Tanke tråd

[Liljeduft]

Xenon er da x'en lenge leve autokorrektur hehe

[Hannepålandet]

Par dager dpo og jeg har allerede begynnt å kjenne etter. Vondt her, vondt der. Stikker her kiler der. Dette er det værste med hele greiene.

[Utålmodigemeg]

Par dager dpo og jeg har allerede begynnt å kjenne etter. Vondt her, vondt der. Stikker her kiler der. Dette er det værste med hele greiene.

Ja man blir lettere skrullete :-P

[Frosken8]

Hei!

 

vi har akkurat gått inn i pp 8. IKM uke 51.

 

Jeg har ikke vært hos lege enda, vi bestemte oss for å slutte med prevensjon i februar i år, og den klassiske "se hva som skjer" greia. Men vi ble også enige om at hvis det går et år så skal vi oppsøke lege og sjekke om alt er som det skal.  Nå merker jeg hvor mye jeg vil dette, og hvor stor skuffelsen blir hver måned, så jeg tenker å bestille en legetime over nyttår.

 

Jeg er veldig redd for at det er noe galt, og jeg "gru-gleder" meg til å sette i gang denne prosessen for ordentlig. Jeg er redd jeg ikke skal takle denne skuffelsen måned etter måned, og jeg merker at jeg lett blir depereminert og trist.

Hvorfor kan det ikke bare funke??

 

Utrolig spennende, frustrerende og omfattende prosess for hode og kropp dette her.  Men så vil nok alt være verdt det den dagen det er en positiv test å se

[Anonym bruker]

Jeg hører ikke til her, men ønsker å komme med en liten solskinnshistorie som kanskje hjelper noen til å holde motet oppe! :-) 

Vi forsøkte i rundt et år, ingenting skjedde. Måned etter måned kom mensen akkurat på tidspunktet sitt, jeg brukte EL-tester, drakk ingen alkohol, snuser/røyker ikke, er frisk, sprek og ung.. Men absolutt ingenting skjedde. Det var så frustrerende når vi endelig hadde alt klart og virkelig ville starte familieeventyret. Til slutt bestilte vi time til full utredning på privatklinikk ettersom det hadde gått et år. Siste måneden før utredningen skulle starte tok jeg høyeste dose av wild yam (som et siste nå-har-jeg-forsøkt-alt!!), men orket ikke styre så mye med verken ofte samleie eller EL-tester. De andre månedene har EL vært på nøyaktig samme tid hver eneste måned, det samme med mens. Så jeg orket ikke starte EL-testingen noen dager før forventet EL slik som tidligere, og tok bare en EL-test akkurat den dagen jeg har fått EL de andre månendene. Denne var negativ! Og de neste dagene fortsatte jeg å teste for å se om den kom sent akkurat denne månenden.. Det gjorde den ikke, fikk aldri postitive EL-tester, og tenkte at jaja denne måneden orket vi ikke prøve noe siden vi likevel hadde en dato for utredning så at EL ikke kom fikk bare være. 

Utredning skulle starte samme dag som IKM, med diverse blodprøver etc. I de 2-3 ukene før IKM var formen elendig, influensafølelse i kroppen, glovarm, sov omtrent ikke, irritabel og generelt følte meg elendig. Så våknet jeg en uke før IKM midt på natten med intens kvalme, og på dagtid var det ingenting som fristet å spise. Plutselig spurte samboer om jeg kanskje kunne være gravid siden hele meg var så rar? Men nei det var jeg iallefall IKKE siden jeg ikke hadde hatt EL engang! 

Vel, det endte med at jeg tok en test på ettermiddagsurin samme dag og den slo ut knallpositiv før jeg var ferdig å tisse! En uke før IKM! Jeg sa bare "denne er det noe feil med! Testene skal jo ikke vise noe strek før det har gått fem minutter!" Var jo ikke mulig at jeg var gravid nå som vi skulle på utredning.. Det ble noen tester til den uka før IKM, og alle ble veldig positive. Og min kommentar hver gang var "det er noe feil med testen!" 

På IKM satt vi med en digital test som viste "GRAVID 2-3", samme dag som utredning var satt opp! 
EL har kommet mye tidligere enn den skulle akkurat den ene måneden, og mot alle odds klaffet det altså. Det ble et veldig komplisert svangerskap, men jeg er nå i uke 23 og priser meg lykkelig for hver dag jeg er litt nærmere termin :-) 

Det ER mulig, ikke gi opp! Lykke til :-) 

Anonymous poster hash: 59621...846

[Hannepålandet]

Jeg kjenner at den positiviteten som er tilstede i starten av hver pp, blir kortere og kortere for hver gang. Jeg er 3dpo nå og allerede sikker på at det har gått til helsike. Fint at det funker for alle andre. Og jeg skal vel kanskje få eg barn til med tiden. Men den veien er så lang å gå. Og ikkeminst vond. Ja nå klager jeg virkelig her. Men er rævva å bli skuffa gang på gang på gang.

[Utålmodigemeg]

Enig!!! Dritt lei nå!!! Negativt prøverørs forsøk på oss nå. Rykk tilbake til start 😞

[Hannepålandet]

Utålmodige det var leit å høre...

[Lilletrille17]

Prøver å være positiv hver mnd, men som det nevnes av flere her.. Blir mer og mer vanskelig for hver eneste mnd. Noen dager tenker jeg at det bare ikke er meninga at vi skal få barn. Hadde aldri sett for meg at veien skulle bli så lang og vond, dette skulle bare bli fantastisk og uendelig glede.. Men nå er hvertfall utredning i gang, og prøver å overbevise meg selv med at oddsen er større for at vi til slutt lykkes (på den ene eller andre måten), enn at vi ender opp uten barn. Hjelpen er heldigvis (forhåpentligvis) på vei. Vi skal lykkes!!😊

[Liljeduft]

Utålmodigemeg; nei! Huff! så forferdelig trist! Må dere ta hele prosessen på nytt, eller har dere egg på frys..? Klem!

[Utålmodigemeg]

Utålmodigemeg; nei! Huff! så forferdelig trist! Må dere ta hele prosessen på nytt, eller har dere egg på frys..? Klem!

Vi har heldigvis ett egg på frys. Så det blir januar innsett.

[Liljeduft]

Da får vi krysse fingrene for at det blir gullegget!