Barnebursdag og foreldre som ikke svarer på invitasjon

[Anonym bruker]

Her svarer man kun om barnet ikke kan komme (står på alle invitasjoner), synes det er veldig greit å gjøre det på den måten.

Anonymous poster hash: 7a411...0a0

[Anonym bruker]

Det var jo litt morsomt at jeg er beregnet som sløv og ustrukturert, og ikke burde hatt 4 barn her, siden jeg oppga mine ærlige grunner for å ikke svare. Da jeg hadde to små var dette høyt prioritert. Nå når jeg har tre store så har de mye ansvar for dette selv. Det klarer de son regel helt fint. Barne våre er selvstendige og flinke, opptatt av skolearbeid og fritid, reflekterte og ansvarlige. Vi har mange jern i ilden, og bruker mye tid både i og utenfor hjemmet til div. Organiseringer. Både jeg og min mann har lederjobber, så det er ofte "overlapping" oss i mellom ifm reiser o.a. Det hender også at vi har andre boende her i perioder som skal holde styr på husholdningen, eller som er en del av den. Jeg har lite dårlig samvittighet, fordi vi har det svært godt, og oppdrar flinke og gode barn. Kommer ikke til å innføre dårlig samvittighet pga manglende svar til barnebursdag. Men takk for velmenende råd. Jeg var ikke trådstarter men Jeg lærte faktisk noe svært nyttig her i dag: ikke del ut din mening til folk du ikke vet noe om, og koble deg av dib!

Hvis du og din mann blir invitert på fest eller i bursdag....du svarer ikke da heller?

 

Virker som du har tatt på deg for mye...når du ikke klarer å følge opp de du har og vise normal folkeskikk deg om det.

 

 

 

Anonymous poster hash: c24c8...172

[Anonym bruker]

 

 

 

Ja, jeg er sløv. Jeg leser aldri hele invitasjonen, jeg bare plotter inn sted og tidspunkt i kalenderen + legger inn reminder to dager før om å huske gave/kort.

 

Som en del andre skriver, så er det ganske uvanlig å gi beskjed dersom barnet faktisk kan komme, så derfor tenker jeg ikke over det heller. Vi gir bare beskjed dersom barnet vårt ikke kan komme.

 

I motetning til hun andre med fire, har vi ganske god kontroll og gode systemer, men akkurat på det å skrive "ja, XX kommer" blir det nok ikke noen rutine siden det bare skjer ved sånn ca 1 av 50 intivitasjoner vi får.

 

Anonymous poster hash: 9d34a...1eb

Sist barnebursdag inviterte vi 20 barn. Skrev på invitasjonen at vi ønsket svar om barnet kommer eller ikke. 6 av 20 svarte. Av de 14 som ikke svarte var det 8 som kom og 6 som ikke kom. Hvordan tenker du at jeg skal gjette meg fram til hvor mye mat/papptallerkner/kake/is/godteposer osv osv osv jeg skal kjøpe inn?

 

 

Anonymous poster hash: fe795...714

Jeg svarer alltid om barna mine ikke kan komme (så sant jeg har fått invitasjonen, noen få ganger har den forsvunnet i sekken/barna har glemt å gi den til oss voksne).

 

Det er helt vanlig at noen ikke dukker opp, spesielt dersom det er snakk om noen som ikke er etnisk norske. Med fire barn har vi rimelig mye erfaring etter hvert med å arrangere barnebursdager (har vel hatt en 25 barnebursdager totalt selv og gudene må vite hvor mange hundre vi har sendt av gårde i), og det er faktisk ikke krise å ikke vite antall på forhånd. Vi luker bort de vi har fått erfaring med at som regel ikke kommer og dekker på til resten. Dersom enda flere ikke kommer tar vi bort fat og glass, om flere enn vi trodde kommer, tryller vi diskret fram flere. Det er da virkelig ikke noe å gjøre noe nummer ut av. Kjøp inn rikelig, så er det jo bare å bruke "restene" av fat/glass enten neste bursdag eller i voksenbesøket.

 

 

Anonymous poster hash: 9d34a...1eb

Det er akkurat det som er problemet. Vi må ta høyde for at alle kommer og kjøpe inn deretter. Vi har ikke god råd, og hadde vi sluppet å kjøpe inn mat, kaker osv. til de 6 som ikke kom så hadde vi ikke sittet igjen med masse til overs. Vi hadde også hatt bedre råd resten av måneden.

Du har helt sikkert tenkt å kaste deg over tastaturet og skrive at vi ikke skal invitere 20 barn hvis vi ikke har råd til det. Jo, vi har råd, men det betyr at vi må stramme inn på andre ting den mnd.

Hvorfor er det så vanskelig å lese invitasjonen og svare om barnet kommer eller ikke? Hva er det du vil oppnå ved å ignorere det?

 

 

 

Anonymous poster hash: fe795...714

[Anonym bruker]

Her er det vanlig å bare gi tilbakemld når en ikke kommer. Dette blir tatt opp på foreldremøter i barnehagen og skolen. Fau som ønsker det skal være litt samme regle slik at ikke noen blir sure eller oppgitt. Det var vist ett problem tidligere, derfor fau laget noen kjøreregler. Veldig greit for da får alle den samme informasjonen.

 

Jeg har oversett en og annen invitasjon der det står at de ønsker svar om barnet kommer eller ikke kommer. I en hektisk hverdag er jeg mest opptatt sv å få plottet dagen inn i kalenderen, slik at jeg har ovesett det. Og en invitasjon som kom 2 1/2 uke før bursdagen klarte jeg å sende ungen i bursdag en uke før. Jenta ble supe glad for å få besøk, for hun kjedet seg vist. Men fort gjort i en travel hverdag.

 

Anonymous poster hash: 72358...4ce

[Anonym bruker]

Jeg er helt enig med dem som sier at det er greit å vite hvem som kommer eller ei. Har vel litt å si for barnet og vel..? Om to eller seks kommer? Og ingen vil vel risikere at faktisk ingen kommer i bursdagen til barnet ditt, og barnets skuffelse da? I de tilfellene det skjer, tenker jeg foreldrene har svikta, og det vil jeg gjerne unngå. HI

 

Anonymous poster hash: debde...e69

[It's all about me]

Det er fullstendig likegyldig hva hver og en mener er best i forhold til å svare på invitasjoner.

Blir man invitert leser man alt og sier ifra hvis det bes om det, eller er stum hvis det bes om det.

Det kalles respekt og å lære barna å ikke bare tenke på seg selv.

Hva som er vanligst er uvesentlig da ikke alle er roboter som følger strømmen.

Klarer man ikke ofre noen sekunder på en invitasjon er det noe alvorlig feil med tidsbruken.

Endret 14. november 2015 av It's all about me!

[Anonym bruker]

 

 

 

 

Ja, jeg er sløv. Jeg leser aldri hele invitasjonen, jeg bare plotter inn sted og tidspunkt i kalenderen + legger inn reminder to dager før om å huske gave/kort.

 

Som en del andre skriver, så er det ganske uvanlig å gi beskjed dersom barnet faktisk kan komme, så derfor tenker jeg ikke over det heller. Vi gir bare beskjed dersom barnet vårt ikke kan komme.

 

I motetning til hun andre med fire, har vi ganske god kontroll og gode systemer, men akkurat på det å skrive "ja, XX kommer" blir det nok ikke noen rutine siden det bare skjer ved sånn ca 1 av 50 intivitasjoner vi får.

 

Anonymous poster hash: 9d34a...1eb

Sist barnebursdag inviterte vi 20 barn. Skrev på invitasjonen at vi ønsket svar om barnet kommer eller ikke. 6 av 20 svarte. Av de 14 som ikke svarte var det 8 som kom og 6 som ikke kom. Hvordan tenker du at jeg skal gjette meg fram til hvor mye mat/papptallerkner/kake/is/godteposer osv osv osv jeg skal kjøpe inn?

 

 

Anonymous poster hash: fe795...714

Jeg svarer alltid om barna mine ikke kan komme (så sant jeg har fått invitasjonen, noen få ganger har den forsvunnet i sekken/barna har glemt å gi den til oss voksne).

 

Det er helt vanlig at noen ikke dukker opp, spesielt dersom det er snakk om noen som ikke er etnisk norske. Med fire barn har vi rimelig mye erfaring etter hvert med å arrangere barnebursdager (har vel hatt en 25 barnebursdager totalt selv og gudene må vite hvor mange hundre vi har sendt av gårde i), og det er faktisk ikke krise å ikke vite antall på forhånd. Vi luker bort de vi har fått erfaring med at som regel ikke kommer og dekker på til resten. Dersom enda flere ikke kommer tar vi bort fat og glass, om flere enn vi trodde kommer, tryller vi diskret fram flere. Det er da virkelig ikke noe å gjøre noe nummer ut av. Kjøp inn rikelig, så er det jo bare å bruke "restene" av fat/glass enten neste bursdag eller i voksenbesøket.

 

 

Anonymous poster hash: 9d34a...1eb

Det er akkurat det som er problemet. Vi må ta høyde for at alle kommer og kjøpe inn deretter. Vi har ikke god råd, og hadde vi sluppet å kjøpe inn mat, kaker osv. til de 6 som ikke kom så hadde vi ikke sittet igjen med masse til overs. Vi hadde også hatt bedre råd resten av måneden.

Du har helt sikkert tenkt å kaste deg over tastaturet og skrive at vi ikke skal invitere 20 barn hvis vi ikke har råd til det. Jo, vi har råd, men det betyr at vi må stramme inn på andre ting den mnd.

Hvorfor er det så vanskelig å lese invitasjonen og svare om barnet kommer eller ikke? Hva er det du vil oppnå ved å ignorere det?

 

 

 

Anonymous poster hash: fe795...714

Jeg prøver ikke å oppnå noe som helst, jeg bare gjør det ikke. Ikke for å være vrang, men fordi invitasjonene ofte blir gitt når vi akkurat er kommet inn døren, er i gang med middag, flere må ha hjelp med lekser og en må mases på for å komme seg ut døren for å rekke trening. Det er hektisk og jeg er stresset og da sveiper jeg bare kjapt over etter tid og sted.

 

 

Anonymous poster hash: 9d34a...1eb

[Superdolly]

Jo, det er uhøflig å ikke svare. Men helt ærlig: Hvem har aldri glemt noe eller hatt en glipp i en travel hverdag?

 

Jeg svarer nesten alltid, uansett. Men jeg har også glemt å svare, og det har ikke vært av ond vilje. En gang fikk vi ikke innbydelsen, fordi barnet hadde fått den rett før de skulle gå ut av skoledøra. I stresset for å rekke bussen ble den lagt i lokket på sekken, og der ble den glemt. Jeg sjekker postmappa, og barnet husket ikke innbydelsen i lokket. Så den dukket ikke opp før uker senere, da jeg skulle tømme sekken for å vaske den.

 

En annen gang kom et av de andre barna med innbydelsen i det vi i full fart ryddet av bordet etter middagen og skulle på trening. Jeg rakk ikke å lese den, så jeg hengte den på oppslagstavla. Mens vi var på trening hadde et av de andre barna hengt en tegning utenpå innbydelsen, og der ble den nå glemt.

 

Sånne ting skjer. Klart det er kjipt, det har jeg full forståelse for. Og det er ikke sånn at folk gjør dette for å være vanskelige. Hadde jeg fått en purre-sms eller -telefon hadde jeg svart med en gang, og beklaget.

 

Og dere som sier at man har for mange barn og for dårlige rutiner hvis man glemmer å svare: Glemmer dere aldri noe? Har dere så stålkontroll at dere alltid husker absolutt alt?  

 

Jeg har gode rutiner, og jeg husker å svare. 99 % av gangene. Men det glipper av og til.

[Anonym bruker]

Det er svært uforskammet og frekt! særlig når du også purrer uten å få svar. Vanlig høflighet er faktisk å gi svar ganske umiddelbart etter at man har fått invitasjon. Jeg svarer alltid med en gang etter at jeg har sjekket kalenderne våre. Legger også bursdagen inn i kalenderen vår. Da husker vi å svare OG vi husker selve bursdagen.

 

Og den som lurte på hvorfor man har en ukes frist: Mange er sløve med å gi tilbakemelding OG noen av oss har en helse som gjør at vi må gjøre ting i god tid fordi vi aldri vet hvordan dagsformen er.

Anonymous poster hash: 9d34b...1a7