Hadde du vært ok med at datteren din datet en muslim?

[MammantilNurket]

Bare så det er sagt ... jeg hadde heller ikke likt om min sønn var sammen med noen som var religiøs.

[Anonym bruker]

Min kusine hadde mange muslimske venner da hun bodde i Frankrike. Ble oppvartet og passet på som prinsesser av disse. Guidet tur og lunsj i Paris.....Overnattet (!!!!!!) til disse til og med. Og ikke antydning til at det skulle være "noe mer"..

 

Jeg har bodd i Spania selv i "Hine hårde dager",- og jeg ble introdusert for en gjeng,- jenter og gutter,- som alle var veldig trivelig. Men ut på byn, eller bare generelt ut på gata,- så var det ubehagelig og være blond, høys skandinav på slutten av ten- starten av 20 åa- Så mye roping, plystring og hoder som snudde seg.  Og alltid blir man sjekket opp, men ikke på en slik måte at man føler seg "vakker og attraktiv";- men rett og slett,- BILLIG! Var summa summarum MANGE fler gutter/menn jeg hadde slike NEGATIVT inntrykk av enn de jeg hadde godt inntrykk av,- men jeg går ikke rundt og sier at latinske menn er drittsekker og bare ute etter billig ligg. Jeg går heller ikke og tror at alle muslimske menn er som de vi møtte da jeg var og besøkte min kusine i Paris.

 

Når det kommer til forhold kan bygutt og landsens jente være stor nok avstand til at det bli kultursjokk. Tro dere meg Eller motsatt, store, åpne forskjeller som religion, politikk eller hobbyer, som man vet/ser når man blir sammen, kan det faktisk være enklere og komme over,- fordi man er så klar over at det KAN bli et problem og man jobber med dette fra dag en.

 

At to ulike religioner kan "møtes" er selvfølgelig mulig,- men da bør ikke den ene bli "tvunget til på papiret" konvertere. Man har mange eksempler på at man kan være gift jøde og muslim, kristen og jøde, buddhist og ateist...osv osv,- og igjen, jeg tror det kan gå VELDIG fint, fodi man MÅ forholde seg til dette i starten av forholdet. Og andre ulikheter vil etter det bare bli bagateller..

 

Din niese MÅ ikke konvertere for og kunne gifte seg muslimsk,- om hun VELGER og gjøre det,- så er det jo hennes sak. At familien er "veldig religiøs" er derimot en veldig subjektiv sak i forhold til dere som nå står oppi det og er skeptiske til det hele.... Vi andre her vet jo ikke hva "veldig religiøs" er for dere. For og si det sånn.. Om hun "tvinges" til det, altså, vi kan ikke gifte oss hvis du ikke bli muslim, da synes jeg ikke noe om den saken. Og du kunne jo prøvd og komme i kontakt med noen som er gift med muslimsk mann som IKKE er det selv? Blant våre nye landsmenn finnes det helt sikkert eksempler (begge veier ) på slike ekteskap, men også etnisk norske (???) kvinner gift med muslimske menn.... Hør hva de mener om den saken...Kanskej få de til og snakke med både niesen og kjæresten?

Anonymous poster hash: 3b926...3d3

[Anonym bruker]

Altså, da jeg var på den alderen var min "jobb" å gjøre det motsatte av hva mine foreldre ønsket. Hadde jeg vært i din nieses situasjon og opplevd at foreldre/annen slekt var i mot meg, kunne jeg fint konvertert bare for å provosere foreldrene mine.

 

Poenget mitt er at hvis dere virkelig ikke vil risikere at hun konverterer må dere trå forsiktig, og ikke peise på med skrekkhistorier. Bruk mer tid på å bli kjent med gutten og familien hans. Vær støttende heller en støtende. På den måten er det enklere å få henne til å forstå deres bekymring.

 

Anonymous poster hash: 96c75...58d

[Iiiiik]

Jeg tror at jeg kommer til å være skeptisk uansett hvem mine barn inngår et seriøst forhold med. Det er viktig for meg at de ender opp i gode forhold, med mennesker som elsker dem, som respekterer dem og som gir dem mer glede enn utfordringer. Med en muslimsk mann til min datter, ville jeg nok vært på vakt overfor tegn på at han ville begrense henne. Fordommene mine ville nok gjort at jeg i større grad så etter det der enn i et forhold med en ikke-troende. Det ville nok vært tilfelle med en veldig kristen mann også. For mine barn ville svært religiøse partnere vært en utfordring uansett, siden de er vokst opp med ateisme. Det er slik at ekteskap mellom partnere med like verdier i større grad varer enn der ektefellene har svært ulike verdier.

 

Samtidig er min ambisjon å oppdra barn med god vurderingsevne og stor grad av autonomi. Jeg ønsker ikke å formidle at jeg vet bedre enn dem (selv om jeg ofte tenker det for meg selv). For min eldste ser jeg at jeg er en samtalepartner, en hun søker til når hun er usikker og som hun ønsker å drøfte med. Tenker at jeg har lyktes i å gjøre meg relevant for henne, og det å skulle forby eller formane ville ført til det stikk motsatte av det jeg ønsker. Med en muslimsk kjæreste ville jeg snakket om akkurat det samme som med en annen kjæreste. Hva er fint i forholdet? Hva gir han deg? Hva har dere felles? Hva annet enn utseende og tiltrekning finnes det i relasjonen? Hva liker dere å gjøre? Hvilke negative egenskaper har han? Hvordan tror du han vil være for deg på sikt? Ser du for deg barn med ham? Hvordan tror du han vil gi deg mulighet til å være deg selv? På hvilke måter kan han bidra til at du utvikler deg i den retningen du ønsker? Hva slags besteforeldre tror du hans foreldre kommer til å være?

[Anonym bruker]

Jeg er selv gift med en muslim, vi har vært gift i 14 år nå. Jeg måtte ikke konvetere til islam, noe jeg aldri hadde gjort siden jeg er kristen. Je har aldri blitt undertykt, behandlet respektløst eller blitt behandlet dårlig av han eller hans familie.

 

Men, det er heller ikke bare bare å gidte seg med en med en annen kultur (tenker da mer på kulturen en på religionen), Min mann er europeisk muslim, og har da stort sett samme verdi syn som "oss" nordmenn. Men, man er jo vokst opp med forskjellig kultur, og sånn er det bare. Beggeparter må være klar over det, og være villige til å tilpasse seg. Vi feirer f.eks både jul og Id (begge høytidene er jo fantastiske familie høytider, med fokus på glede, samhold, god mat og familie).

F. eks også når vi er i hans hjemland og får besøk av eldre slektninger, serverer jeg alltid kaffe og mat på god "kone måte" mens han snakker mer med dem. Når vi feirer jul hos mine foreldre er han med i kirken og på juletrefester.

 

Om de elsker hveandre, må de jo bare holde sammen uansett hva alle andre sier. Men, hun og han må være villig til å gi og ta begge to, ellers vil det aldri fungere i lengden...

 

Lykket il, uansett valg!

Anonymous poster hash: 82e04...988

[Anonym bruker]

Jeg har mye kunnskap om islam, og vet veldig godt at muslimer ikke er en homogen gruppe. Likevel må jeg nok innrømme at det ikke er sikkert at jeg ville klart å holde alle fordommer unna i en slik situasjon. Hadde han vært sekulær muslim hadde jeg nok ikke brydd meg stort, annet enn bekymring for kulturkollisjon (er selv gift med en mann fra et annet europeisk land, og vet at forskjellene ikke behøver å være så store før de byr på utfordringer). Hadde vært bekymret uansett dersom hun fant seg en veldig religiøs mann, muslim eller kristen eller hindu.

Anonymous poster hash: 6e89d...c5e

[Anonym bruker]

Nei.

 

Anonymous poster hash: 073e0...76d

[Anonym bruker]

Jeg ville ikke likt at noen av barna kom dragende på hjernevaskede partnere. Uavhengig av hvilken religion de tilhørte.

Anonymous poster hash: 400f3...9c1

[Anonym bruker]

 

 

Har langt fra lest alle svar i tråden i detalj, men det som skremmer meg, er at det ser ut til at "muslimer" oppfattes som én homogen gruppe.

 

Anonymous poster hash: 6afe4...777

Da har du kanskje valgt å ikke lese de som viser at de ikke mener det du hevder de mener...

 

Anonymous poster hash: 729a8...732

Mye mulig! Men jeg mener likevel det er viktig å huske på at muslimer langt fra er én homogen gruppe!

 

Anonymous poster hash: 6afe4...777

 

I denne sammenheng er muslimer en homogen gruppe da det er religionen som er hovedfokuset, og ikke personer, kultur ol. 

 

Anonymous poster hash: c2699...9e1

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært skeptisk - men det hadde jeg vært om han var fra en sterkt kristen familie også.

Veldig troende mennesker har ofte veldig sterke meninger om hvordan ting skal være i familien og barna oppdras. Såpass stive systemer, hvor der ikke er plass for kompromiss siden rett og galt er gitt på forhand, er ikke noe jeg ønsker at mine barn og eventuelle barnebarn skal sperres inne i.

Anonymous poster hash: 41bad...b0e

[Anonym bruker]

Hadde ikke likt det. Men hadde også kommet an på hvilket land han kom fra. Og det hadde også hatt noe og si om hvordan familien hans taklet det, om hun evt måtte konvertere etc. For 10 år siden hadde jeg sagt at det ikke hadde gjort meg noe, men egen erfaring har dessverre endret mitt syn.

Anonymous poster hash: 98489...f69

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Har langt fra lest alle svar i tråden i detalj, men det som skremmer meg, er at det ser ut til at "muslimer" oppfattes som én homogen gruppe.

 

Anonymous poster hash: 6afe4...777

Da har du kanskje valgt å ikke lese de som viser at de ikke mener det du hevder de mener...

 

Anonymous poster hash: 729a8...732

Mye mulig! Men jeg mener likevel det er viktig å huske på at muslimer langt fra er én homogen gruppe!

 

Anonymous poster hash: 6afe4...777

I denne sammenheng er muslimer en homogen gruppe da det er religionen som er hovedfokuset, og ikke personer, kultur ol.

 

Anonymous poster hash: c2699...9e1

Nei, helt feil! Det blir akkurat det samme som om alle kristne er én homogen gruppe, alle jøder, alle buddhister, alle hinduer, osv, osv. Gjør du det, også?

 

Anonymous poster hash: 6afe4...777

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Har langt fra lest alle svar i tråden i detalj, men det som skremmer meg, er at det ser ut til at "muslimer" oppfattes som én homogen gruppe.

 

Anonymous poster hash: 6afe4...777

Da har du kanskje valgt å ikke lese de som viser at de ikke mener det du hevder de mener...

 

Anonymous poster hash: 729a8...732

Mye mulig! Men jeg mener likevel det er viktig å huske på at muslimer langt fra er én homogen gruppe!

 

Anonymous poster hash: 6afe4...777

I denne sammenheng er muslimer en homogen gruppe da det er religionen som er hovedfokuset, og ikke personer, kultur ol.

 

Anonymous poster hash: c2699...9e1

Feil,muslimer er ikke homogen gruppe og de aller fleste er påvirket av sin egen kultur. Du har lite til felles med en kristen fra afrika. For de også kapper av klitoris til jenter dessverre.

 

 

Anonymous poster hash: 8a3cc...794

[Anonym bruker]

Jeg hadde nektet henne det faktisk

 

Anonymous poster hash: 98df4...bc9

[Anonym bruker]

At noen lever livet etter eventyrbøker er idioti, og ser på det som tilbakestående. Beklager, men jeg klarer ikke gjøre annet enn å se på de som mindre beleste og intelligente. Jeg hadde nektet min datter. Har vokst opp med asylmottak og opplevd kulturer på nært hold, ikke positivt..

 

Anonymous poster hash: 1012c...83d

[Iiiiik]

Jeg hadde nektet henne det faktisk Anonymous poster hash: 98df4...bc9

Hvordan skulle du gjort det i praksis med en 20-åring? Låse henne inne? Kaste nøkkelen?

[Anonym bruker]

Nei, selvsagt ikke. Har selv dessverre vært sammen med en muslim - han og hele familien hans var veldig "snille." Men bare når det gikk deres vei. Og de var konservative muslimer - og det var selvsagt det eneste rette. Jeg bodde faktisk en periode i et muslimsk land - før giftermålet vårt som heldigvis aldri ble noe av. De muslimene jeg ble kjent med har en skremmende tankegang - de har rett, altså muslimene, og alle andre ; kristne, ureligiøse ... tar feil. Ja, jeg følte de var "hjernevasket." Hjernevasket til å hate Vesten og alle som bor der. Jeg var et unntak fordi jeg skulle bli muslim. Noe jeg heldigvis aldri ble. Jeg tok til fornuft og dro hjem. Selv kommer jeg fra en kristen familie - og de religonene kan ikke sammenlignes selvsagt. Kristendommen i Norge er superliberal, vi tolerer det meste. Dessverre litt for mye. 

Anonymous poster hash: 8aa00...8af