett barn, som vil være 11 år når jeg forhåpentligvis er ute i jobb. Hva ligger grunnlønnen på for en adjunkt med tilleggsutdanning i ungdomsskolen?

 

Ser at kontaktlærer muligens ikke er jobben for meg :/ Har tidligere drevet eget firma med lange arbeidstider, jobb som måtte tas med hjem osv. Var mye kundekontakt med den jobben også, kravstore kunder sådan. Jobbet seks dager i uka, ti timer om dagen og to-tre timer hjemme de seks dagene, hadde lite ferie også for å få mer lønn. Hadde 1. og 2. juledag fri og en uke på sommeren, ellers ingen ferie. Er jeg godt rustet for en lærerjobb med den erfaringen, eller blir det enda mer enn det igjen?

 

Anonymous poster hash: 20f00...131

Jeg tror ikke du vil se på arbeidspresset som utfordring. Det blir annerledes at du møter ungdommer som kommer med hele livet sitt inn i klasserommet og da er det viktig å huske at man bare får gjort så og så mye.

 

Jeg er enig med hun over at arbeidslivet wr blitt tøffere over alt. I det offentlige er det store krav til effektivisering og forventinger fra omverdenen at man skal trylle. Det gir en følelse av lite kontroll over arbeidssituasjonen og mye stress. Det er sikkert sånn i det private også, men der har man ofte mer kontroll på arbeidsmengden som kommer inn. Blir det for mye slik at det går ut over kvaliteten, så tar man ofte ikke inn flere arbeidsoppgaver. I det offentlige er det sjeldent det tas bort arbeidsoppgaver når man blir pålagt nye. Man må bare effektivisere som det så fint heter.

 

Jeg hører likevel av flere lærere at de syns det er ok og morsomt. Høyt arbeidspress, men jeg får inntrykk av at det ikke er værre enn feks sykehus, nav/barnevern o.l.

 

 

Anonymous poster hash: 0584e...9ea

[Anonym bruker]

Er på mange måter enig med deg HI. Jeg jobber på ungdomstrinnet, har vært lærer i åtte år, kontaktlærer i seks av disse. For øyeblikket underviser jeg i tre ulike klasser, der én av klassene har 31 elever, en annen 29. Jeg er kontaktlærer til 15 elever, flere med tunge diagnoser eller traumer bak seg.

 

Jeg elsker undervisningen, det å se lyspæra over hodet på elevene mine når de FORSTÅR og mestrer. Smilene når de har gjort sitt beste, og er fornøyde med innsatsen sin.

 

Jeg elsker å bli kjent med elevene mine gjennom tre år sammen, og se hvordan de utvikler seg fra barnslige 13-åringer til "voksne" 16-åringer.

 

Det som sliter meg ut er det å være kontaktlærer, og å takle kravstore foreldre. Å alltid skulle være tilgjengelig for både elever og foreldre. Å få telefoner og tekstmeldinger (og til og med meldinger på Messenger fra foreldre som jeg absolutt ikke er venner med på Facebook) om noe hele tiden. "Kan Per få lengre tid på innleveringen sin, da vi drar til hytta i helga, og Per ikke har tid til å jobbe med innleveringen da". "Jens har ikke orket å lese til prøven, han var trett etter fotballturnering. Kan han ta prøven neste uke?"

 

Jeg er lei av å skulle snakke med og rapportere til barnevern, PPT, BUP og andre, for så å bli skjelt ut på telefonen eller ansikt til ansikt av foreldre fordi jeg gjør for lite for barna deres, eller fordi jeg blander

meg for mye i hva som skjer hjemme (omsorgssvikt).

 

Jeg er lei av at JEG får skylden når elevene gjør det dårlig på prøver og oppgaver, samtidig som det aldri er min "feil" når de gjør det bra.

 

Jeg er lei av å lese/høre/bli fortalt av hvem som helst kunne gjort jobben min, og at jeg har alt for mye fri.

 

 

Anonymous poster hash: d243b...9cc

[Anonym bruker]

Slike lærere som mange av dere ønsker vi ikke i skolesystemet. Finn dere en annen jobb. Det er mange nok som ønsker seg faste stillinger i det yrket der, med en helt annen holdning. En skam for samfunnet, det er det dere er!

 

Anonymous poster hash: 47cac...922

[Anonym bruker]

Slike lærere som mange av dere ønsker vi ikke i skolesystemet. Finn dere en annen jobb. Det er mange nok som ønsker seg faste stillinger i det yrket der, med en helt annen holdning. En skam for samfunnet, det er det dere er!Anonymous poster hash: 47cac...922

Jeg er en skam for samfunnet? Fordi jeg ikke liker å bli utskjelt fordi jeg bare gjør jobben min? Fordi jeg, som jeg er pliktig til, melder bekymring til barnevernet når en elev går i de samme uvaskede klærne uke etter uke, aldri vasker hår eller pusser tenner, og foreldrene ikke gidder å bry seg når jeg tar det opp med dem, gang på gang? Da har jeg altså ikke LOV til å bli lei meg (og gråte) når jeg til utskjelt på det GROVESTE både på telefonen og foran BARNET det gjelder?

 

Tror du skal prøve deg som lærer før du uttaler deg mer.

 

Anonymous poster hash: d243b...9cc

[Anonym bruker]

Slike lærere som mange av dere ønsker vi ikke i skolesystemet. Finn dere en annen jobb. Det er mange nok som ønsker seg faste stillinger i det yrket der, med en helt annen holdning. En skam for samfunnet, det er det dere er!

 

Anonymous poster hash: 47cac...922

Jeg er ikke lærer og er helt uenig med deg! Tror desverre det er mangen av de virkelig gode lærerene som nå finner seg nye yrker. Lærere som bryr seg om elevene, er faglige og pliktoppfyllende, de sliter seg nå ut med alle krav som blir stilt! De som sluntrer unna, og driter i hvordan elevene har det, hvem som får bank hjemme og hvem son blir mobbet, de blir.... Er ikke de som blir utslitt av å yte 140% år ut og år inn...

 

Anonymous poster hash: a7d52...263

[Anonym bruker]

Jeg er visst enda en som kunne vært hi.. Er i starten på 40-åra og tenker at det er på tide å skifte beite mens jeg kan.. Har jobbet som lærer siden jeg var nyutdannet for 17 år siden, bare avbrutt av tre sv.skapspermisjoner. Det blir verre og verre. Grunnene er skrevet av dere over her, så lister dem ikke opp enda en gang. Og det er sant at det ofte er de gode som slutter. Om man evner å "drite" i elevene og legger ned arbeidet når klokka er der er det sikkert greit. Sommerukene er gull, og det er garantert den som sikrer at mange faktisk holder. Når så mange slutter, på tross av disse pustepausene (som faktisk ofte blir brukt til å komme seg ajour), sier det litt om de andre ukene... Utrolig synd, for jobben kunne virkelig vært verdens beste! Praksissjokket er kjempestort etter endt utdanning, og kravene fra alle kanter umenneskelige! På min skole har tre av fem nyutdannede nyansatte sluttet på to år. Ingen av dem er i skoleverket nå.

 

Anonymous poster hash: 5f49d...e5d

[Anonym bruker]

Slike lærere som mange av dere ønsker vi ikke i skolesystemet. Finn dere en annen jobb. Det er mange nok som ønsker seg faste stillinger i det yrket der, med en helt annen holdning. En skam for samfunnet, det er det dere er!

 

Anonymous poster hash: 47cac...922

Kan jo bare gjette på hvilken type forelder du er...............

 

Anonymous poster hash: aa0e0...2b7

[Anonym bruker]

Er og lærer og kjenner på mykje av det samme, det er krav på alle kantar heile tida, og ein vil så gjerne gjere det beste for absolutt alle!

Har og jobba ca femten år og ser ei negativ utvikling på både tid og ansvar, samt mangel på fridom i arbeidet, som einhadde meir av før. Læreplanene er og i overkant store og tidvis meiningslause?

 

Samtidig så har alle andre, inkludert politikarar og foreldre, ei betre løysing for oss på alt. Stort sett basert på meiningar basert på eigne erfaringar. Syns den biten er ganske tøff, når ein heile tida må begrunna vala sine i tillegg. Tar mykje tid, som ein helst vil bruka til beste for elevane, ikkje for å ha ryggen fri til ei kvar tid.

 

Men elevar og gode kollegaer hjelper veldig, for det er dei som gjer det kjekt og motiverande Strevar med å sjå at eg kan klara full jobb med dette i 25 år til..men det er jo dette eg kan og liker å jobba med. Så får berre halda ut så lenge eg klarer. Kor lenge det no måtte bli..

 

Anonymous poster hash: e6cc9...f8c

[Mpus]

Er ikke lærer men vil benytte anledningen til å takke alle de flinke lærene der ute som står på for barna. Jeg har selv jobbet på skole tidligere og har full forståelse for at man kan bli utslitt og utbrent av det.

 

Takk til de flotte, engasjerte og omsorgsfulle lærere og ansatte på mine barns skole. Jeg setter umåtelig stor pris på jobben dere gjør.

 

Gode og dårlige lærere er det alle steder. Ikke skrem bort de gode av dem med utidig kritikk og overdrevne forventninger slik jeg har sett noen foreldre gjøre. Vi vil beholde dere 😊

[Anonym bruker]

Når jeg ser på hvem som nå velger å bli lærer av de jeg gikk skole med, og som jeg fortsatt har kontakt med, så blir jeg forundret over at de valgte læreryrket. Tre av de er nå så lei at de kun ser det negative med yrket. ...flott å tenke på at slike skal undervise våre barn.. Når man tenker på læreryrket som slit så har man ikke noe som lærer å gjøre! Da må du finne deg en annen jobb.

 

Bortsett fra to stykker, var Ikke en av de skoleflinke, og deres holdninger den dag i dag er ikke forenelig med yrket. De klager over dårlig lønn og blir sykmeldte over en lav sko. Norsklæreren til eldste har så mange skrivefeil at man kan lure på om hun tok lærerutdanningen via brevkurs.. Likevel så blir de forundret over arbeidsmengden jeg har i mitt yrke som sykepleier og hvor lite negativ jeg er til den når sånne ting diskuteres. Ja, det er fysisk og psykisk slitsomt, det er overtid og ukurante arbeidstider, men jeg elsker jobben min.

 

De av lærerne jeg har snakka om lønn med, innrømmer de i forhold til meg er utrolig godt betalt i forhold! Og de kutt vi har hatt de siste tiårene innen helse og omsorg, kan ikke sammenlignes opp mot forholdene lærerne har. To av mine venninner som er lærere er enige i meg der. De har jobba innen skolen i 11 og 12 år, og kjenner seg ikke igjen i svartmalingen mange gjør av yrket som lærer. Det henger nok sammen med at deres holdninger og syn på ting er annerledes enn mange andres.

 

Så de av lærerne som ikke takler jobben, må gjerne slutte! Få inn noen med et ønske om å undervise, og som ser muligheter istedet for begrensninger! Dere som er flinke må fortsette å stå på.

 

Anonymous poster hash: 6149e...28c

[Anonym bruker]

Er så enig med deg, HI. Elsker jobben min, men er så sliten av stresset, presset og all den negative omtalen i media.

 

Gleden av å stå i klasserommet, møte med elevene of mine fantastiske kollegaer holder meg i yrket.

 

Anonymous poster hash: af9cc...adb

[Anonym bruker]

All ære til lærere altså!

Men likevel; tror dere virkelig at dere og deres yrkesgruppe er så spesielle?

Press og stress finnes i alle yrkesgrupper. Det å få kritikk i jobben fra utenforstående er blitt mer og mer normalt. Mulig at lærere var beskyttet og mer "opphøyet" tidligere, men slike er det altså ikke lenger.

Det er bare å se på alle innleggene her inne som kritiserer alt fra NAV-ansatte, politi, parkerigsvakter, barnevernsansatte, sosionomer i kommunen osv. Tror du virkelig ikke bilmekanikeren har fått kritikk for jobben de har gjort før? Selvfølgelig har de det, mange klager både på jobben som er gjort og på evt det som ikke er gjort, at regningen er for høy, at de har brukt for lang tid, at de har gjort noe annet enn det bileier mente skulle gjøres etc. Det hjelper ikke om bileier mener det er cluchen som er gåen hvis bilmekanikeren mener hele girkassa må byttes......

Og tror du virkelig ikke renholderen i kommunen har fått både kritikk for jobben som gjøres, at det ikke er godt nok, at det ikke blir gjort raskt nok osv? Hva med parkerigsvaktene - er det liksom greit å rope ette ren vakt som har gitt deg en bot du mener er urettmessig?. Hva med pleiere som jobber med demente på sykehjem - hvor mange får ikke høre at de bare må tåle slag, kommentarer, krypinn i rompa etc, for sånn er det jo bare å jobbe med demente........

 

Jeg kunne gitt masse eksempler. Hensikten er bare vise at det finnes flust av grupper som opplever masse utfordringer som ikke nødvendigvis er i henhold til stillingsinstruksen.... Lærere er ikke så spesielle - arbeidslivet har blitt hardere for veldig mange.

 

Anonymous poster hash: 33db4...623